Forsiden

Høringssvar fra Bergen kommune

Dato: 29.10.2020

Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak:

Bergen kommune avgir høringsuttalelse til «Høring - Bedre velferdstjeneste for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud (Samarbeid, samordning og barnekoordinator)» slik den fremkommer av byrådets forslag.

Roger Valhammer

Byrådsleder

Lubna Boby Jaffery

Byråd for arbeid, sosial og bolig

Dato:

8. september 2020

Bergen bystyre behandlet saken i møtet 20.10.2020 sak 296/20 og fattet følgende vedtak:

Bergen kommune avgir høringsuttalelse til «Høring - Bedre velferdstjeneste for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud (Samarbeid, samordning og barnekoordinator)» slik den fremkommer av byrådets forslag.

Supplerende vedtak:

Bergen kommune ber om at det utarbeides en papirbrosjyre som kan hjelpe pårørende til barn med behov for sammensatte tjenester å finne frem til den informasjonen og hjelpen de trenger.

Andre tekstlige vedtak er skrevet inn i høringsuttalelsen.

HØRINGSUTTALELSE:

Bergen kommune mener at situasjonen for barn og unge med sammensatte og langvarige hjelpebehov er godt og gjenkjennelig presentert i høringsnotatet.

Bergen kommune deler departementets bekymring for at mange barn og unge og deres familier fortsatt ikke opplever at samarbeidet og koordinering på tvers av sektorene fungerer tilstrekkelig godt i saker som vedrører dem.

Under opptrappingsplanen for psykisk helse etablerte Bergen kommune en ordning med en sentral koordinator for barn og unge med psykiske lidelser og sammensatte hjelpebehov. I tillegg ble det ansatt en lokal koordinator i hver av kommunens åtte bydeler. Dette var før ordningen med Koordinerende Enhet ble etablert. Ordningen med en sentral koordinator ble vurdert å ikke være hensiktsmessig på det tidspunktet. Men de åtte lokale koordinatorene fortsatte og har etter hvert blitt innlemmet i den ordinære driften i dagens tverrfaglige Barne- og familiehjelp. Bergen kommune samordnet innsatsen fra helsestasjon- og skolehelsetjeneste, psykisk helsearbeid for barn og unge og barnevernet i Bergen gjennom å vedta en felles, tverrfaglig og helhetlig plan i 2016. Tjenestene som omtales i planen er alle organisert i samme etat. Fra 2020 er også ergo- og fysioterapitjenester for barn og unge i samme etat. I tillegg har Bergen kommune et samarbeidsutvalg sammen med Helse-Bergen/psykisk helsevern for barn og unge, der spesialisthelsetjenesten, relevante kommunale velferdstjenester for barn og unge og BUFetat møtes for å styrke samarbeid og samordning. Alle disse grepene har vært viktig for å utvikle tverretatlig og helhetlig samarbeid og samordnet hjelp til barn og unge.

Høringsnotatet presenterer et overordnet mål for 0-24-samarbeidet som byrådet er enig i: At alle barn og unge opplever et godt og inkluderende oppvekst-, leke- og læringsmiljø, og at flere gjennomfører videregående opplæring. Byrådet vil legge til at den hjelpen som samfunnet tilbyr skal kunne kjennes trygg for den som mottar den og bidra til en trygg oppvekst.

Målet for 0-24-samarbeidet er at systemet - det vil si velferds-, lærings- og fritidsarenaene i kommunen sammen med frivillige og private aktører - skal tilby et universelt godt og inkluderende oppvekst-, leke- og læringsmiljø. Bergen kommune merker seg imidlertid at premisset i høringsnotatet har et mer individuelt perspektiv, der barn og unge med hjelpebehov blir sett og får den hjelpen de trenger når de trenger den. Disse to perspektivene kan være vanskelig å kombinere i praksis – gitt at særlig kommunen rommer så mange tjenester med ulike lovverk, mandat og spesifikke oppdrag og rettigheter for barn og unge.

I artikkel 12 i Barnekonvensjonen står det at «partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.» Videre heter det «for dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.» Bergen kommune vil understreke viktigheten av å ivareta taushetsplikt og personvern i arbeidet med koordinerte tjenester til barn og unge.

