Forsiden

Høringssvar fra Personskadeforbundet LTN

Dato: 31.10.2020

Om høringsinstansen

Personskadeforbundet LTN er en organisasjon for og med mennesker som rammes av skade etter trafikkulykker, fritidsulykker eller ulykker på jobben. Våre medlemmer får plutselig en hverdag der sykehus, rehabilitering, spesialundervisning og NAV tar en stor plass.

Generelt om høringen

Personskadeforbundet LTN er medlemmer av FFO – Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, og stiller oss bak deres uttalelse. I denne uttalelsen vil vi fokusere på de som har fått livet endret etter skade og deres behov.

Vi vil påpeke at forslaget i seg selv framstår uoversiktlig og litt vanskelig. Det er positivt at man ønsker å styrke plikten til samordning og tydeliggjøre ansvar, men det er viktig at man i slike prosesser har brukeren i fokus. Ved å legge opp til at kommunene selv i stor grad skal bestemme hvordan samordningen skal foregår, tar fokuset bort fra brukeren og over på tjenesteyterne. Dette gjelder også valget som er tatt om å styrke plikten uten å rettighetsfeste den og gi anledning til klageadgang.

Om regulering av samordningsplikt

Personskadeforbundet LTNs medlemmer opplever utfordringer når barna skal ha tjenester fra både spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste, samtidig som rutiner rundt omsorg og en ny skolehverdag skal etableres. Foreldrene bruker mye krefter på å samordne og finne ut av tjenester, og ikke sjelden går betydelig tid med til å klage på fordi man ikke mottar de tjenestene som er mest hensiktsmessig for barnet. Uten et vedtak og en rettighet har man ikke noe å klage på, og intensjonen i forslaget vannes ut.

Vi er ikke enige at det ikke skal lovfestes hvordan samordningen skal foregå. Det er stort behov for en forutsigbarhet for familiene som har et barn som har blitt skadet. Når det legges opp til så stor grad av kommunal bestemmelse, skaper det uforutsigbarhet. En regulering av samordning og samarbeid på systemnivå vil likeledes gjøre det enklere for tjenesteyter med samarbeid rundt det enkelte barnet. Erfaringen vår er at når kommunen får makt til å definere hva som er godt nok, blir brukeren sjelden fornøyd.

Vi støtter derfor FFO i vurderingen av at det bør etableres kommunale koordineringsenheter. Det er i en slik etablering viktig at de som skal jobbe med dette får tid til opplæring og også til å gjøre oppgaven skikkelig og ikke bare «i tillegg til» ordinære arbeidsoppgaver

Om rett til barnekoordinator

Personskadeforbundet LTN er positiv til å lovfeste en rett til barnekoordinator, men har store innvendinger når det gjelder alvorlighetskravet som legges til grunn. Med erfaring fra andre instanser som NAV og særlig ordningen med ung ufør, kan vi si at alvorlighetskravet som det diskuteres her i praksis vil gi en smal dør inn til ordningen. Familiens behov må stå i fokus, ikke en krangel om hvilke diagnoser som er alvorlige nok.

I likhet med andre organisasjoner er vi bekymret for at et diagnosefokus og ikke et reelt behov vil ligge til grunn for rettigheten.

Det er ikke enkelt å bestemme hvilke skader som er alvorlige og hvilke som ikke er det. En mindre skade kan samlet gi store utfordringer, men falle utenfor alvorligehtskriteriet. Dersom et barn får en ervervet hjerneskade vil også behovene for tjenester rundt barnet endre seg etter som barnet blir eldre og konsekvensene av skaden blir mer alvorlige.

Personskadeforbundet LTN er enig i at det er et stort behov for bedre samordning av tjenestene rundt barn og unge, men ønsker et tydeligere forslag enn det som foreligger. Vi ber også om at retten til barnekoordinator baseres på behov og ikke en diagnoseliste.