Forsiden

Høringssvar fra Kirkerådet, Den norske kirke

Dato: 29.10.2020

Kirkerådet takker for muligheten til å komme med innspill til høringen om bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud.

Det er avgjørende at den enkelte bruker står i sentrum for tjenestene og at kommunens plikt til samarbeid styrker de individuelle tjenestene. Kirkerådet støtter derfor opp under strukturelle endringer som skal gi barn og unge et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

I møte med barn og unge med særskilte behov møter ansatte i Den norske kirke ofte store utfordringer for å kunne legge til rette for barn og unges rett til trosutøvelse. Manglende samhandling oppleves gjerne som et problem og vi ønsker en styrking av samarbeidet og samhandlingen i sektorene velkommen.

Som et overordnet mål angis «at alle barn og unge opplever et godt og inkluderende oppvekst-, leke- og læringsmiljø» (s. 7). Kirkerådet mener at et helhetlig tjenestetilbud som ivaretar oppvekst-, leke- og læringsmiljø bør ta utgangspunkt i hele mennesket. Samordning av velferdstjenester kan ikke avsluttes før det har blitt tatt hensyn til retten til deltakelse og inkludering i (lokal-)samfunnet (jfr. CRPD art. 29 og 30). Derfor bør tjenester fra offentlig sektor i større grad ses i sammenheng med frivillig sektor: idrett, kultur og tro- og livssyn. Selv om det kan være vanskelig å lovfeste samarbeid med frivillig sektor og tros- og livssyn, kan planen tegne opp noen linjer på hvordan et slikt samarbeid mellom offentlig tjeneste og frivillig sektor bør finne sted, til det beste for brukerne av tjenestene.

I møte med barn og unge med særskilte behov i Den norske kirke observerer ansatte at en manglende helhetlig tilnærming ofte fører til store belastninger for den enkelte familie. Derfor er en bedre koordinering og lovfesting av samarbeid viktig. Samtidig vil vi minne om foreldreretten og brukermedvirkning i en slik profesjonalisering som høringen beskriver. På prinsipielt grunnlag bør rettighetene til barn og foreldre ikke svekkes.

Temaer som livsmestring, hverdagsbearbeiding og eksistensielle spørsmål tas ofte ikke hensyn til. Det samme gjelder ivaretakelsen av muligheter for deltakelse i samfunn og nærmiljø. Dette viser seg for eksempel ved ønske om en tilrettelagt konfirmasjonstid og deltagelse i trosopplæring knyttet til lokalmenighetene. En felles forskrift for blant annet individuell plan bør derfor ivareta en mer helhetlig tilnærming.

Oppsummerende vil Kirkerådet bemerke:

1. Planen bør beskrive hvordan frivillig sektor og tros- og livssyn skal finne sin plass i et samordnet tjenestetilbud.

2. En bedre samordning av tjenestetilbudet bør sikre brukermedvirkning på alle plan. En bedre samordning må skje sammen med barn og deres foresatte og ta hensyn til individuelle ønsker.

3. Et klarere brukerfokus, der barnets og foreldrenes rettigheter til å delta i prosessene ivaretas, må fastholdes samtidig som f.eks. ordningen med barnekoordinator innføres. En slik koordinator bør styrke barnets og foreldrenes muligheter til deltagelse i egen prosess og ikke svekke den. Dette krever en presisering av hvilken kompetanse barnekoordinatoren skal ha.

Med vennlig hilsen

Ingrid Vad Nilsen

Direktør

Kirkerådet, Den norske kirke

Silke Pahlke

Rådgiver, Avdeling for kirkefag

Kirkerådet, Den norske kirke