Forslagene i høringsnotatet bygger på en analyse om at grunnen til at samarbeid mellom tjenester blir vanskelig er at det ikke står tydelig nok beskrevet i lovverkene den enkelte sektor er satt til å forvalte. Forslagene i høringsnotatet baseres dermed på en antakelse om at lovendringer skal føre til bedre samarbeid, mer samordning og koordinering. Samtidig går det frem av høringen at dersom pålegg likevel ikke virker etter 4-5 år, så skal det utarbeides en «samarbeidslov» på tvers av sektorlovene.

På generell basis mener byrådet likevel at tydelighet og samsvar i lovtekst kan bidra bedre samarbeid. Bergen kommune støtter derfor forslagene om å harmonisere regelverk, å gi flere deltakende velferdstjenester plikter og brukerne større rettigheter mening. Bergen kommune fremhever vektlegging av barnets perspektiv gjennom brukermedvirkning, empowerment og myndiggjøring. Barnet bør bli en aktiv aktør i sitt eget liv, noe som igjen gir håp, og forebygger uhelse

Bergen kommune vil bemerke at barn med alvorlig sykdom og behov for sammensatt hjelp allerede har rett til Individuell Plan (IP). På systemnivå har kommunen en struktur for samarbeid som kalles Koordinerende Enhet (KE). Bergen kommune oppfatter derfor ikke at forslaget om en barnekoordinator er nødvendig eller veldig annerledes enn det som allerede finnes gjennom IP og KE. Byrådet foreslår heller å tydeliggjøre ansvaret for samarbeid og koordinering rundt barna gjennom IP-arbeidet – der også familieperspektivet blir vektlagt. Bergen kommune er bekymret for om det å etablere enda en koordinatorfunksjon for barn med spesielle rettigheter vil bidra til et A- og B-lag av barn, der noen får en spesial-barnekoordinator, mens andre får en «vanlig» IP-koordinator. Det vil dessuten føre til merarbeid for de som skal vurdere hvem som har rett til hvilken koordinator og i neste omgang vil det kunne føre til mer skyveproblematikk. Å etablere en ny koordinatorfunksjon for barn vil bety økte kostnader til nye årsverk og utvikling av felles føringer og kompetanse.

Bergen kommune etterspør en sterkere nasjonal innsats for å utvikle digitale verktøy som er nyttig for den enkelte i samarbeid, samordning og koordinering, og som kan bidra til enklere og mer medvirkning i egen sak. Slike verktøy vil også kunne gi kommunene aggregerte data, som gir bedre analyser og mer oversikt over tverrfaglig og tverrsektoriell samarbeidsaktivitet.

Bergen kommune vil presisere at de forslagene som presenteres i høringsnotatet vil ha økonomiske og administrative kostander for kommunene. Økte kostnader vil særlig være knyttet til økt behov for personell, kompetanseheving, digitale verktøy og arbeidsplattformer, kapasitet og rammer for ledelse til å styrke samarbeid på tvers. Bergen kommune forventer at ekstra kostander ved innføring av tilføyelser og endringer kompenseres gjennom overføringer til kommunene.

Bergen kommune har følgende generelle innspill, tilbakemeldinger og kommentarer til høringsnotatet. Innspill til de konkrete forslagene følger deretter fortløpende

Bergen kommune opplever den tverrdepartementale oppvekststrategien «0-24-samarbeidet» og mange av de aktivitetene som er presentert som en del av denne strategien som viktig og helt nødvendig for en styrket og samlet tverrsektoriell innsats gjennom oppveksten. 0-24-strategiens målsetting, at barn og unge skal oppleve et godt og inkluderende oppvekst-, leke- og læringsmiljø, og at flere gjennomfører videregående opplæring, er også Bergen kommune sine uttalte mål i mange ulike planer som omhandler barn og unge. I tillegg ønsker kommunen å bidra til en trygg oppvekst. Ved å plassere barn og unge og deres familier i sentrum, og plassere tjenester og sektorer i ring rundt med felles mål og ansvar, mener vi at Bergen kommune er på vei til en sterkere og mer samordnet innsats og bedre samarbeid.

Samtidig deler Bergen kommune departementenes bekymring for at for mange barn og unge og deres familier fortsatt ikke opplever at samarbeidet, samordningen av tjenester og koordinering på tvers av sektorene fungerer tilstrekkelig godt i saker som vedrører dem.

