Forsiden

Høringssvar fra Drammen kommune

Dato: 29.10.2020

Politisk vedtak av høringssvar fra Drammen kommune

Forslag til høringssvaret fra Drammen kommune er behandlet i følgende råd og utvalg:

  • Råd for personer med funksjonsnedsettelse 08.10.2020 17/20
  • Ungdomsrådet 08.10.2020 15/20
  • Hovedutvalg for oppvekst og utdanning 14.10.2020 54/20
  • Hovedutvalg for kultur, idrett og frivillighet 14.10.2020 72/20
  • Hovedutvalg for helse, sosial og omsorg 15.10.2020 40/20
  • Kommunestyret 26.10.2020 152/20

Vedtak i Kommunestyret

Drammen kommune sender forslaget til høringssvar for høring om «Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud» slik det fremkommer i denne saken til Departementene med følgende tilførsler og endringer fra råd for personer med funksjonsnedsettelse:

  1. Det ønskes en føring som sikrer overganger mellom koordinatorer. For eksempel når en koordinator går ut av sin stilling, og en ny kommer på plass.
  2. Det trengs en tydeliggjøring av hvem som vurderer om det er behov for en koordinator. Dette vil være individuelt. Det må legges til rette for at det kan gjøres nye vurderinger om behovet.
  3. I kapittelet om Friskoleloven § 3-6 a Samarbeid og samordning foreslås å stryke «vurderes om skal» i setning nr. 2.
  4. Det bør fremkomme en større tydelighet på hvordan få kjennskap til rettigheten om koordinator.

Høringssvar fra Drammen kommune

Drammen kommune vil først gi en generell tilbakemelding på høringsutkastet. Det vil så bli gitt kommentarer til hvert av lovverk ved de forslag til lovendringer Drammen kommune ønsker å gi innspill til.

Generell tilbakemelding fra Drammen kommune

Drammen kommune mener at høringsnotatet «Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud. Samarbeid, samordning og barnekoordinator» synliggjør på en god måte at det er en nær sammenheng mellom de ulike forslagene til endringer i lovtekster. Dette underbygger intensjonen med lovendringene om at flere forvaltningsorgan skal samarbeide tett om barn og unge som har behov for sammensatte tjenestetilbud.

Lovendringene som foreslås har som det beskrives i høringsutkastet til hensikt å tydeliggjøre, harmonisere og styrke velferdstjenestenes plikt til å samarbeide med hverandre. Langt på vei mener Drammen kommune at dette oppnås med de forslag til lovendringer som inngår i høringsutkastet. De fleste av velferdstjenestene som yter tjenester til barn og unge, har allerede plikt til å samarbeide etter eksisterende regelverk. Men, det kan etter nåværende lovverk være vanskelig å orientere seg i hvilke vilkår den enkelte velferdstjenesten har for plikten til å samarbeide med andre, og det varierer fra lov til lov hvilke velferdstjenester det er plikt til å samarbeide med. Drammen kommune imøtekommer forslag til endringer i lovverket som tydeliggjør både samarbeidslinjer og ansvarslinjer mellom forvaltningsorganene både internt i kommunen og i samarbeid med andre aktører.

Drammen kommune støtter departementenes forslag om å lovfeste en lik plikt for alle velferdstjenestene til å samarbeide om oppfølgingen av barn og unge som har behov for sammensatte tjenester, og hvor samarbeid er nødvendig for å gi barnet eller ungdommen et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Drammen støtter også forslaget om å lovfeste en plikt for alle velferdstjenestene til å samarbeide med andre velferdstjenester utover oppfølgingen av konkrete barn eller ungdommer når det er nødvendig for å ivareta egne eller de andre velferdstjenestenes oppgaver etter lov eller forskrift.

