Forsiden

Høringssvar fra Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Vest

Dato: 30.10.2020

Høringsuttalelse fra RVTS Vest til Høringsnotat «Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud. Samarbeid, samordning og barnekoordinator».

Generelt støtter RVTS Vest at det spesifiseres når og hvordan samhandling skal foregå, og at dette konkretiseres gjennom sektorspesifikt lovverk. RVTS Vest mener også at samhandling bør være normen, og at avvik fra samhandling og medvirkning bør være pliktig å begrunne og dokumentere.

RVTS Vest støtter departementenes vurdering av at det er hensiktsmessig å harmonisere regelverkene når det gjelder samordning av tjenester for barn og unge med sammensatte behov. Videre kommer våre innspill til notatet:

Kapittel 5:

- Under punkt 5.1 står det: "I NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov er det foreslått å utvide adgangen til å dele opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven." ... "Utvalget foreslår blant annet en alminnelig bestemmelse om at det under gitte forutsetninger skal være adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger med personer i andre forvaltningsorganer, så langt dette er nødvendig for å utføre avsender- eller mottakerorganets oppgaver." Dette forslaget skulle på høring i juli 2020, men RVTS Vest vil likevel påpeke på generelt grunnlag at en skal være varsom med å gi utvidete muligheter for å utlevere taushetsbelagt informasjon, da taushetsplikten er avgjørende for å opprettholde tillit til helse- og omsorgstjenestene. En bør være konkret mtp hvilke forutsetninger som skal til, og hvilke opplysninger det omfatter.

- Ellers ingen merknader, da departementet påpeker at samarbeid og informasjonsformidling mellom velferdstjenestene må foregå innenfor gjeldende regelverket. Den foreslåtte endringen i introduksjonsloven påvirker ikke taushetspliktsreglene, og RVTS Vest har derfor ingen innvendinger mot dette.

Kapittel 6:

- Under punkt 6.3.4 ber departementene om innspill på avveiningen mellom barnets ønske om å kunne forholde seg til få personer opp mot behovet for at velferdstjenestene samarbeider på tvers. RVTS Vest mener her at det er viktig å i stor grad vektlegge barnets ønske, jmf. Barnekonvensjonen artikkel 12. Dersom barnets ønske er at kun et lite antall instanser/personer skal være tilstede i møter hvor barnet selv deltar, mener RVTS Vest at dette bør tilkjennegis og det bør begrunnes dersom det ikke etterfølges. Vi mener at dette vil øke sannsynligheten for at barnet får en reell mulighet til å uttale seg i et slikt møte, da vi vet at mange barn synes det er vanskelig å delta og/eller uttale seg i møter hvor det er mange instanser involvert. Det må da være tjenestenes/koordinators ansvar å videreformidle informasjon til andre tjenester som ikke får anledning til å delta i et slikt felles møte.

- Under punkt 6.3.4 og 6.3.5 ber departementene om innspill på om det er behov for ytterligere regulering av innholdet i samarbeidsplikten i forskrift i henholdsvis samarbeid mellom velferdstjenester i enkeltsaker og i samarbeidet utover oppfølging av det enkelte barn eller ungdom, og hva som eventuelt bør forskriftsreguleres. På et generelt basis mener RVTS Vest at alle som jobber i saker hvor barn og familier er involvert, bør ha en plikt til å samarbeide, uavhengig av omfanget på kontakten den enkelte tjenesten er. Vi mener at en plikt til å samarbeide også bør etterfølges av en beskrivelse av hvordan dette samarbeidet bør foregå.

Kapittel 7:

- Under punkt 7.2.2 og 7.2.3 foreslår departementene å utvide ordningen og å endre helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 første ledd slik at de lovpålagte samarbeidsavtaler også gjelder overfor barn og unge med sammensatte vansker og lidelser, og som derfor mottar tjenester fra både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. RVTS Vest støtter dette forslaget, da det vil bidra til at barn og unge med sammensatte vansker blir et fokusområde.

-

Kapittel 8:

- Under punkt 8.3.1 står det at departementene mener at plikten til å samordne samarbeidet som hovedregel bør gjelde tjenester for alle barn og unge med behov for sammensatte tjenester, uavhengig av om de har rett til individuell plan og koordinator. RVTS Vest mener dette er et viktig poeng, da det vil sikre at flere barn med behov for sammensatte tjenester får den oppfølgingen de har behov for.

- Under punkt 8.3.2 skriver departementene at "regelverket bør derfor stille et tydelig krav om at kommunen må avklare hvem som skal samordne tjenestetilbudet der det er behov for dette", og at "plikten skal gjelde tilfeller hvor et barn eller en ungdom mottar tjenester fra flere og samarbeid er nødvendig for å yte helhetlige og samordnede tjenester. I praksis vil det være behov for en slik avklaring i tilfeller der det er uklarhet eller uenighet om hvilken velferdstjeneste som skal ivareta samordningen." Som departementet påpeker er dette et område hvor det ofte kan svikte i praksis, og RVTS Vest mener dette er en viktig regulering, som forhåpentligvis vil bidra til mindre grad av ansvarsdiffusjon.