I høringsnotatets kapittel 6 beskrives både den klare plikten til samarbeid og samordning for tjenestene sammen med en analyse over hva mange kommuner oppfatter som årsaken til at tverrsektorielt samarbeid og samordning av tjenester for barn og unge er vanskelig å få til:

«De fleste velferdstjenestene har plikt til å samarbeide etter gjeldende rett, både i oppfølgingen av konkrete barn eller unge og utover oppfølgingen av det enkelte barn eller ungdom. I tillegg har de plikt til å veilede tjenestemottakerne slik at de kan ivareta sine behov på best mulig måte. De fleste velferdstjenestene har også plikt til å være oppmerksom på barn og unges behov, og bidra til at de får bistand til å komme i kontakt med rett velferdstjeneste til rett tid. Kommunene og de andre velferdstjenestene har også lovpålagte oppgaver knyttet til forebygging og tidlig innsats. Samtidig er forvaltningen delt i sektorer som kan skape barrierer for samarbeid på tvers. Organiseringen gjør at de ansatte i velferdstjenestene arbeider ut fra ulike samfunnsoppdrag og prioriteringer. Sektorene og velferdstjenestene har forskjellig historie, kompetanse og kultur. De er organisert forskjellig, med ulike systemer for finansiering og juridisk rammeverk. Ansvar kan oppleves uklart, oppgaver overlapper hverandre, og kjennskapen til hverandre er ofte for liten» (Høringsnotatet, kap 6.1. side 29).

Bergen kommune mener:

Bergen kommune mener at et sektorisert tjenesteapparat for barn og familier er en konsekvens av et sektorisert lovverk. I høringen listes det opp 12 ulike lovverk som skal ivareta, gi rettigheter og forsvarlige tjenester til barn og familier. Det er ulike lovverk som ivaretar somatisk helsehjelp, læring og utvikling, psykiske behov, og retten til en trygg og god oppvekst. Utfordringen er å få ulike tjenester til å møtes og finne en felles forståelse til tross for ulike barnesyn og faglige perspektiver. I tillegg til et sektorisert lovverk har vi en sektorisert finansiering av disse tjenestene. Bergen kommune vil minne om viktigheten av å legge vekt på samordning og samfinansiering slik at en gjennom budsjett også kan legge til rette for felles innsats for barnets beste.

Biologiske, sosiale og psykologiske faktorer kan forklare hvordan barn utvikler alvorlige somatiske, fysiske og psykiske lidelser som krever sammensatt hjelp. I tillegg er kvalitet i barnehage og skole og nærmiljøet ellers viktige faktorer for barns utvikling. UngData undersøkelsene sier at barn som opplever seg som fattige, systematisk kommer dårligere ut på undersøkelsens positive variabler (som vennskap, trygghet, framtidstro), mens de har mer av de negative variablene (som psykiske plager, bekymring og stress). Foreldre med dårlig økonomi og lavt utdanningsnivå kan lettere ta i bruk en strammere foreldreskapsutøvelse, har trangere boliger og mindre anledning til at familien deltar i trivsels- og helsefremmende lokalsamfunnsaktiviteter, fritids- og kulturtilbud

Direktoratene i 0-24-samarbeidet har blant annet gjennomgått og vurdert regelverket om tverrsektoriell oppfølging av utsatte barn og unge, jf. Sluttrapport 1. oktober 2018 "Samarbeid til barn og unges beste". Bergen kommune mener at «0-24 samarbeidet» er det nasjonale nettverket av sentrale fagfolk som hittil best har vist at de har forstått og beskrevet det lokale tversektorielle utfordringsbildet, behovet for tverrsektorielle løsninger og hvilke tverrsektorielle virkemidler som skal til. Derfor vektlegger Bergen kommune 0-24-samarbeidets anbefalinger å utarbeide felles bestemmelser om samarbeid mellom velferdstjenester til barn og unge i en ny «felles samarbeidslov». Sekundært anbefaler nettverket å gjøre de eksisterende bestemmelsene om samarbeid i sektorlovene mest mulig like. Det betyr at heller ikke 0-24-samarbeidet finner det sannsynlig at endring av lovtekst vil bidra i tilstrekkelig grad – noe Bergen kommune sier seg enig i.