Drammen kommune støtter også departementenes forslag om å utvide ordningen med lovpålagte samarbeidsavtaler mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten, slik at den omfatter barn og unge med sammensatte vansker og lidelser, og som mottar tjenester fra begge tjenestenivåene. Mange barn og unge har behov for helse- og omsorgstjenester fra begge tjenestenivåene og det er derfor viktig å legge til rette for best mulig samarbeid og samhandling mellom disse.

Drammen kommune kan ikke se at fastlegetjenesten inkluderes i denne høringen, og derfor ønsker kommunen å påpeke viktigheten av fastlegens rolle i samarbeid og samspill rundt innbyggere med behov for sammensatte tjenester. Fastlegen er den medisinfaglige ansvarlige for innbyggere på deres lister, og bør være en naturlig samarbeidspart i arbeidet med individuelle planer for innbyggere med behov for sammensatte tjenester.

Det vises i kunnskapsgrunnlaget til at det i mange saker er svikt i samordningen av tjenestetilbudet. I praksis kan dette for eksempel være i de tilfeller der det er uklarhet eller uenighet om hvilken velferdstjeneste som skal ivareta samordningen. Det foreslås i høringsutkastet at kommunen skal ha en tydelig plikt til å avklare hvem av velferdstjenestene som skal samordne tjenestetilbudet der barn og unge mottar tjenester fra flere, og der samarbeid er nødvendig for å yte helhetlige og koordinerte tjenester. Drammen kommune støtter denne plikten, men stiller spørsmål ved om lovteksten understøtter intensjonen i tilstrekkelig grad når lovteksten er foreslått til «ved behov skal kommunen bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal samordne tjenestetilbudet når en elev trenger helhetlige og samordnede tjenester». Dette gjelder tjenester som skal samarbeide om å ivareta tjenestetilbudet til grupper som ikke blir samordnet av barnekoordinator i kommunen.

Departementet viser i høringsutkastet til at samordningsplikten ikke skal innrettes slik at den krever ressurser som heller bør brukes til det faktiske tjenestilbudet til den enkelte. Det foreslås derfor ikke at bestemmelsen skal gi det enkelte barnet eller den enkelte ungdom en individuell rettighet til samordnede tjenester, med tilhørende enkeltvedtak og klageadgang. Drammen kommune støtter dette forslaget, da ressurser i kommunen i størst grad bør brukes nær innbyggerne i kommunen og ikke i administrasjon og forvaltning. En tydelig plikt for kommunen til å sørge for samordning av tjenestetilbudet vil likevel gi et rettslig grunnlag for oppfølging gjennom for eksempel tilsyn.

I høringsutkastet foreslår departementene at det i pasient- og brukerrettighetsloven innføres en rett til barnekoordinator for familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester. Det er den kommunale helse- og omsorgstjenesten som skal oppfylle denne rettigheten. Barnekoordinatorordningens innhold og omfang foreslås regulert i pliktbestemmelser i helse- og omsorgstjenesteloven. Departementene foreslår i tillegg at gjeldende koordinatorordning rettighetsfestes i pasient- og brukerrettighetsloven. De øvrige velferdstjenestenes plikt til å samarbeide med barnekoordinatoren følger av velferdstjenestenes samarbeidsplikter og de nye bestemmelsene om kommunens samordningsansvar.

I dag er det barneverntjenesten, helse- og omsorgstjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) som har plikt til å opprette/etablere individuell plan. Drammen kommune støtter forslaget om at denne plikten ikke utvides til å gjelde andre velferdstjenester, da dette vil sikre likeverdig behandling av barn og unge med behov for individuell plan i større grad enn om ansvaret splittes på flere forvaltningsorgan. Drammen kommune støtter også forslaget om at det utarbeides en likelydende forskrift om individuell plan gjeldende for spesialisttjenesteloven, psykisk helsevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven, arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) og barnevernloven.

