Forsiden

Høringssvar fra Koordinerende enhet i Ringerike kommune

Dato: 29.10.2020

Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

Høringsnotat

Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud

Samarbeid, samordning og barnekoordinator

30. juni 2020

Høringssvar fra Koordinerende enhet i Ringerike kommune 28.10.2020

Vi har kopiert teksten vi kommenterer.

S.42

6.3.4 Samarbeid mellom velferdstjenestene i enkeltsaker

«Departementene mener at det er barnet eller ungdommens behov som bør være avgjørende for om velferdstjenestene har plikt til å samarbeide. Enkelte velferdstjenester har i dag kun plikt til å samarbeide med andre velferdstjenester når dette vil bidra til å løse deres egne oppgaver. I noen av sektorlovene omfatter ikke samarbeidsplikten alle velferdstjenestene som det er aktuelt å samarbeide med. For eksempel har skolene bare plikt til å samarbeide med relevante kommunale velferdstjenester, og ikke fylkeskommunale og statlige velferdstjenester. For å styrke og harmonisere regelverket om samarbeid ønsker departementene å endre bestemmelsene slik at de omfatter samarbeid med alle velferdstjenester som gir tjenester til barn og unge»

Innspill: Dette er veldig bra og vi ser behovet i daglig praksis. Fint at dette presiseres!

S.65

8.3 Departementenes vurderinger og forslag

8.3.1 Innledning

«Det er godt dokumentert at det i praksis ofte er uklart hvem som skal koordinere og samordne oppfølgingen av tiltak for barn og unge med behov for sammensatte tjenester.»

«Departementene mener det bør lovfestes en tydelig samordningsplikt i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, helse- og omsorgstjenesteloven, sosialtjenesteloven, barnevernloven, krisesenterloven, familievernkontorloven og introduksjonsloven. Etter departementenes forslag skal samordningsplikten også omfatte andre velferdstjenester på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå, og private velferdstjenester som private barnehager og friskoler. Se nærmere om dette forslaget i punkt 8.3.2 under.

Kommunen har allerede i dag et ansvar for å sørge for at kommunale velferdstjenester samarbeider om oppfølgingen av barn og unge gjennom sitt overordnede ansvar for kommunale tjenester. En tydeliggjøring av kommunens ansvar gjennom å lovfeste en samordningsplikt, vil klargjøre dette ansvaret og bidra til at barn og unge som har behov for samordnede tjenester, mottar et bedre tjenestetilbud og får bedre oppfølging.»

Innspill: Dette er veldig bra og vi ser behovet i daglig praksis. Fint at dette presiseres!

S.90

9.2.3 Utdanningssektoren

«Av forarbeidene fremgår det at bestemmelsene ikke legger bindinger på hvordan samarbeidet skal gjennomføres, eller hvilke personer som skal samarbeide eller være koordinator. Det er presisert at skolen ikke har plikt til å utarbeide en individuell plan for elevene. Det fremgår videre at skolens plikt innebærer deltakelse i arbeidet, ikke en plikt til å lede eller koordinere. Bestemmelsene er likevel ikke til hinder for at ansatte i skolen har rollen som koordinator for individuell plan.»

Innspill: For oss er dette uklart og ikke logisk!

Vi synes det er uklart hvilken mulighet en kommune har til å, i enkelte tilfeller, å oppnevne en barnehage- eller skoleansatt til å inneha koordinatoransvaret etter helse- og omsorgs lovgivningen. Er styringsretten klar nok til at man kan bestemme i Ringerike kommune at ansatte i andre sektorer enn helse, kan bli pålagt koordinator oppgaver?

Når det står at: Bestemmelsene er likevel ikke til hinder for at ansatte i skolen har rollen som koordinator for individuell plan. Hva mener Departementene med denne setningen? Hvordan er det tenkt at en lærer kan være koordinator, men ikke ha ansvar for IP? Hvem skal da ha ansvaret for IPèn? En presisering her hadde vært veldig fint å få. Det ville hjulpet Koordinerende enhet i kommunen veldig!