Bergen kommune foreslår:

Bergen kommune vil be departementene, under paraplyen av 0-24-samarbeidet, om å utrede hvorvidt det er mulig å samle fellesområdene i de ulike lovverkene som omhandler og omtaler grunnmuren i barns oppvekst og familieliv i en ny og helhetlig OPPVEKST-lov, som også omhandler samarbeid, samordning og koordinering i tråd med dagens lovverk og foreslåtte tydeliggjøringer. Det vil uansett være behov for å ha noen særlover som tydeliggjør og forsterker ulike rettigheter og sikre at grunnleggende hjelpebehov ivaretas og at beskyttelse av barn sikres.

Inntil en slik utredning foreligger, støtter Bergen kommune de tekstlige harmoniseringene og andre endringer i tråd med konkrete innspill som framgår av gjennomgangen under.

Bergen kommune anbefaler, i tillegg til juridiske virkemidler, å vektlegge virkemidler som for eksempel tverrfaglige team for å bedre samarbeid og samordning. Dette er godt beskrevet i for eksempel Helsedirektoratets «Veileder oppfølging av personer med store og sammensatte behov»

Digitalisering, statistikk og analyse.

Høringsnotatet inneholder ikke omtale av eksisterende, pågående og framtidig digital utvikling på samarbeidsområdet. Når elektroniske verktøy utvikles for samarbeidsmåter (for eksempel Bedre Tverrfaglig Innsats – eBTI og Individuell Plan – eIP, gjøres aktørene i velferdstjenestene i stand til å samarbeide digitalt. I tillegg kan kommunene samle viktige data som gir utgangspunkt for bedre analyser.

En del av digitaliseringen er utvikling av digitale innbyggertjenester i journalsystemene. Det gjør det lettere for både barn og foreldre å få tilgang til informasjon som berører dem selv og bidrar dermed til å fremme medvirkning og innflytelse for egen sak. Samtidig kan det forenkle og effektivisere kommunikasjon mellom familie og et samlet hjelpeapparat.

Bergen kommune foreslår:

Flere digitale metodeverktøy som fremmer gode og effektive samarbeidsprosesser, er utviklet og må utvikles videre. Verktøyene må gjøres tilgjengelige for kommunene. De økonomiske og administrative kostandene for de ulike digitaliseringsprosjektene må fordeles og dekkes etter en fornuftig kostnadsnøkkel mellom stat og kommune.

Innspill til de enkelte forslagene som er framsatt:

1. Å harmonisere og styrke velferdstjenestenes plikt til å samarbeide med andre velferdstjenester, både i enkeltsaker og ut over oppfølgingen av det enkelte barn og ungdom.

Bergen kommune støtter at samarbeidsplikten skal styrkes og være både på individ- og systemnivå. Begge disse forslagene sammenfaller med Bergen kommune sine mål og planverk.

Systemrettet samarbeidet er preget av ulike mål og ulike tjenesteperspektiv og dermed mer krevende å få til. Det må tydeliggjøres at alt samarbeid (både på individ- og systemnivå) alltid skal skje med utgangspunkt i barn og familienes behov og rettigheter, ikke ut fra tjenestenes behov.

Bergen kommune mener, om samarbeid i enkeltsaker:

På generelt grunnlagt støtter Bergen kommune en harmonisering og lovfesting av velferdstjenestenes plikter og barn og unges rettigheter. Det rett og nødvendig at barnekonvensjonen er med i begrunnelsen.

Bergen kommune er enig i at forslagene må sees i sammenheng med arbeid med barneloven og presisering av taushetsplikt mellom samarbeidende instanser. Det vil være svært viktig at resultatet av dette arbeidet underbygger et mål om samarbeid og brukermedvirkning.

Det er viktig at velferdstjenestene også må ha instanser/team hvor det sitter ledere med beslutningsmyndighet i spesielt krevende og sammensatte individsaker. Det må og fremmes et samarbeid der brukerperspektivet får et overordnet fokus, og unngå ansvarspulverisering/skyveproblematikk. At gode fagpersoner har snakket om et barn medfører nødvendigvis ikke at barnet får det bedre dersom ikke resultatet av samtalene er økt samarbeid og konkrete tiltak.