I høringsutkastet foreslår departementene endringer i reglene om individuell plan. For de fleste av velferdstjenestene, finnes det bestemmelser om plikt til å tilby individuell plan på nærmere fastsatte vilkår eller bestemmelser om plikt til å delta i utarbeidelse av eller samarbeid om individuell plan. Departementene foreslår å harmonisere reglene om plikt til å tilby individuell plan i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, psykisk helsevernloven, sosialtjenesteloven, NAV-loven og barnevernloven, slik at vilkårene blir mest mulig like på tvers av sektorene. Dette støttes av Drammen kommune. Departementene foreslår også å endre barnevernloven slik at individuell plan lovfestes som en rettighet som kan påklages. Drammen kommune støtter dette.

Departementene foreslår å harmonisere flere av velferdstjenestenes plikt til å medvirke i arbeidet med individuell plan, og å innføre en slik medvirkningsplikt for velferdstjenester som ikke har en slik medvirkningsplikt i dag. Drammen kommune støtter at blant annet barnehager, skolefritidsordning, psykologisk-pedagogisk tjeneste (PP-tjenesten), krisesentertilbudet og introduksjonsprogrammet i kommunene etter introduksjonsloven får en medvirkningsplikt i arbeidet med individuell plan. Drammen kommune mener at å tydeliggjøre plikten til medvirkning kan bidra til et bredere samarbeid på tvers av sektorer.

Departementene foreslår i høringsutkastet at det skal kunne føres tilsyn med de foreslåtte bestemmelsene om samarbeid og samordning. Drammen kommune støtter dette.

I høringsbrevet fra departementene er høringsinstansene bedt om å vurdere økonomiske og administrative konsekvensene av endringsforslagene i høringsdokumentet. De fleste forslagene er, som departementene påpeker, en tydeliggjøring eller presisering av gjeldende rett. Formålet med forslagene er først og fremst å tydeliggjøre kommunens eksisterende ansvar for å sørge for at velferdstjenestene samarbeider på tvers av sektorer, slik at det enkelte barn og den enkelte unge får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Det vises samtidig til i kunnskapsgrunnlaget at det i dag er svikt i samordningen av tjenestetilbudet i mange saker.

Drammen kommune mener at det vil kreve både administrative og økonomiske ressurser for å kunne møte de nye lovkravene på en god måte. Dette begrunnes med følgende:

  • Kommunene må avsette ressurser til barnekoordinator.
  • Det er mange kommuner og fylkeskommuner som i dag er «nye» ved at flere kommuner eller fylker nylig er slått sammen. Organisasjonsstruktur og ansvarsoppgaver er for mange kommuner og fylker i implementeringsfasen, og det vil kunne kreve ressurser for å få oversikt og reetablere ny organisasjon for dette arbeidet. Dette gjelder både internt i kommuner og fylkeskommuner, men også i forhold til samarbeid med eksempelvis spesialisthelsetjenesten og private tjenesteytere slik som eksempelvis private barnehager og skoler.
  • For å kunne imøtekomme formålene med ny forskrift på en god måte vil det kreve ressurser for å tilrettelegge for kapasitet og etablere gode arenaer for samhandling.
  • Trygge og effektive digitale plattformer for samhandling mellom tjenesteområder, vil kunne kreve utvikling av nye digitale løsninger som ivaretar arbeidet på en god måte.

Det er vanskelig å tallfeste hvilke administrative og økonomiske konsekvenser lovforslagene vil få for kommunene. Drammen kommune ønsker å gi innspill på at det i alle fall i en overgangsfase vil være behov for økte ressurser til arbeidet.

Helse- og omsorgstjenesteloven

Departementene foreslår at endringene i samarbeidsreglene innenfor helse- og omsorgstjenesten ikke bør avgrenses til kun å gjelde samarbeid om tjenester til barn og unge blant annet fordi regelverksutformingen i loven er universell og ikke aldersavgrenset med unntak av de bestemmelsene som primært angår en aldersgruppe. Som for eksempel sykehjem, eller barnekoordinator. Drammen kommune støtter den vurderingen

I forslag til ny § 7-2 a står det at familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, skal kommunen oppnevne en barnekoordinator dersom foreldrene eller den som samtykker på vegne av barnet ønsker dette. Drammen kommune støtter intensjonen i forslaget om barnekoordinator.

