Forsiden

Høringssvar fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen, FUG

Dato: 30.10.2020

Høring Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud.

FUG takker for muligheten til å avgi høringssvar.

FUG støtter kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby i at «Foreldrene skal slippe å bruke tid på å koordinere tilbudene fra det offentlige. Det er en belastning for familiene når det offentlige ikke snakker sammen og tjenestene ikke ser det store bildet. Det skal være en rød tråd fra skolen og barnehagen og til barnevernet, sosialtjenesten og helse- og omsorgstjenesten».

Dette er helt i tråd med henvendelser FUGs sekretariat mottar fra foreldre med barn og unge i sårbare situasjoner.

FUG ønsker å trekke frem noen hovedpunkter:

Samordningsplikt.

Kommunen vil få ansvaret for å koordinere eller samordne de ulike tjenestene. Foreldrene opplever i dag forskjeller i tjenester og omfang basert på hvilken kommune de bor i. FUG mener at hvis forslaget fra departementene skal lykkes, er det ikke nok at ansvaret lovfestes, det må avklares hvem som skal samordne tjenestetilbudet.

FUG er skeptisk til at departementet ønsker at bestemmelsen om samordningsplikt ikke skal være en individuell rettighet med tilhørende enkeltvedtak og klageadgang.

FUG spør seg om det vil vært hensiktsmessig at PPT får ansvar for å tilrå plikt om samhandling i sammenheng med utarbeidelse av sakkyndig vurdering slik at dette ikke er noe foreldre må søke om- eller kjempe for.

Samarbeid mellom velferdstjenester i enkeltsaker

FUG er enig i forslaget om at opplæringsloven bør inneholde en plikt for skolefritidsordningen og PPT til å samarbeide om oppfølgingen av elever som har behov for tjenester fra flere sektorer eller flere tjenester innenfor utdanningssektoren.

FUG kjenner til at dette er utfordrende å få til med dagens lovverk. Elever med enkeltvedtak og tett oppfølging i skolen, får ikke overført denne rettigheten om de har et tilbud i skolefritidsordningen. Konsekvensen er at det blir opp til den enkelte kommune og SFO å sikre tilstrekkelig bemanning til å ivareta elevens behov i SFO-tid. Alternativet er et ikke-tilfredsstillende SFO-tilbud for disse barna. Dette kan påvirke barnas rett til trygt og godt SFO-miljø, det kan ramme deres mulighet til samhandling og fritidsaktivitet med andre barn i samme alder, og det innskrenker foreldrenes mulighet til arbeid.

Dersom oppfølgingen av barnet skal bli vellykket er det særlig viktig at foreldrene får nødvendig informasjon fra de aktuelle velferdstjenestene. Her er også informasjonsflyten mellom hjemmet og de ulike aktørene som bistår barnet direkte eller indirekte, veldig viktig. Det er behov for en ansvarlig som sikrer at nødvendig informasjon kommer til de rette aktørene, og at alle som på ulike vis er involvert i barnets liv og oppvekst, har en felles forståelse for barnets behov og utvikling i skolehverdag og (skole)fritid.

Samarbeidet med foreldrene er også essensielt der elevene har omfattende og jevnlige behov for helse- og omsorgstjenester i skolehverdagen.

FUG ser at avveiningen mellom barnets ønske om å forholde seg til få personer opp mot behovet for at velferdstjenestene samarbeidet på tvers kan være vanskelig. Barnets beste må være viktigst, og en barnekoordinator vil etter FUGs mening kunne ivareta dette perspektivet.

FUG har hatt flere henvendelser fra foreldre om opplever ansvarsfraskrivelse når det gjelder medisinering, sondemating, stomi, bleieskift og andre nødvendige tjenester. Derfor må det være en plikt til samarbeid mellom skolen og helse- og omsorgstjenestene og det må tydeliggjøres hvor ansvaret for de ulike oppgavene ligger.

FUG kjenner til eksempler hvor opplæring av ansatte, ansvarsplassering, prosedyrer og annen samhandling mellom skole og helsetjeneste er tydeliggjort og dokumentert i skole- og SFO-hverdag. Dette er til god hjelp for se som skal utføre ulike arbeidsoppgaver i opplæringssituasjonen, og det oppleves trygt og forutsigbart for foreldre.

Barnekoordinator

Foreldre til barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne er pårørende med store omsorgsoppgaver.

Det er krav om alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne som gir rett til barnekoordinater. FUG stiller spørsmål om hvem som skal avgjøre alvorlighetsgraden og om begrepet alvorlig tolkes likt i alle kommuner.

Foreldre kan ha behov for bistand eller hjelp ved særskilte overganger i livet. Å trygge både forelde og barn i overgang mellom barnehage og skole, og overganger mellom skoleslag er viktig. Foreldre opplever ofte at informasjon om tilbud av tjenester er dårlig og lite koordinert. FUG ser derfor svært positivt på forslaget om å lovfeste en rett til barnekoordinator. Kommunens samordningsplikt må sees i sammenheng med forslaget om barnekoordinatorordningen. Departementet foreslår å presisere i tjenestelovene at dersom det er oppnevnt en barnekoordinator er det denne som skal samordne tjenestetilbudet

En barnekoordinator må samarbeide tett med foreldrene, sørge for tett oppfølging, sikre god informasjonsflyt mellom hjem, skole og ulike tjenester, samt gi god informasjon om tjenestetilbudene.

