Forsiden

Høringssvar fra Kristne Friskolers Forbund

Dato: 21.10.2020

Kristne Friskolers Forbund (KFF) er interesseorganisasjon for 80 grunnskoler og 36 videregående skoler godkjent etter friskoleloven, i tillegg til 20 bibelskoler som fra 01.01.2021 vil bli innlemmet i friskoleloven kap. 6A. På vegner av disse skolene avgir vi her høringsuttalelse, og vårt hovedfokus er naturlig nok de foreslåtte endringene i friskoleloven.

KFF er positiv til at lovverket samordnes og at et helhetlig samarbeid om elevens beste styrkes gjennom endringer i friskoleloven og andre lover.

Ang ny § 3-6 a i friskoleloven

Det er uvant å bruke begrepet «tjenesteyter» om en friskole, men vi er enige i at begrepet i utgangspunktet bør være relevant å bruke siden en friskole oppfyller barn og unges rett (grunnskole og vgs) og plikt (grunnskole) til opplæring. At begrepet er definert i det siste leddet i ny § 3-6a, gjør det også enklere å bruke ordet.

Etter vårt syn er det likevel grunn til å peke på at dette begrepet kan bidra til å dekke over visse realiteter knyttet til friskoledrift. Det gjelder følgende:

· Kommunen er ikke lokal skolemyndighet for alle grunnskoler slik kommunen er lokal barnehagemyndighet for alle barnehager, kommunale så vel som privateide, i kommunen.

· Kommunen har ikke plikt til å yte tilskudd til ikke-kommunale grunnskoler på samme måte som den har plikt til å yte tilskudd til ikke-kommunale barnehager.

Friskoler har ansvar for å gi elever en opplæring som er jevngod med opplæringen i offentlig skole, og friskolene skal oppfylle elevenes rettigheter til spesialundervisning, særskilt språkopplæring mm på linje med offentlige skoler. Samtidig går det klart fram at eierne av friskoler har et ansvar som er mer begrenset enn det eierne av kommunale og fylkeskommunale skoler har. Den viktigste forskjellen i denne sammenhengen er at eierne av en friskole ikke har ansvar for spesialundervisning og særskilt språkopplæring på annen måte enn at skolen skal oppfylle de vedtak som kommunen fatter og finansierer med særskilte tilskudd.

At friskole-eiere har et mer begrenset ansvar enn kommunale og fylkeskommunale skoleeiere, kommer for så vidt fram i forslag til ny § 3-6 a andre ledd i friskoleloven der det klart framgår at samordningsansvaret ligger på kommuner og fylkeskommuner og ikke på f.eks en friskole.

Det begrensede ansvaret som friskoler har, kan også et stykke på vei leses ut av tredje ledd i § 3-6 a, men her mener vi lovteksten blir for upresis. Ny § 3-6 a tredje ledd lyder slik:

Når det er nødvendig for å sikre eleven sitt behov for eit heilskapleg, samordna og

individuelt tilpassa tenestetilbod, skal skolen delta i samarbeid om utarbeiding og

oppfølging av tiltak og mål i individuell plan heimla etter anna lov og forskrift.

Forslag til tilsvarende bestemmelse i opplæringsloven har denne ordlyden, jf. ny § 15-8 tredje ledd i opplæringsloven:

Når det er nødvendig for å sikre eleven sitt behov for eit heilskapleg, samordna og individuelt tilpassa tenestetilbod, skal skolen, skolefritidsordninga og pedagogiskpsykologisk teneste delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan heimla etter anna lov og forskrift (vår understreking).

Og for sammenligningens skyld tar vi med forslag til tilsvarende bestemmelse i barnehageloven, som gjelder både kommunale og private barnehager, jf. forslag til ny § 2 b tredje ledd i barnehageloven:

Når det er nødvendig for å sikre barnets behov for et helhetlig, samordnet og individuelt tilpasset tjenestetilbud, skal barnehagen og pedagogisk-psykologisk tjeneste delta i samarbeid om utarbeidelse og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan hjemlet etter annen lov og forskrift (vår understreking).