S.116

12.2.6 Utvidelse av koordinatorordningen som del av Likeverdsreformen

Innspill:Vi ser det som en god utvikling at Barnekoordinator etableres som en rettighet.

S.117

«Forslaget til lovregulering skal styrke denne gruppens rettigheter. I samarbeid med familien skal koordinator avlaste og gjøre hverdagen enklere for familien og barnet. Koordinator skal sørge for koordinering av det samlede tjenestetilbudet, ha oversikt over og aktivt bidra til nødvendig oppfølging av familien og barnet, at det gis nødvendig informasjon om tjenestetilbudet, at familien og barnet får nødvendig informasjon om andre velferdstjenester og relevante pasient- og brukerorganisasjoner, at familien og barnet gis veiledning i deres kontakt med disse og at det formidles kontakt eller henvisning videre til slike velferdstjenester eller organisasjoner og fremdrift i arbeidet med individuell plan.»

Innspill: Vi reagerer på bruk av ordet avlaste da dette kan misforstås i kommunal sammenheng. Å avlaste, ligger nær ordet avlastning, som er en spesifikk vedtaksfestet helse- og omsorgstjeneste. Vi foreslår at begrepet tas ut, og at det er fokus på at koordinator skal koordinere det samlede tjenestetilbudet og dermed gjøre hverdagen enklere for familien.

S.118

«Departementene legger til grunn at det for den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil være hensiktsmessig og ressursbesparende å bygge videre på eksisterende koordinatorordning, herunder etablerte koordinerende enheter. Departementene vil presisere at høringsnotatets forslag ikke endrer på gjeldende vilkår for å få tilbud om eller motta ulike velferdstjenester. Dette skal vurderes ut fra gjeldende vilkår, og høringsnotatets forslag er ikke ment å endre på dette. Den nye koordinatorordningen skal komme i tillegg til, og ikke i stedet for eksisterende koordinatorordning. Det er likevel ikke meningen at personer skal ha to koordinatorer.

De administrative og økonomiske konsekvensene vil være størst innenfor helse- og omsorgstjenesten, men kan også innebære noen administrative og økonomiske konsekvenser for andre velferdstjenester som får en tydeligere plikt til å samarbeide med barnekoordinator når et barn trenger helhetlige og samordnede tjenester, jf. høringsnotatets forslag til samarbeids- og samordningsbestemmelser. Forslaget kan dermed innebære noen administrative og økonomiske konsekvenser for disse velferdstjenestene. Departementene tar forbehold om at forslagene først kan bli aktuelle å gjennomføre når det er budsjettmessig dekning for dem. Forslag som krever bevilgningsøkninger, vil bli fremmet for Stortinget i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.

Forslaget om å endre helse- og omsorgstjenesteloven § 7-3 slik at koordinerende enhet også får ansvar for oppnevning, opplæring og veiledning av barnekoordinator, i tillegg til koordinator som allerede følger av bestemmelsen, antas bare å ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser. Departementene viser til at begge koordinatorordningene pålegger flere likelydende plikter, og at mange av de som vil oppfylle vilkårene for å få tilbud om barnekoordinator, også vil oppfylle vilkårene for å få tilbud om koordinator etter den eksisterende ordningen. Departementene legger til grunn at de samme personene i mange situasjoner kan ha oppgaven både som koordinator eller barnekoordinator for ulike pasienter, brukere eller deres familier. Slik departementet vurderer det vil det da være mest hensiktsmessig og ressursbesparende at ansvar for oppnevning, opplæring og veiledning av barnekoordinator legges til en allerede etablert enhet i kommunen, fremfor å opprette en ny ordning for disse koordinatorene.»

Innspill:

  1. Vi mener at departementene må se nærmere på at de administrative og økonomiske konsekvensene vil være størst innenfor helse- og omsorgstjenesten. Vi i KE ser at særlig Helsesykepleierene kan ende opp med koordinatoransvar for mange barn og ungdommer. En god del av disse sakene er tidkrevende, og Helsesykepleierene har mange lovpålagte oppgaver å gjennomføre i sin jobb

  2. Vi i KE er for forslaget om å endre helse- og omsorgstjenesteloven § 7-3 slik at koordinerende enhet også får ansvar for oppnevning, opplæring og veiledning av barnekoordinator, i tillegg til koordinator som allerede følger av bestemmelsen.