Bergen kommune mener, om «Departementene ber høringsinstansene særlig om å gi innspill på avveiningen mellom barnets ønske om å kunne forholde seg til få personer opp mot behovet for at velferdstjenestene samarbeider på tvers»:

Her må barns ønske veie tungt, samtidig som tjenestene må oppfordres til å finne fleksible løsninger for samarbeid. For eksempel formøter hvor barnet, og et fåtall utvalgte personer, er til stede, hvor så disse utvalgte personene blir barnets talsperson i et større samarbeidsmøte i etterkant. Det viktigste er at barnets stemme kommer tydelig fram i alt samarbeid, ikke at barnet nødvendigvis alltid er fysisk til stede selv. Dette kan med fordel konkretiseres.

Barnekonvensjonens fire prinsipp må være førende også i dette:

- Barn har rett til å uttale seg fritt

- Barn har rett på informasjon

- Barn har rett på privatliv

- Hensynet til barnets beste

Bergen kommune mener, om systemsamarbeid:

Bergen kommune støtter forslaget om plikten til systemrettet samarbeid og mener at dette punktet gjerne kan tydeliggjøres ytterligere.

Departementene må tydeliggjøre at samarbeid og samordning på systemnivå krever at de som skal delta prioriterer deltakelse og engasjement for felles innsats rundt en felles målgruppe. Det må komme fram i de nye føringene at det er et lederansvar å prioritere dette.

Samarbeid på systemnivå må foregå på ulike arenaer og nivå i kommunen: i barnehagen eller på skolen, mellom ansatte i velferdstjenestene, mellom ulike ledere og mellom etater, seksjoner og kommunal-/byrådsavdelinger. Det er stort behov for felles samhandlingsarenaer på alle systemnivå. Likevel kan det være krevende å få til fordi systemsamarbeid oppfattes med ulik viktighet og prioriteres derfor ulikt.

Bergen kommune foreslår:

Lovendringen bør derfor omtale plikten alle kommunale nivå har for å legge til rette for felles og tversektorielle samhandlingsarenaer.

2. Å utvide ordningen med lovpålagte samarbeidsavtaler mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten til å omfatte barn og unge med sammensatte vansker og lidelser, og som mottar tjenester fra begge tjenestenivåene.

Bergen kommune støtter tettere dialog mellom samarbeidspartnere, og mener at det er bra at spesialisthelsetjenestens plikt til samarbeid med førstelinjetjenesten gjøres mer forpliktende.

Bergen kommune foreslår:

Departementene bes om å konkretisere hva samarbeidsavtaler skal innebære, hvor forpliktende samarbeidet skal være, og hva som kan være en god struktur og gode arenaer.

Departementene bes om å innhente erfaringer fra ulike typer av slikt samarbeid mellom forvaltningsnivå og legge tydeligere føringer for hva som skal være formål og metode i slike samarbeidsutvalg.

Det må tydeliggjøres at det er en gjensidig samarbeidsplikt som i noen tilfeller kan bety at kommunen veileder og bidrar med sin forståelse og kunnskap til bedre tjenesteutøvelse i spesialisthelsetjenesten.

3. Kommunen skal ha en tydelig plikt til å avklare hvilken velferdstjeneste som skal samordne tjenestetilbudet for barn og unge som trenger helhetlige og samordnede tjenester.

Bergen kommune støtter dette. Hvis ikke hovedansvaret for samarbeid og samordning plasseres tydelig og enhetlig, er Bergen kommune bekymret for at situasjonen ikke vil bedres i særlig grad.

Samtidig vil barns behov gjennom oppveksten vise seg fram og endre seg etter hvert som barnet kommer på nye arenaer – hjem, barnehage, skole og fritid. Samarbeidsutfordringene vil på samme måte endres og dermed også hvem som er mest sentrale.

Med utgangspunkt i overnevnte eksempel kan det stilles spørsmål om hvor et overordnet ansvar for barn som Greta og hovedeierskap til samordning skal ligge, både i og utenfor helsetjenestene:

- I helsestasjon- og skolehelsetjeneste (som treffer de fleste gravide, alle nyfødte og alle barn gjennom oppveksten - også de med alvorlig sykdom og deres foreldre)?

- I habiliterings- og rehabiliteringstjenestene som gir fysioterapeutisk behandling og ergoterapeutisk vurdering av behov for tilpasninger og utstyr hjemme?