Friskolenes SFO er ikke pålagt å samarbeide siden SFO ikke er noe som frittstående grunnskoler er pålagt å drive. Det gir mening. Men friskoler er heller ikke pålagt å gi en elev særskilt tilrettelagt opplæring utover det et eventuelt vedtak om spesialundervisning sier. Dette blir usynliggjort i lovteksten.

I loven som private barnehager er underlagt, kommer det klart fram at pedagogisk-psykologisk tjeneste har en rolle å spille i samarbeidet. Og den private barnehagen vet at kommunen sitter med det endelige ansvaret både for finansieringen og selve barnehagetilbudet i og med at kommunen er lokal barnehagemyndighet.

I friskolelovens utgave av en lovbestemmelse som nå foreslås gjort gjeldende for alle tjenesteytere i de enkelte tjenesteyternes særlov, blir friskolen stående alene som en samarbeidspartner med et selvstendig ansvar for elevens helhetlige oppfølging, jf. forslagets tekst i § 3-6 a tredje ledd: «…. skal skolen delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan …».

Realiteten er, som nevnt ovenfor, at eiere av friskoler har et mer begrenset ansvar enn det eiere av private barnehager og eiere av kommunale og fylkeskommunale skoler har. Dette burde komme fram i lovbestemmelsen.

Vi foreslår derfor at det her gis en presisering av friskolens begrensede ansvar etter friskoleloven. Å ivareta elevers særskilte behov, jf. bestemmelsene om spesialundervisning, ligger både økonomisk og juridisk på kommunen (grunnskoler) og fylkeskommunen (videregående skoler). Vi foreslår derfor at følgende presisering legges inn i lovteksten: «… i samsvar med gjevne økonomiske og juridiske rammer …».

Tredje ledd i ny § 3-6 a vil da lyde slik, der vårt foreslåtte tillegg er kursivert:

Når det er nødvendig for å sikre eleven sitt behov for eit heilskapleg, samordna og individuelt tilpassa tenestetilbod, skal skolen i samsvar med gjevne økonomiske og juridiske rammer delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan heimla etter anna lov og forskrift.

Ang ny § 7- 4 i friskoleloven

Vi støtter forslaget om å tydeliggjøre hvem som har oppmerksomhetsplikt med tanke på tiltak fra barnevernstjenesten. Paragrafen gir en god beskrivelse av hvem som bør ha denne plikten.

Ang ny § 7- 5 i friskoleloven

Det er naturlig at lovteksten tilpasses den aktuelle organiseringen av ulike tjenester i offentlig sektor.

Det er imidlertid vanskelig å forstå hvorfor opplysningsplikten til barnevernet kan lovfestes med formuleringen «alle …. skal i arbeidet sitt vere merksame på …», mens det for opplysningsplikten til sosialtjenesten mm. i ny § 7-5 må tilføyes at «styret skal sørge for» at de aktuelle gjør det loven pålegger dem.

Vi ser jo parallellen til opplæringsloven, der det i tilsvarende lovbestemmelse heter at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for dette, men lovteksten for friskoler bør jo gi mening inn i friskolenes situasjon.

Dette kan sees på som en bagatell, men saken er at det ut fra virkeligheten i en friskole ikke ser ut til å være en logisk og forståelig årsak til at noen lovparagrafer uttrykker at styret for en friskole skal sørge for at visse regler følges, mens det andre steder bare sies hva skolen eller de ansatte skal gjøre. For oss er det forvirrende at styrets ansvar enkelte ganger presiseres, mens det andre ganger ikke presiseres, for uansett hva regelen eller lovbestemmelsen gjelder, så sitter jo styret uansett med det øverste ansvaret for at regelverket følges.