  3. Vi i KE er ikke enige i at det antas bare å ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser å legge flere oppgaver til koordinerende enhet. Vår erfaring er at koordinerende enhet har for lite ressurser, i mange kommuner. KE er ofte «et stebarn» i det kommunale systemet, det får for liten legitimitet og det er et tungt arbeid å få på plass koordinatorer. Å ha nok ressurser til også å drive opplæring og veiledning av koordinatorene og samtidig jobbe på systemarbeid, er tidkrevende. Vi i KE Ringerike skulle ønske oss at Departementene også ser på KE sin rolle i kommunen, og gir føringer for hvor mye ressurser vi bør ha og hvor i organisasjonen vi bør ligge. For å få legitimitet ser vi viktigheten av å ligge «høyt oppe» i kommunen.

S.143

13.4 Likeverdsreformen - barnekoordinatorordningen

«Å sørge for et koordinert tjenestetilbud vil blant annet innebære at barnekoordinatoren må påse at aktuelle tjenesteytere samarbeider og at de ulike tjenesteyterne har avklart hvem som er ansvarlig for å yte hvilke tjenester.»

«Den enkelte barnekoordinator skal, uten å overstyre ansvaret som er lagt til den enkelte velferdstjeneste, kunne ta initiativ til styrket koordinering. Der hvor samarbeid og koordinering ikke fungerer godt nok skal barnekoordinator ha myndighet til å kunne pålegge velferdstjenesten å samarbeide bedre eller å koordinere det samlede tjenestetilbudet bedre.»

Innspill:

Vi ser at dette er et viktig punkt å ha med! Å ha avklarte roller og myndighet gjør jobben for en koordinator mye lettere. Vi i KE erfarer ofte at koordinatorer blir «pålagt» oppgaver, fra for eksempel skole, om å gjøre oppgaver som etter gjeldene lovverk ikke er koordinators oppgave, men skolens.

S.149

13.6 Forskrift om individuell plan

Til § 6 Plikt til å igangsette arbeid med individuell plan

«Av bestemmelsens første punktum fremgår at både kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen, helse- og omsorgstjenesten og barneverntjenesten har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet med individuell plan igangsettes. Bestemmelsen skal forhindre situasjoner hvor arbeide med individuell plan ikke igangsettes fordi ulike velferdstjenestene antar at andre velferdstjenester er nærmere til å igangsette arbeidet.»

Innspill:

Vi ser dette som en viktig presisering. I Ringerike har KE en samarbeidsavtale både med barneverntjenesten og NAV. Det er oss i KE som holder oversikten over alle Individuelle planer i kommunen, og gir veiledning til ansatte i barneverntjenesten og NAV, når de melder behov for det. Vi har et felles digitalt system for opprettelse av Individuelle planer, via Dips.

S.150

«Bestemmelsens tredje ledd presiserer at individuell plan skal holdes oppdatert og at det kun skal utarbeides én individuell plan for hver enkelt tjenestemottaker. Alle som deltar i arbeidet med individuell plan har en selvstendig plikt til å bidra til at planen til enhver tid er oppdatert, jf. blant annet forskriften § 9 som angir hva individuell plan skal inneholde. Den tjenesteyter som etter første eller andre ledd har hovedansvar for den individuelle planen vil imidlertid også ha et hovedansvar for å påse at planen er oppdatert og sørge for innarbeidelse av nye opplysninger eller endringer i planen som følge innspill fra andre tjenesteytere.»

Innspill:

Vi ser dette som viktig, vi mener det er en tydelig og god formulering.

Hilsen Torhild Lien

Koordinerende enhet

Ringerike kommune

Torhild.lien@ringerike.kommune.no

Tlf 46829144