Forsiden

Høringssvar fra OMEP Norge, Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning

Dato: 01.11.2020

OMEP Norge mener det er svært positivt med bedre koordinering og oversikt over det samlede tjenestetilbudet. For mange foresatte til barn med alvorlig sykdom eller nedsatt funksjonsevne er det krevende å orientere seg i tjenestetilbudet både i og utenfor kommunene. Det er et omfattende lovverk som regulerer de ulike tjenestene. En harmonisering av lovverket ønskes velkommen, samtidig som det er viktig å huske på at de har utgangspunkt ulike teoretiske perspektiv og forståelser. Barnehageloven er viktig for å ivareta de yngste barnas rett til omsorg, lek og læring samt sikre deres rett til medvirkning.

Vi er spesielt opptatt av at barn i barnehagealder skal få helhetlige og godt koordinerte tjenester som gjør en reell forskjell. Barnehagen er ofte et omdreiningspunkt for barna - det er der de etablerer relasjoner med jevnaldrende og det er der de møter barnehagelærere, pedagoger og barnehagemedarbeidere som kjenner barnet og barnegruppen og kan støtte utviklingen og balansere det helhetlige tilbudet. Det er også en arena hvor mange ulike instanser utenfor kommunen/bydelen har meninger om omfanget av støtte, og hvordan tilrettelegging av tilbudet og spesialpedagogisk hjelp skal organiseres. Vi ser et stort behov for at det som skal foregå i ordinære barnehager tar utgangspunkt i Barnehageloven og Forskrift om rammeplan for barnehagen. Barnehagelæreren og øvrige medarbeidere, inkludert støttepedagog/spesialpedagog, har ofte en tett relasjon til både barn og foresatte og de møtes daglig – barnehagen er også ofte den arena hvor andre instanser mener at mye mange ulike oppgaver, treningsopplegg osv skal foregå. Flere av våre medlemmer fra barnehager og kommuner har de siste årene rapportert om et økt fokus på individuelle opplegg, dette reiser både etiske og faglige refleksjoner når det gjelder forståelse og praksis av inkluderingsarbeid i barnehagehverdagen. Enkelte tiltak som handler om aktivitet og/eller spesialpedagogisk arbeid kan og bør gjennomføres med barnet på individuell basis. Dog, det er avgjørende at det tas utgangspunkt i det allmenpedagogiske arbeidet i den aktuelle barnehagen og er i tett dialog med både foreldrene, barnet og barnehagen når planer og individuelle opplegg utarbeides. Inkludering og deltakelse i felleskapet, samt barns rett til medvirkning i sin egen hverdag er gjeldende rettigheter som hvert enkelt barn har og det må ligge til grunn også ved mer individuelle tiltak. Inkluderingsarbeid i barnehagen vil alltid handle også om barnets sosial deltakelse.

OMEP Norge er opptatt av at mest mulig av ressurser og kompetanse skal være tett på barn og foresatte, rettigheten til individuell plan og mandatet til en ev. barnekoordinator må være tydelig avklart. Det vil være lite hensiktsmessig bruk av ressurser hvis hver kommune selv skal finne ut hvordan en ny funksjon som barnekoordinator kan fungere og hvilke oppgaver den skal ha. Vi er også opptatt av en forenkling og tydeliggjøring og stiller derfor spørsmål ved om barnekoordinator skal erstatte koordinator for ansvarsgrupper? Vi stiller også spørsmål ved hva slags profesjonsbakgrunn og kompetanse det er tenkt at en barnekoordinator bør ha for å ivareta både barnet og familiens behov, dette ser vi som svært viktig å avklare for at det ikke skal bli altfor store forskjeller mellom ulike kommuner.

Våre medlemmer gir tilbakemeldinger om at det er krevende å koordinere ulike tjenester med ulike profesjoner internt i kommunene, men de fleste kommuner er opptatt av dette og jobber kontinuerlig med ulike måter å forbedre det på i søken på optimale løsninger. Sammenheng mellom helsetjenester gitt av sykehus og andre instanser tilknyttet de, og de tjenester som gis i kommunene er enda mer krevende og det vil være av betydning at det gis tydelige føringer på hvordan barnekoordinatoren skal kunne bidra til økt grad av sammenheng og kommunikasjon.

OMEP Norge er positive til de foreslåtte endringene i lovverket, og oppfordrer til at det sikres/tilføres ressurser og utarbeides et tydelig mandat for barnekoordinatoren, samt at det sees i sammenheng med allerede eksisterende ordninger.