- Hos fastlegen som følger opp behandling i spesialisthelsetjenesten og som skal ha en koordinerende rolle?

- Hos Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste som bistår og veileder barnehage og skole, som kjenner barna best utenom familien og jobber med de hver dag. PPT skal vurdere og vedta omfang av tiltak for tilpasset opplæring i barnehage og skole?

- I barnevernet som treffer barn som ofte har sammensatte problem og hjelpebehov?

- I en koordinerende struktur som allerede finnes i Koordinerende Enhet?

Bergen kommune mener:

Den tjenesten som har et overordnet ansvar for samordning av hjelp til alvorlig syke barn og unge må også ha sammen myndighet overfor en eventuelt ny ordning som barnekoordinator.

Koordinerende Enhet finnes allerede i kommunene og har ansvaret for at de som trenger det får Individuell Plan og bistand til koordinering. Bergen kommune mener det er viktig at ansvaret for koordinert innsats for alvorlig og langvarig syke barn ikke pulveriseres ytterligere. Bergen kommunen mener derfor det vil være mer hensiktsmessig å videreutvikle samarbeid og samordning gjennom Koordinerende Enhet enn å etablere ansvaret hos en annen tjeneste.

Velferdstjenester for barn og unge er for en stor del helt andre enn de som er aktive i forhold til voksne og eldre. Det vil si at både aktører, samarbeidsrelasjoner og målgrupper er ulike. Det vil derfor være svært krevende å ha full oversikt over alle velferdstjenester, alle tilbud og tiltak, i alle sektorer gjennom hele livet.

Bergen kommune foreslår:

Selv om det ligger i lovene at kommunene selv bestemmer sin organisering, må departementene gi helt konkrete føringer for hvilken velferdstjeneste som må regne med å eie et slik ansvar.

Koordinerende enhet er den samordningsstrukturen i kommunen som best kan ivareta ansvar for å samordne tjenestetilbudet til alvorlig syke barn.

Koordinerende Enhet bør etter Bergen kommunes mening deles i to: En Koordinerende Enhet for barn og unge, og en enhet for voksne og eldre. Dette for å sikre god oversikt over tjenestetilbud, samarbeidsrelasjoner og kompetanse for målgruppene.

4. Å innføre en rett til barnekoordinator for familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester.

Det er den kommunale helse- og omsorgstjenesten som foreslås å skulle oppfylle denne rettigheten, og barnekoordinatorordningens innhold og omfang foreslås regulert i pliktbestemmelser i helse- og omsorgstjenesteloven.

Bergen kommune mener:

Å innføre en særlig rett til barnekoordinator kan være positivt for barn med alvorlig sykdom og deres familier. Forslaget oppfattes først og fremst som noe som er tenkt for barn med store og sammensatte – oftest medfødte - somatiske/fysiske lidelser og multifunksjonshemminger, inkludert kromosomfeil og hjerneskader (som medfører psykisk utviklingshemming). Bergen oppfatter det også slik at barnekoordinator skal kunne brukes ved alvorlig og livstruende sykdom som medfører mye sykehusbehandling, langvarig bekymring og som kan medføre en tidlig død. Det å få et barn med så alvorlig sykdom er en alvorlig livskrise og gir en belastning som preger både foreldre, søsken, familie og nettverk - både på kort og på lang sikt.

Retten til å få samordnet og koordinert hjelp for disse barna ligger allerede i retten til Individuell Plan (IP). Barn med rett IP og barn med rett til en ny type barnekoordinator vil være målgrupper som overlapper hverandre. Barna som først og fremst omtales i departementenes nye forslag er somatisk/fysisk sykdom som kan bekreftes ved fostervannsdiagnose, blodprøver eller organdiagnose, før eller etter fødsel. Andre barn med rett til IP vil i større grad ha hjelpebehov som utvikler seg og blir synlige over tid (for eksempel direkte konsekvenser av alvorlig familieproblematikk - traumatisering, konsekvenser av for dårlig tilrettelegging på skolen for et barn med mulig ADHD eller familieproblematikk). Det kan særlig lett bli uklart hvilke rettigheter den andre gruppen har, og hvilken type koordinator hen har rett på.

