Forsiden

Høringssvar fra Tannhelsekompetansesenteret (TAKO-senteret), Lovisenberg Diakonale Sykehus

Dato: 30.10.2020

Høringsinnspill: Bedre samarbeid for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud.

TAnnhelseKompetansesenteret (TAKO-senteret) ved Lovisenberg Diakonale sykehus takker for muligheten til å avgi et innspill til høringsnotatet: Bedre samarbeid for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud.

TAKO-senteret er en nasjonal kompetansetjeneste for oral helse ved sjeldne diagnoser og er ett av ni sentra og en fellesenhet som utgjør tjenesten Nasjonal Kompetansetjeneste for Sjeldne Diagnoser (NKSD). Senteret har også en sykehustannklinikk som jobber med oral helse hos pasienter som med behov for slik behandling i sykehus. Vi har lang og solid erfaring med å jobbe med barn og unge med sammensatte behov.

Høringsnotatet er et samarbeid mellom fem ulike departementer og er et resultat av at flere offentlige utvalg og utredninger har pekt på at det er behov for regelverksendringer som i større grad sikrer at barn og unge får et helhetlig tjenestetilbud. Det foreslås endringer i en rekke lover og forskrifter innenfor helse, barnevern, opplæring, sosialtjeneste, krisesenter og integrering.

Lov om tannhelsetjenesten er imidlertid ikke omfattet av forslagene i høringsnotatet. Dette begrunnes med at «tannhelsetjenesten på enkelte områder er annerledes regulert enn de andre velferdstjenestene som høringsnotatet omhandler. En stor andel personer som mottar tjenester etter tannhelsetjenesteloven, faller utenfor det offentliges ansvar fordi fylkeskommunens ansvar etter loven bare dekker utvalgte prioriterte grupper.» Videre vises det til «Prop. 71 L (2016–2017) hvor det ble foreslått lovendringer for å overføre det fylkeskommunale ansvaret for tannhelsetjenester til kommunene. Stortinget har vedtatt lovendringer som vil gjøre disse tannhelsetjenestene til en del av det kommunale ansvaret etter helse- og omsorgstjenesteloven, jf. Innst. 378 L (2016–2017), men disse er foreløpig ikke satt i kraft. Dersom lovendringene settes i kraft, vil kommunale og fylkeskommunale tannhelsetjenester automatisk bli omfattet av de samarbeidsbestemmelsene som gjelder etter helse- og omsorgstjenesteloven, inkludert de lovendringene som departementene foreslår i dette høringsnotatet»

Den Offentlige Tannhelsetjenesten (DOT) er organisert i fylkeskommunen, er rammefinansiert og har ansvar for oral helse (eller munnhelse) til alle barn og unge under 18 år. I tillegg gir de et oppsøkende tilbud til ungdom 18-20 år samt mange voksne med sammensatte behov. Dette betyr at DOT i stor grad har ansvaret for den gruppen dette høringsnotatet er ment å hjelpe. Så langt vi er kjent med er det ikke planlagt at ansvaret for tannhelse vil overføres til kommunalt nivå i overskuelig fremtid, til tross for de lovendringer Stortinget har vedtatt og som høringsnotatet refererer til. Det er derfor viktig at regelverk som omfatter tannhelse tas med i det endelige dokumentet som skal beskrive forslag til regelverksendringer. At feltet er utelatt fra høringsnotatet er et symptom på at munnhelse dessverre fortsatt ikke ses på som en del av et helhetlig helsebegrep i Norge.

I dagens «Lov om tannhelsetjenesten» eller i forskrifter knyttet til denne, står det ikke noe om plikt til å samarbeide med andre profesjoner eller til å delta i arbeidet med individuell plan. Tannhelsepersonell inkluderes sjelden i større dokumenter, eksempelvis Nasjonal helse- og sykehusplan eller i de nyetablerte helsefelleskapene.

Oral helse er likevel en viktig del av et generelt helsebegrep, og det handler om mer enn å ha friske tenner uten hull. Det handler blant annet om å kunne spise, snakke, smile og kommunisere. Det handler om å være fri for smerter og kontroll på sin spyttsekresjon (ikke sikle). Og ikke minst, funn og symptomer i munnhulen kan være tegn på både omsorgssvikt, seksuell og fysisk mishandling.

Studer fra Sverige viser at unge voksne med ulike funksjonsnedsettelser har mer ubehandlet sykdom i munnhulen enn andre, og levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt (SSB 2008) viser at det er vesentlig dårligere tannhelse blant personer med nedsatt funksjonsevne enn i den øvrige befolkningen. Dette starter hos de yngste og det er derfor svært viktig at munnhelse inkluderes tidlig i et tverrfaglig samarbeid rundt pasientene.

Tannhelsepersonell er det helsepersonellet som møter barn og unge oftest. Nesten alle barn og unge (98,4%) sees jevnlig i DOT. Dette, samtidig som vi vet både merker etter vold og omsorgssvikt ofte er synlig i hode og halsområdet, gjør tannhelsepersonell til en viktig yrkesgruppe for å avdekke slike forhold.

For å være en viktig del av barn og unges helhetlige tjenester er det viktig at også regelverket rundt de tjenestene som gis i DOT er utformet på en måte som legger til rette for et godt tverrfaglig samarbeid. Vi håper derfor dette kan gjenspeiles i det endelige dokumentet som skal bidra til bedre samordning av tjenester de mest utsatte barna og ungdommene har behov for.