Forsiden

Høringssvar fra ADHD Norge

Dato: 30.10.2020

ADHD Norge takker for muligheten til å komme med innspill. ADHD Norge er positive til at det har kommet et forslag om å harmonisere og styrke velferdstjenestens plikt til å samarbeide med andre velferdstjenester, at det innføres en rett til barnekoordinator og at reglene om individuell plan samles i en felles forskrift.

3.3 Koordinator og barnekoordinator

ADHD Norge stiller seg positiv til at det lovfestes en rett til barnekoordinator i pasient- og brukerrettighetsloven og i helse- og omsorgstjenesteloven. En rettighetsfesting vil gi brukeren større rettssikkerhet. ADHD Norge stiller seg bak FFO`s høringssvar om bemerkninger til barnekoordinator i 3.4, det er viktig at ordningen blir et lavterskeltilbud.

4.2 Barnevernloven

Barne- og familiedepartementet har i høringsnotat til ny barnevernlov foreslått å utvide aldersgrensen for når unge kan motta ettervernstiltak til 25 år, dette støtter ADHD Norge. Barn og unge med ADHD ligger ofte etter i utviklingen både sosialt og kognitivt. For barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser er oppfølging etter 25 år også ofte nødvendig.

4.8 Familievernet

Vi mener familievernkontorene bør gi bistand om mekling ved samlivsbrudd der foreldrene har barn under 18 (ikke 16), og der det er barn med spesielle behov som til eksempel nevroutviklingsforstyrrelser opp til barnet er fylt 25 år.

6. Samarbeid mellom velferdstjenester

Barnevernloven I bestemmelsens andre, hvor det foreslås å presisere at barnevernstjenesten skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi barnet et "helhetlig og samordnet tjenestetilbud". Vi mener dersom bør erstattes av når, altså når samarbeid er nødvendig da det er mer forpliktende og enklere å påklage om dette ikke skjer. Det er særdeles sjeldent samarbeid med andre instanser enn barnevernet ikke er nødvendig, allikevel uteblir samarbeid og samhandling alt for ofte, noe som fører til dårligere tilbud for barnet og dens familie.

Familievernkontorloven

Departementene foreslår å innføre en plikt for familieverntjenesten til å samarbeide med andre velferdstjenester. ADHD Norge støtter dette forslaget.

7. Lovpålagte samarbeidsavtaler

Vi er enig med departementet i at det er viktig at velferdstjenestenes ansvar for å samarbeide om tjenester til barn og unge med sammensatte behov fremgår av lov, da det blir en tydeligere ansvarsplassering og mer forutsigbart for den enkelte tjenestemottaker og enklere for tilsynsmyndighetene å føre tilsyn med etterlevelsen av de lovpålagte samarbeidspliktene. Når departementet velger å ikke innføre lovpålagte samarbeidsavtaler i barnevernet, blir det ekstra viktig at ordlyden i eksisterende lovverk blir tydeligere enn den er nå, jmf kommentarer ovenfor, slik at familiene har en reell rett til å påklage dersom samarbeid ikke foreligger og hjelpetiltak derav faller bort eller blir av en dårligere kvalitet.

9. Lovregulering av individuell plan

Helse- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen har i dag regler om plikt til å tilby eller opprette individuell plan, samtidig som flere av de øvrige velferdstjenestene har plikt til å medvirke eller bidra inn i arbeidet med individuell plan. Erfaringer fra arbeids- og velferdsforvaltningen tyder på at det er forskjeller i hvordan individuell plan brukes av de ulike velferdstjenestene. Erfaringer viser også at det er uklarheter blant ansatte i NAV-kontorene om hvilken plass individuell plan har sett opp mot andre planer som for eksempel aktivitetsplan etter NAV-loven § 14a og plan som opprettes for deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) etter sosialtjenesteloven. Videre er erfaringene at det i større grad opprettes individuell plan med hjemmel i helse- og omsorgstjenestelovgivningen enn etter arbeids- og velferdsforvaltningslovgivningen. Når det gjelder bruk av individuell plan etter barnevernloven, viser tilbakemeldinger at individuell plan i liten grad brukes, blant annet fordi velferdstjenestene er usikre på når de skal opprette individuell plan, hvem som skal ha ansvaret for planen, og hvordan de skal gjennomføre planarbeidet. En kommunal koordineringsenhet må opprettes for å sikre samordning av tjenester for barn og unge. ADHD Norge presiserer viktigheten om krav til jevnlig evaluering av planen og jevnlig ansvarsgruppemøter. Dette for å unngå at dette blir et dokument som blir liggende i en skuff.

9.2.2 Barneverntjenesten

Plikten til å utarbeide individuell plan etter bestemmelsen er begrenset til tilfeller der barn med behov for langvarige barneverntiltak også trenger langvarige tiltak fra andre velferdstjenester. I forarbeidene til bestemmelsen fremgår det at ved vurderingen av hva som er "langvarig" må det blant annet tas hensyn til barnets alder, hvilke typer barneverntiltak som er eller skal iverksettes, og på hvilket grunnlag. Kriteriet om langvarighet må også ses i sammenheng med barnets behov for individuell plan.

Vi mener det ikke bør være et kriteriene for IP at tjenestene skal være langvarige. For barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser og deres familier vil det være viktig med IP uavhengig av lenge da det ofte er flere instanser inne, samt at det er svært utfordrende å forutse hvor langvarig tjenestene blir før i etterkant og IP er et arbeidsdokument man trenger fra start.

Vedlegg