Bergen kommune stiller seg spørrende til at det innføres en ny funksjon når det ikke gir andre utvidede rettigheter. Det oppleves ikke som bærekraftig at hver gang vi møter utfordringer i overganger og grenseflater mellom tjenester og tjenestenivå velger å opprette nye type stillinger for å bøte på manglende samarbeidsaktivitet. Det er et lederansvar at samarbeid i tråd med regelverk blir prioritert.

Bergen kommune vil derfor uttrykke sterk bekymring for at det å opprette enda en koordinatorrolle/funksjon kan være med å bidra til at andre ansatte i velferdstjenestene i mindre grad utøver en koordinerende rolle overfor barn som de opplever å ha kun et delansvar for. Det vil si at ordningen kan føre til det motsatte av det som er målet: mer samarbeid og samordning.

Bergen kommune foreslår:

Bergen kommune vil be om at det gjøres en grundig vurdering av hvorvidt det å etablere enda en koordinatorfunksjon for barn med spesielle rettigheter vil bidra til et A- og B-lag av barn, der noen får en spesialbarnekoordinator, mens andre får en «vanlig» IP-koordinator. Det vil kunne føre til enda mer skyveproblematikk.

Dersom tydelig rett til såkalt barnekoordinator likevel opprettes, ber Bergen kommune om at departementene vurderer hvorvidt retten til barnekoordinator gis til alle barn som har rett til Individuell Plan i dag og deres familier. Det vil fjerne behovet for å vurdere noens rett til en spesial-barnekoordinator.

Bergen kommune ber om at det vurderes hvorvidt familien kan ha mer nytte av en koordinatorrolle som ser breiere enn det som har vært vanlig i IP-sammenheng. Det vil kreve føringer om å se hele barnet i en familie, inkludert søsken og familieliv, barnehage- og skolesituasjon, fritid og framtid. En breiere utformet rolle som barne- (og familie-) koordinator vil i større grad kunne se og gi faglig tyngde til beskrivelse av barnets og familiens totalsituasjon. Det kan igjen bidra til aksept og forståelse for at hele familielivet påvirkes og må ses i en sammenheng. Samtidig er det viktig at en ny koordinatorrolle sikrer at barnets stemme blir hørt. Det er viktig at IP blir barnets/brukers plan og utarbeides i tett samarbeid med hen. Rollen må knyttes til behov/funksjon, ikke diagnose. Dette kan også bidra til en mer effektiv og funksjonell organisering og unødige dragkamper på tvers av koordinatorer fra flere instanser.

Det å utvikle en ny og breiere koordinator-rolle vil kreve at de som skal inneha rollen har den kompetanse som kreves for å se hele familien og ivareta helhetlige behov. Det bør tydeliggjøres hvilke konkrete behov som skal dekkes av barnekoordinator, og hvilke som skal dekkes av ansatte i velferdstjenestene.

I tillegg til lovfesting av en slik rettighet etterlyses det et tydeligere søkelys på kvalitet, innhold og evalueringspunkter for dette arbeidet.

Det må avklares hva det betyr i praksis at «den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal oppfylle denne rettigheten». Er det kun ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester som skal kunne oppnevnes som barnekoordinator, eller er det kommunens helse- og omsorgstjeneste som skal sørge for at den opprettes?

Forslagene må følges av krav til kompetanse både hos ansatte i velferdstjenestene og for barnekoordinatorene.

Forslagene vil innebære økonomiske konsekvenser for kommunene, både med hensyn til økte årsverk og behov for kompetanseutvikling. Bergen kommune forutsetter at det følger statlige midler med tiltaket.

5. Å rettighetsfeste gjeldende koordinatorordning i pasient- og brukerrettighetsloven.

Bergen kommune støtter dette forslaget.

Det beskrives fra tjenestene at det er en tendens til at barn av ressurssterke foreldre med god systemkompetanse får et bedre tilbud. Det å tydeligere føringer og forpliktelser for kommunen kan gi et likere tilbud for barn og unge uavhengig av foreldrenes ressurser.

Departementene foreslår at det ved vurderingen av rettighet til barnekoordinator skal foreligge en "alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne" og at det skal foretas en helhetsvurdering f.eks. hvor smertefull tilstanden normalt er, hvor syke pasienter med den aktuelle tilstanden normalt vil være, om tilstanden medfører eller vil komme til å medføre funksjonsnedsettelse, invaliditet eller nedsatt livsutfoldelse. Både fysiske og psykiske følger av sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne kan vektlegges ved denne vurderingen».

