Forsiden

Høringssvar fra Fellesorganisasjon FO

Dato: 30.10.2020

Høringssvar - Forslag til regelverksendringer - Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud

Fellesorganisasjonen (FO) er fagforeningen og profesjonsforbundet for om lag

31 000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.

FO takker for anledningen til å komme med innspill til forslaget. Innledningsvis vil vi berømme de ulike departementene for at de sammen har utarbeidet et godt forslag.

Det fører til en stor inngripen i livet til barn og unge som rammes av sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse, og i livet til barnets familie. Det er godt dokumentert at mange av de det gjelder har betydelige utfordringer i hverdagen. Omsorgsoppgavene for familien er krevende, og mange melder om at hjelpen som tilbys ikke er i samsvar med det reelle hjelpebehovet. Foreldre beskriver tjenestene som fragmenterte, at de selv må finne fram til de riktige hjelpeinstansene og koordinere tjenestetilbudet.

Dette er i samsvar med erfaringer barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i FO har. Vi støtter derfor intensjonen i høringsnotatet fra Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Gjennom forslaget har de erkjent at utfordringene tilhører flere departements ansvarsområder. For at velferdstjenestene skal bli så gode som mulig trenger vi derfor gode samarbeidsrutiner på både tjeneste- og departements nivå.

Regjeringen foreslår derfor her en forbedring i loven knyttet til hjelpeapparatet for disse barna. Samarbeidet som skal styrkes er mellom de ulike aktørene barnehage og helsetjeneste, barnevern osv.

For at foreldrene skal slippe å bruke tid på å koordinere tilbudene fra det offentlige foreslår regjeringen å innføre en lovfestet rett til barnekoordinator for familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester, tilrettelagte barnehage- og skoleløp samt andre velferdstjenester.

Forslaget om en slik barnekoordinator er helt i tråd med det FO har spil inn i ulke sammenhenger.

Vi vil videre i høringssvaret kommentere på tre områder som omhandler barnekoordinator funksjonen:

  • samarbeidsplikten i enkeltsaker og ressurser,

  • hvilke tilstander som utløser rett til barnekoordinator

  • kompetansekrav for barnekoordinatorer

Bakgrunnen for forslaget er en erkjennelse av regjeringen om at oppfølgingen av familier til alvorlig syke barn og barn med nedsatt funksjonsevne ikke alltid har vært god nok. Foreldre til barn med behov for sammensatte tjenester bruker ofte mye tid på å koordinere og administrere tjenester og opplever at det kan være vanskelig å forholde seg til hjelpesystemet.

Samarbeidsplikten i enkeltsaker og ressurser

Livet leves ikke oppstykket og delt. For at barn og unge med sammensatte behov skal oppleve størst mulige grad av normalitet og kontinuitet i hverdagen, er det nødvendig å styrke koordinering og samarbeid mellom tjenester og sektorer. Det er viktig at samarbeidsbestemmelsene i sektorlovene tydeliggjøres, slik departementene foreslår. En slik tydeliggjøring er en forutsetning for at barnekoordinator skal kunne utøve sin funksjon, slik den er beskrevet i forslaget.

Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget, er vi uenige med departementene i at styrket samarbeid ikke vil føre til vesentlig mer ressursbruk i velferdstjenestene sammenlignet med i dag. Dersom tverrfaglig og tverretatlig samarbeid skal strykes, er det nødvendig at aktuelle tjenesteyterne får satt av tilstrekkelig tid til dialog, møter og avklaringer. Allerede melder mange familier at de mottar for lite hjelp i hverdagen, og det er viktig at tiden som skal brukes til samarbeid ikke tas fra den direkte oppfølgingen barnet får i hverdagen.

FOs medlemmer har erfart at kommuner som har opprettet egne koordinatorstillinger har lykkes bedre arbeidet med koordineringsarbeidet sammenlignet med kommuner der koordineringsoppgaven kommer i tillegg til annen tjenesteyting. Vi oppfordrer derfor til at det opprettes egne stillinger som barnekoordinatorer i kommunene.

