Forsiden

Høringssvar fra Sykehuset i Vestfold, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling

Dato: 13.10.2020

Første, til formen, som går kanskje utover oppgaven, men som er verdt å formidle: høringsdokumentet er langt mer omfattende/ordrik enn nødvendig for å formidle stoffet og det er ekstremt mye repetisjon i dokumentet. Disse faktorene kan øke terskelen for mange å ha anledning/vilje til å lese det og kan tåkelegge innholdet.

Så, til innhold. Det er et par områder der vi ser en tapt mulighet for å rette på noe:

1. Det oppleves at den eksisterende «koordinator» i spesialisthelsetjenesten (§2-5 a) er lett å forveksle med begrep og funksjon til forløpskoordinator, kontaktlege/kontaktpsykolog, barneansvarlig og saksansvarlig. Her er det mange roller med funksjoner som deles av (for) mange som vil kunne gjøre koordinering mer utydelig og forvirrende. Det er synd at forløpskoordinator ikke nevnes, da dette virker til å være en lik funksjon som «koordinator» i spesialisthelsetjenesten. Dette burde forenkles.

2. Det står videre i § 2-5 a at «De regionale helseforetak skal sørge for at det inngås samarbeidsavtaler som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1.» Her burde man ha spesifisert hvordan det er tenkt at dette skal sikres? Blir det sanksjoner hvis det ikke finnes avtaler og hvem har myndighet til å avgjøre som innholdet i avtaler er tilstrekkelig og meningsfullt? Dette oppleves litt diffust.

Så oppleves det for diffust rundt manglende etterlevelse i kommunen:

3. (Side 80) «Barnekoordinator skal også ha myndighet til å kunne pålegge velferdstjenesten å samarbeide bedre eller å koordinere det samlede tjenestetilbudet bedre. Dette medfører likevel ikke at koordinatoren tar beslutninger for den enkelte velferdstjeneste, eller overprøver fagpersoner eller linjeledere.» Hvilken reell myndighet vil en barnekoordinator i kommunen ha da? Det virker som en utfordrende oppgave hvis det ikke er noen virkemidler eller sanksjoner for å sikre etterfølgelse av samarbeidet. Vurder hvordan dette vil kunne se ut i realitet og hvordan man skal handle hvis det er manglende etterlevelse.