Bergen kommune mener:

Det er vanskelig å se at det ligger andre vurderinger til grunn angående rett til barnekoordinator enn til Individuell Plan for barn og unge. Med mindre barnekoordinator skal være noe helt annet, foreslås det at departementene bruker samme ordlyd som i «Forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator §16: Pasient og bruker med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5».

Se ellers høringsinnspill til punkt 3 og 4

6. Å harmonisere reglene om plikt til å tilby individuell plan i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, psykisk helsevernloven, sosialtjenesteloven og barnevernloven, slik at vilkårene blir mest mulig like på tvers av sektorene.

Bergen kommune støtter dette forslaget med følgende kommentarer:

Bergen kommune er enig i begrunnelsen om at barnehager, skoler og skolefritidsordning ikke skal ha denne plikten, da disse skal sørge for den daglige aktiviteten for alle og tilrettelegging for den enkelte som har behov for det. Barnehage, skole og skolefritidsordning er en allmenn arena der barnet skal være, lære, leke og trives – med tilpasset og tilrettelagte aktiviteter. Barnehage, skole og skolefritidsordning deltar ikke på samme måte som velferdstjenestene i arbeidet med å få tiltak i familien til å henge sammen med andre tiltak og anbefalinger fra spesialisthelsetjenesten for særlige oppfølgingsbehov.

Bergen kommunen merker seg at høringsnotatet ikke drøfter hvorfor Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT) ikke skal ha den samme plikten som andre velferdstjenester til å tilby Individuell plan

Bergen kommune mener at PPT i store deler av oppveksten vil bli godt kjent med de fleste barn som har alvorlig sykdom eller ulike typer av funksjonsnedsettelser. Disse barna har også behov for særlig tilrettelegging og skal ha utredet behov for og rett til spesialpedagogisk hjelp. Det vil dermed være en stor overlapping av barn i PPT som samtidig har hjelp fra kommunens habiliterings- og andre helsetjenester. Samtidig veileder PPT mange ansatte i barnehager og skoler, nettopp for god ivaretakelse av denne gruppen barn. Noen av disse barna har behov for samarbeid og samordning allerede fra fødsel av – og skal gå i barnehage.

Imidlertid er Bergen kommune kjent med at i forslag til ny opplæringslov utvides PPTs ansvarsområde til å jobbe systemrettet med alle elever, mens ansvaret hittil har vært knyttet opp mot elever med særskilte behov. Dersom denne endringen vedtas, vil det innebære en utvidelse av PPT sitt mandat og oppgaver. PPT vil med denne endringen få et stort ansvar for det generelle, grunnleggende og forbyggende arbeidet med alle barn og unge i barnehage og skole. Dette vil være et svært ressurskrevende og omfattende arbeid. Bergen kommune ser at det vil være krevende å forene dersom PPT også skal påta seg ansvar for å tilby individuell plan (IP) for barn og unge med de største og mest omfattende vanskene.

7. Å endre barnevernloven slik at individuell plan lovfestes som en rettighet som kan påklages.

Bergen kommune støtter dette forslaget.

8. Å harmonisere de andre velferdstjenestenes plikt til å medvirke i arbeidet med individuell plan, og å innføre en slik medvirkningsplikt for velferdstjenester som ikke har en slik plikt i dag.

Høringsnotatet beskriver her hvordan PP-tjenesten ofte vil være involvert i oppfølgingen av barn og unge som har behov for sammensatte tjenester, og bør derfor også gis en plikt til å medvirke i arbeidet med individuell plan. Departementene foreslår derfor å endre bestemmelsen i opplæringsloven § 15-5 og fastsette en ny bestemmelse i barnehageloven § 2 b om plikt til å delta i arbeidet med individuell plan. Departementene foreslår at plikten i opplæringsloven formuleres slik at plikten til å medvirke i arbeidet med individuell plan skal gjelde for skolefritidsordningen og pedagogisk-psykologisk tjeneste, i tillegg til skolen.

Bergen kommune støtter dette forslaget

9. Å utarbeide en felles forskrift om individuell plan for de velferdstjenestene som har plikt til å utarbeide slike planer.

Bergen kommune støtter dette forslaget.