Spesialisthelsetjenesteloven

§ 2-1 e Samarbeid

Drammen kommune støtter presiseringen at helseforetaket skal sørge for, ikke bare legge til rette for, samarbeid med andre tjenesteytere. Med bakgrunn i at lovverket er aldersuavhengig, burde det vært presisert at helseforetaket skal samarbeide med koordinator og/eller barnekoordinator dersom dette er oppnevnt etter helse- og omsorgstjenesteloven. I forslaget er kun barnekoordinator nevnt.

Forslaget til nytt andre og tredje ledd er beskrevet generelt og uforpliktende, og presiserer i hovedsak gjeldende rett. Drammen kommune støtter intensjonen i formuleringen om tilrettelegging for internt og eksternt samarbeid dette, men imøteser en forkorting og forenkling av denne type lovformuleringer i fremtidige lovarbeider. For eksempel kan helt identiske formuleringer i alle lovverkene vurderes.

§ 2-5 a. Koordinator

Drammen kommune støtter forslaget om regulering av koordinator og samarbeid mellom koordinator etter spesialisthelsetjenesteloven og barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven. I forslaget presiseres det at koordinator skal være helsefaglig utdannet. Drammen kommune støtter dette.

Pasient- og brukerrettighetsloven

Ny § 2-5 b Rett til koordinator og 2-5 c Rett til barnekoordinator

Forslagene til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven gjenspeiler rettigheter til koordinator og barnekoordinator i helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. Drammen kommune støtter denne presiseringen, selv om den strengt tatt vurderes som overflødig.

Barnevernloven

§ 3-2. Samarbeid og samordning

Drammen kommune støtter endringsforslagene som tydeliggjør og lovfester det tverrfaglige samarbeidet.

§ 3-2a Rett til individuell plan

Drammen kommune støtter endringsforslaget som sikrer at barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan.

§ 6-5.Klage over barneverntjenestens og Barne-, ungdoms- og familieetatens vedtak

Drammen kommune støtter endringsforslaget med å gi rett til utvidet klageinstanser ved at en avgjørelse om individuell plan også kan påklages fylkesmannen.

Barnehageloven

§ 2 b Samarbeid og samordning

Drammen kommune støtter at det opprettes en ny § 2b i barnehagehageloven. Paragrafen tydeliggjør ansvaret for både samarbeid og samordning.

§ 45 Opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten

Drammen kommune støtter endringen i nåværende §21, ny § 45 om at det er barnehagepersonalets ansvar å være oppmerksom. Det tydeliggjør alle ansattes ansvar på en god måte ved at styrer ikke nevnes eksplisitt slik tilfellet er i dagens lovverk.

Opplæringsloven

§15-3: Opplysningsplikt til barnevernet

Drammen kommune støtter at «tilsette i skolen» erstattes med «alle som utfører tenester eller arbeid etter denne lova» i 1. ledd i lovteksten. Dette presiserer at alle ansatte som i skolen har ansvar for å være oppmerksomme på forhold som vekker bekymring, og tilsvarende plikten alle har til å melde fra til barneverntjenesten.

§ 15-8 Samarbeid og samordning

Drammen kommune støtter at skolefritidstilbudet og pedagogisk- psykologisk tjeneste er tatt med sammen med skolen i 1. ledd. Skolen, SFO og PPT samarbeider allerede tett og det er naturlig at alle bidrar i arbeidet med individuell plan for barn med behov for et sammensatt tilbud. Det gjøres nok i mange kommuner allerede, men det er positivt at det kommer inn som en plikt til medvirkning.

Ny § 4A-14 Samarbeid og samordning

Drammen kommune støtter forslag til ny lovtekst.

