Forsiden

Høringssvar fra Akershus universitetssykehus HF

Dato: 29.10.2020

Høringsinnspill fra Akershus universitetssykehus HF om Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud (Samarbeid, samordning og barnekoordinator)

Høringen er mottatt ved Akershus universitetssykehus HF (Ahus) og ble videre distribuert til aktuelle divisjoner. Under følger mottatte innspill til høringen.

Høringsnotatet, slik vi leser dette, omfatter endringer som i stor grad treffer kommunene. Vi har valgt å gi innspill på elementer som direkte berører sykehusets samarbeid med kommunene om disse pasientene, samt gi innspill på forslag til lovendringer som berører spesialisthelsetjenesten. Under følger våre innspill til høringen.

Koordinatorordningen i spesialisthelsetjenesten i dag

Koordinatorordningen i spesialisthelsetjenesten skal sikre at pasienter med komplekse og/eller langvarige og koordinerte behov for spesialisthelsetjenester får kontinuitet gjennom hele utrednings- og behandlingsforløpet, og at tjenestetilbudet er samordnet både internt og eksternt.

Våre erfaringer tilsier at i praksis legges koordinatoransvaret til den/de som er på jobb den aktuelle dagen pasienten er der, og at kontinuitet rundt det å ha én person å forholde seg til, blant annet kompliseres av turnusarbeid og varierende arbeidstid. På denne måten vil det være lettere å følge opp koordinator-ansvaret på pasienter som har lengre liggetid.

Vi erfarer også en del feilregistreringer i vårt fagsystem knyttet til hvem som er pasientens koordinator. Dette kan ha sammenheng med at koordinator som begrep faller inn under relativt mange funksjoner. Slik vi ser det, kan vi derfor ikke si at ordningen fungerer etter intensjonen.

Samarbeidsplikt

Endringene som foreslås i høringen vil innebære en tydeligere plikt for spesialisthelsetjenesten til å samarbeide med barnekoordinator og de andre velferdstjenestene i kommunene, noe vi støtter. Denne plikten har spesialisthelsetjenesten i dag, og endringen vil føre til en tydeliggjøring av våre forpliktelser.

Vi støtter også en tydeliggjøring av vilkårene om retten til individuell plan, at dette harmoniseres på tvers av sektorene, samt plikten til å samarbeide med ulike velferdstjenester, som er presentert i siste avsnitt på side 93.

Samarbeidsavtale om barn og unge

Viser til kapittel 7 i høringen. Vi mener vi i vårt samarbeid med kommunene allerede har samarbeidsavtaler som er dekkende for å ivareta barn og ungdom. Dette er forankret i våre samarbeidsavtaler om helhetlige pasientforløp.

Å operasjonalisere og tydeliggjøre samarbeid om barn og unge kan gjøres gjennom å lage en felles retningslinje for samarbeid om denne pasientgruppen. Vi erfarer at oppfølging og revisjon av retningslinjer er enklere, men samtidig like forpliktende som samarbeidsavtaler. Vi erfarer at retningslinjer på en tydeligere måte beskriver hvordan vi skal samarbeide.

Samarbeid om barn og unge kan også operasjonaliseres gjennom å ha fokus på dette i felles faglige råd og nettverk. Helsefellesskap-strukturen, som presenteres i Nasjonal helse- og sykehusplan, legger tydelige føringer for samarbeid om barn og unge.

I denne forbindelse ønsker vi også å påpeke viktigheten av å ha struktur og verktøy som sikrer overgangen fra barn til voksen, jf. transisjonsprogram. Transisjon defineres som en målrettet og planlagt prosess som adresserer de medisinske, psykososiale og pedagogiske eller kognitive behovene til ungdom og unge voksne med kroniske, medisinske forhold når de flytter fra barneavdelingen til voksenavdelingen. Allerede igangsatte tiltak følges opp, når barnet skal motta oppfølging som voksen. Dette er noe som bør inkluderes i en retningslinje for samarbeid om barn og unge.

Barn som pårørende og etterlatte

Det bør presiseres i rollen til barnekoordinator i spesialisthelsetjenesten at det inngår å sørge for at tilbud ikke bare omfatter tjenester som er direkte eller indirekte til den som har funksjonsnedsettelsen, men det favner også tilbud til barns om pårørende søsken, og eventuelt det foreldre måtte trenge selv. Vi foreslår i den sammenhengen å endre navnet på barnekoordinator til «familiekoordinator» som en mer beskrivende tittel for hva som inngår i rollen.