Tilstander som utløser rett til barnekoordinator

I høringsnotatet nevnes en rekke medfødte tilstander som eksempler på når retten til barnekoordinator inntrer. Videre beskrives det at retten kan utløses ved alvorlige skader etter ulykker, samt ved alvorlig sykdom. Ved vurdering av om en sykdom er å betrakte som alvorlig, nevnes forhold som smertepåvirkning, hvor syke pasienter med den aktuelle tilstanden normalt er, om det finnes effektive behandlingsmetoder, behandlingsnivå og tidsperspektivet på tilstanden.

Sosiale forhold kan tas med i betraktningen når det sier noe om familiens samlede behov for hjelp, slik som familiesituasjon og sosioøkonomiske faktorer. Slik formuleringene er, blir ikke alvorlige psykiske vansker og funksjonelle lidelser hos barn og unge nødvendigvis omfattet av retten til barnekoordinator. Vi vet imidlertid at familier som lever med denne formen for uhelse opplever mange av de samme belastningene som ved somatiske tilstander; barna har behov for tett oppfølging, mange føler seg som en kasteball i systemet, de synes det er vanskelig å finne fram til aktuelle hjelpe- og støtteordninger og det er behov for tverrsektorielt samarbeid og koordinering

Det er krevende å stå overfor en tilstand de ikke kjenner årsaken til, og der det ikke finnes behandlingsmetoder med dokumentert effekt. Vi er bekymret for om terskelen for å kunne bli tildelt en barnekoordinator kan bli for høy. Vi er kjent med at tilsvarende formulering som er anvendt for å få pleiepenger, medførte avslag for svært mange familier som hadde store behov for ordningen.

Vi ber derfor om en presisering av at også alvorlige psykiske vansker, krevende familiesituasjoner og funksjonelle lidelser kan utløse rett til en barnekoordinator.

Barnekoordinator – ansvar og kompetanse + kapasitet

Lovfestet rett til barnekoordinator vil være et godt tiltak for å styrke tilbudet til barn og unge med alvorlig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse, og for deres familier. Det foreslås å legge mange og viktige arbeidsoppgaver til denne funksjonen, og det vil kreve at fagpersoner som innehar rollen har gode ferdigheter når det gjelder koordinering av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, kommunikasjon og relasjonsbygging. I tillegg forutsetter oppgavene at barnekoordinator har et helhetsperspektiv, god systemkunnskap, forvaltningskompetanse og god kunnskap om ulike funksjonsnedsettelser. Vi stiller spørsmål ved at fagbakgrunn hos barnekoordinatorer ikke tematiseres i notatet og mener det må være kompetansekrav knyttet til funksjonen. Fagpersoner med helse- og sosialfagligbakgrunn, - innehar kompetanse og ferdigheter som det vil være viktig at en barnekoordinator har. Det mener vi bør presiseres i notatet.

Jmf våre tidligere innspill må en koordinator ha kapasitet og tid til å være koordinator

Avsluttende kommentarer

I tillegg til at familier får rett til en barne- koordinator, er det viktig at også NAV er involvert, og er en med tiltak overfor hele familien Det handler bla om å tilrettelegge for at foreldrene kan ha en mer fleksibel arbeidssituasjon, tilgang til omsorgslønn, samt grunn- og hjelpestønader som kan dekke opp for eventuelle merutgifter.

Dette er også barn som på lik linje med andre barn skal ha et trygt barnehage- og skoletilbud og det er derfor viktig at også utdanningssektoren og kunnskapsdepartementet er bevisst dette ansvaret. Både NAV og utdanningssektoren må ha en sentral plass i samordningen rundt det enkelte barn og barnets familie.

Med vennlig hilsen

Mimmi Kvisvik

Inger Karseth

Forbundsleder

Rådgiver