Midt-Telemark kommune støtter opp under høringsnotatet slik det foreligger. Det er et stort

behov for å få formalisert dette med samarbeid og samordning på en annen måte enn slik

det er i dag. Tjenestene oppleves i for stor grad som fragmenterte og ikke som samlet og

samordnet. Midt-Telemark ønsker spesielt å bemerke det positive i at hele seks

departement nå har gått sammen for å få utarbeidet dette høringsnotatet.

Vi støtter spesielt opp under punktene under:

- tydeliggjøre, harmonisere og styrke velferdstjenestenes plikt til å samarbeide med hverandre. I

høringsnotatet bruker departementene begrepet "velferdstjenester" som en felles betegnelse

på instansene som gir tjenester eller gjennomfører tiltak etter de lovene som forslagene

handler om. Begrepet omfatter dermed instanser som gir tjenester eller gjennomfører tiltak

etter barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, helse-og omsorgstjenesteloven,

spesialisthelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven, NAV-loven, barnevernloven,

krisesenterloven, familievernkontorloven og introduksjonsloven. Disse velferdstjenestene er

lagt til kommune, fylkeskommune og stat. For noen av velferdstjenestene er oppgaver lagt til

både kommunalt og statlig nivå, for eksempel helse-og omsorgstjenesten.

- å utvide ordningen med lovpålagte samarbeidsavtaler mellom de kommunale helse-og

omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten, slik at den omfatter barn og unge med

sammensatte vansker og lidelser, og som mottar tjenester fra begge tjenestenivåene.

- plikt til å avklare hvilken velferdstjeneste som skal samordne tjenestetilbudet der barn og unge

mottar tjenester fra flere, og der samarbeid er nødvendig for å yte helhetlige og koordinerte

tjenester. I praksis vil dette være i tilfeller der det er uklarhet eller uenighet om hvilken

velferdstjeneste som skal ivareta samordningen.

- rett til barnekoordinator for familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom,

skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller

koordinerte helse-og omsorgstjenester og andre velferdstjenester.

- harmonisere reglene om plikt til å tilby individuell plan i helse-og omsorgstjenesteloven,

spesialisthelsetjenesteloven, psykisk helsevernloven,sosialtjenesteloven, NAV-loven og

barnevernloven, slik at vilkårene blir mest mulig like på tvers av sektorene. Samtidig foreslår

departementene å harmonisere de andre velferdstjenestenes plikt til å medvirke i arbeidet

med individuell plan, og å innføre en slik medvirkningsplikt for velferdstjenester som ikke har

en slik medvirkningsplikt i dag. Dette gjelder for barnehager, skolefritidsordning, psykologisk-pedagogisk tjeneste (PP-tjenesten), krisesentertilbudet og introduksjonsprogrammet i kommunene etter introduksjonsloven. Forslagene skal bidra til en tydeligere ansvarsplassering og bedre samarbeid innenfor og på tvers av sektorer.

- en felles forskrift om individuell plan for de velferdstjenestene som har plikt til å utarbeide slike planer.