Friskoleloven

§ 3-6 a Samarbeid og samordning

Drammen kommune stiller spørsmål til hvorfor skolefritidsordningen og pedagogisk psykologisk tjeneste er utelatt i 1. ledd. Disse to er nevnt for samme lovområde i opplæringsloven, og bør derfor vurderes om skal tas med også i friskoleloven. Kommunal PP-tjeneste har ansvar for å følge opp barn og ungdom med folkeregistrert adresse i kommunen selv om de går i friskoler, og det vil derfor være naturlig at de involveres i arbeidet med individuell plan.

Sosialtjenesteloven

Ny § 13 a Samarbeid og samordning av tjenester til personer under 25 år

Drammen kommune støtter forslaget om at endringene som gjelder arbeids- og velferdsforvaltningen avgrenses til å gjelde personer under 25 år. Det klargjør at det er mulig å få støtte i det tidlige voksenlivet, og sammenfaller med de foreslåtte endringene i aldersgrense for ettervern i barnevernet.

Den foreslåtte endringen i sosialtjenesteloven vil medføre en større grad av samarbeid for tjenestene som jobber etter denne loven, og Drammen kommune vil gi innspill på at dette kan utløse behov for økte ressurser i tjenesten.

NAV-loven

Ny § 15 a Samarbeid ved tjenester til brukere under 25 år

Drammen kommune støtter forslaget om at det opprettes en ny § 15a i NAV-loven som presiserer og understrekker viktigheten av samarbeid ved tjenester til brukere under 25 år. Det tydeliggjør at det er mulig å få støtte i det tidlige voksenlivet, og sammenfaller med de foreslåtte endringene i aldersgrense for ettervern i barnevernet.

Drammen kommune foreslår at teksten «samarbeid ved tjenester til brukere under 25 år» byttes til «samarbeid av tjenester til brukere under 25 år», slik at det tilstrebes identisk tekststruktur med andre lover når det gir utrykk for samme sak, for eksempel sosialtjenesteloven.

Krisesenterloven

Ny § 4 Samarbeid og samordning

Drammen kommune støtter forslag til ny lovtekst.

Familievernkontorloven

Ny § 1a. Samarbeid og samordning

Drammen kommune støtter endringsforslaget om å ta inn en ny paragraf i loven om samarbeid og samordning. Her står det at familievernkontoret skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi brukeren et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Drammen kommune støtter at plikten til samarbeidet lovfestes.

Siden familievernkontorene yter tjenester til både barn og voksne, er forslag til en ny regel om samarbeidsplikt ikke avgrenset til barn og unge. Drammen kommune støtter at dette presiseres i lovteksten.

Introduksjonsloven

Ny § 26 a Samarbeid og samordning

Drammen kommune støtter forslag til ny lovtekst.

Forskrift til opplæringsloven

Drammen kommune støtter at samarbeid og koordinering av individuell plan tas ut av forskriften og inkluderes i opplæringsloven.

Forslag til felles forskrift til individuell plan

Drammen kommune støtter forslaget om å utarbeide en ny felles forskrift om individuell plan for de velferdstjenestene som har plikt til å utarbeide slike planer.

Drammen kommune vil gi følgende innspill til forslag til ny felles forskrift til individuell plan:

  • Formålet med forskriften kommer godt frem
  • Definisjonene som fremkommer i §3 kan være nyttige, særlig forskjellen på punkt a) og b).
  • Det er viktig at presiseringen i 5.ledd i §4 er tatt med.
  • I §6 kommer det tydelig frem at det er arbeids- og velferdsforvaltningen, helse- og omsorgstjenesten og barneverntjenesten som har en plikt til at arbeidet med individuell plan igangsettes.
  • Opplistingen i §9 er god. Det sikrer at forvaltningsorganene i kommunene bruker samme utgangspunkt for utarbeidelsen av individuelle planer.