- Under punkt 8.3.2 redegjør departementene sine vurderinger rundt en løsning der det lovfestes at kommunen har en egen enhet som skal sikre at tjenestene blir samordnet på tvers. Departementene mener at det er mest hensiktsmessig at samordningsoppgaven legges til en del av tjenesteapparatet som har kontakt med barnet eller ungdommen. RVTS Vest støtter denne vurderingen. Det er ikke til barnets beste at noen som ikke kjenner barnet har en slik rolle, og det kan som departementet påpeker føre til uhensiktsmessige og lite fleksible løsninger.

- Under punkt 8.3.2 skriver departementene at "den foreslåtte samordningsplikten bør reguleres i de enkelte sektorlovene. Departementene foreslår derfor å lovfeste en tydelig samordningsplikt i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, helse- og omsorgstjenesteloven, sosialtjenesteloven, barnevernloven, krisesenterloven, familievernkontorloven og introduksjonsloven. Etter departementenes forslag skal samordningsplikten også omfatte andre velferdstjenester på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå, og private tjenester som private barnehager og friskoler." RVTS Vest støtter dette forslaget. Det er hensiktsmessig at samordningsplikten blir harmonisert på tvers av sektorer, og at sektorer som ikke hadde lovverk knyttet til dette fra før får dette. Det er også hensiktsmessig at samordningsplikten reguleres i de enkelte sektorlovene, og ikke på et overordnet nivå/i de alminnelige reglene i kommuneloven. Som departementene påpeker kan dette føre til at samarbeidsoppgaven ikke har nødvendig forankring i tjenesten som skal koordinere samarbeidet.

- Under punkt 8.3.2 nevnes det også at departmentene skal kunne føre tilsyn med den foreslåtte samordningsplikten. RVTS Vest mener dette er et viktig punkt, og mener at slike tilsyn må gjennomføres på at overordnet nivå, for å kunne se tilbudet som barnet gis i et helhetsperspektiv. Vi mener også at det er viktig at en slik form for tilsyn kan bidra til en systematisert læring i tjenesteapparatet.

- Under punkt 8.3.3 skriver departementene om barnekoordinator, dennes rolle og vurdering av barnets hjelpebehov og familiens samlede omsorgsoppgaver. Herunder nevnes det at det til en viss grad også må legges vekt på familiens samlede behov for hjelp og bistand. RVTS Vest støtter denne vurderingen, og mener det er nødvendig å se på familiens totale situasjon ved vurdering av barnets hjelpebehov, inkludert rett til barnekoordinator, for å utjevne evt. sosiale ulikheter i et slikt tilbud.

- Under punkt 8.4.2 ber departementene om en vurdering av om «man med en reguleringsform som den foreslåtte, vil omfatte de barna og familiene som banekoordinatorordningen skal rette seg mot.» Generelt støtter RVTS Vest forslagene om endringer i lovbestemmelsene om barnekoordinator. Departementene redegjør for at det er nødvendig å gjøre en helhetsvurdering for når det er nødvendig å tilby en koordinator. RVTS Vest mener det her er nødvendig å spesifisere hvem som skal gjøre disse vurderingene, og at barnets og familiens ønsker tas hensyn til i dette arbeidet.

Kapittel 9:

Under punkt 9.3.1 mener departementene at regelverket om individuell plan bør harmoniseres, slik at vilkårene for å utløse rett til å få individuell plan og plikt til å utarbeide individuell plan blir mest mulig like på tvers av sektorene. RVTS Vest støtter dette forslaget og mener en harmonisering av regelverkene vil kunne bidra til å bedre samarbeidet i sammensatte saker.

- Under punkt 9.3.3 mener departementene at det for skolefritidsordningen, barnehagene og PP-tjenesten bør være en plikt til å medvirke eller samarbeide om individuell plan der hvor dette er opprettet. Det foreslås videre at vilkår for å delta er at det er nødvendig for å ivareta elevenes behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. RVTS Vest støtter forslaget om at det innføres en plikt til å medvirke og samarbeide også for de nevnte instansene, men mener det er uhensiktsmessig å legge inn det foreslåtte vilkåret. Det fryktes at et slikt vilkår for deltakelse vil åpne for en for stor grad av skjønnsmessig vurdering, og at deltakelse slik vil bli valgt bort dersom de aktuelle tjenestene ikke ønsker å delta eller er presset på tid.

- Videre i punkt 9.3.3 mener departementene at det i mindre grad vil være nødvendig for familievernkontorene å delta i arbeidet med individuell plan som er opprettet etter annen tjeneste-/sektorlovgivning. Departementene vil derfor heller ikke lovfeste en plikt for familievernkontorene til å medvirke eller samarbeide i arbeidet med individuell plan i disse tilfellene. RVTS Vest støtter ikke denne vurderingen. Selv om tjenester etter familievernkontorloven normalt vil være av midlertidig karakter, vil familievernkontorene i noen tilfeller ha viktige opplysninger og barnets fungering innad i familien og/eller i perioder kunne være en viktig innsats i barnets liv. RVTS Vest mener at en manglende plikt til å samarbeide i saker kan føre til at samarbeid velges bort, selv i saker hvor dette vil være hensiktsmessig for barnet. RVTS Vest mener derfor at det også i familievernkontorloven bør innføres en plikt om å medvirke eller samarbeide i arbeidet med individuell plan, selv i tilfeller hvor planen er opprettet etter annen tjeneste-/sektorlovgivning.

Kapittel 10:

- Under punkt 10.4 foreslår departementene en felles forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester. RVTS Vest støtter dette forslaget, og mener en harmonisering av forskriftene vil kunne bidra til å bedre samarbeidet i sammensatte saker.