FUG mener at barnekoordinatoren må være en egen stilling, og det må øremerkes midler til stillingene. I dag er det i praksis ingen tydelige retningslinjer for hvem som kan ha koordinatorrollen, og FUGs erfaring er at denne rollen legges til personer som allerede har andre roller å ivareta ift barnet. (Eks. avdelingsleder i skolen, helsesykepleier, saksansvarlig i PPT). Dette er uheldig i forhold til behovet for spisskompetanse i koordinatorrollen, samtidig som det kan være utfordrende å skille roller – både for den som innehar koordinatoransvar og annen rolle, men også for foreldrene.

FUG har erfaring med at foreldre selv oppfatter seg som koordinator for eget barn.

FUG støtter departementets forslag om at barnekoordinatorene skal ha plikt til å sørge for fremdrift i arbeid med individuell plan.

Individuell plan

FUG er glad for at departementene understreker at tjenestemottakerens medvirkning og innflytelse i planprosessen er avgjørende. Foreldrene skal gir anledning til å medvirke i den grad barnet ønsker dette. Koordinator bør ha hovedansvaret for utforming og oppfølging av IP sammen med foreldre (og barn). Skolen har et selvstendig ansvar for å følge opp IOP, men denne kan også legges til IP for bedre oversikt og sammenheng mellom opplæring og andre behov som skal følges opp.

En IP må ha målbare mål og tydelige avklare hvilke oppgaver som skal gjøres, hvem som har ansvaret for å utføre disse oppgavene og til hvilke frister. Gjennom bruk av regelmessige ansvarsgruppemøter som er godt forberedt av koordinator og foreldre sammen, kan alle involverte melde tilbake på sine ansvarsområder, mål og/eller tiltak. På den måten sikres framdrift i samhandlingen rundt barnet, og man kan i hvert møte gjøre avtaler for videre forpliktelser i samarbeidet.

I utdanningssektoren har skolen en plikt til å delta i utarbeidelse og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan som er opprettet med hjemmel i annet regelverk, når skolen mener det er nødvendig for å ivareta elevens behov. Departementet finner ikke grunnlag for å lovfeste en plikt for skoler til å utarbeide individuell plan.

FUG er glad for at utarbeidelse av individuell plan forutsetter at foreldrene eller barnet samtykker til dette.

Behandling av personopplysninger

Taushetsplikten vil ofte få direkte betydning for muligheten til å samarbeide i enkeltsaker.

I NOU 2019:5 Ny forvaltningslov er det foreslått å utvide adgangen til å dele opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven. Dette forslaget er ute på høring, og en slik utvidet adgang til å utlevere taushetsbelagte opplysninger vil kunne utvide muligheten for samarbeid innen forvaltningen.

Utveksling av informasjon bør kun skje etter foreldres samtykke. Gode rutiner for samtykke til informasjonsutveksling kan ivaretas og koordineres på tvers av tjenestene av en koordinator. Slike samtykker kan gis for f.eks. et skoleår eller et kalenderår – med mulighet for å trekke samtykket tilbake ved uklarheter eller brudd på rutiner for informasjonsutveksling. Foreldre bør til enhver tid være orientert om rutiner for informasjonsflyt mellom tjenestene som jobber rundt barnet.

For familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, vil det ofte være verdifullt eller oppleves støttende å kunne snakke med andre foresatte til barn med samme eller sammenlignbar helsetilstand eller hjelpebehov. Departementene har vurdert om det også skal lovfestes en plikt for barnekoordinator til å legge til rette for slik kontakt eller samtale, men har kommet til at dette ikke vil være hensiktsmessig eller nødvendig. FUG har forståelse for dette, men understreker at mange foreldre både ønsker, og har behov for, dialog med andre foreldre som står i tilnærmet lik situasjon.

Klageadgang

FUG er positive til at departementene foreslår å endre bestemmelsen om individuell plan i barnevernloven fra å være en pliktbestemmelse til å bli en rettighetsbestemmelse med tilhørende klageadgang.

Overganger

Skolen skal samarbeide med barnehagen om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning (barnehageloven § 2 a og opplæringsloven § 13-5). Til grunn må det ligge en bevissthet om at denne typen overgangsarbeid er tidkrevende og viktig. Derfor må alle involverte parter starte arbeidet for en god overgang tidlig, f.eks. 1-1,5 år før overgang fra bhg til skole.

FUG vil fremheve viktigheten av et godt samarbeid med foreldrene i forbindelse med overganger, både fra barnehage til skole og overganger mellom skoleslag. Dette er spesielt viktig for foreldre med barn i en sårbar situasjon.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Departementene mener at forslagene i all hovedsak kan gjennomføres innenfor gjeldende rammer. FUG peker spesielt på ordningen med barnekoordinator. FUG mener at dette vil medføre kostnader både for å heve kompetanse og opprette egne stillinger som ivaretar denne ordningen. Dette vil kreve ekstra bevilgninger økonomisk.

FUG mener at ved å løse behovet innenfor gjeldende rammer, er det en bekymring for at barna rammes gjennom reduserte eller dårligere tjenester på andre områder.

FUG vil også, avslutningsvis, peke på kravet om dokumentasjon om hva som er alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelse. Dette vil være krevende for foreldre som allerede er i en svært vanskelig situasjon. Ordningen med barnekoordinator må bygge på et system der representanter for velferdstjenestene sammen med familiene finner ut hva som skal til for at de får den støtten familien trenger.

FUG er bekymret for at dette kun skal komme de barna som trenger det aller mest til gode.