Forsiden

Høringssvar fra Tromsø kommune

Dato: 19.10.2020

Høringsuttalelse fra Tromsø kommune

Utvalg for utdanning og oppvekst vedtok 16. oktober 2020 følgende høringsuttalelse:

Tromsø kommune ber Kunnskapsdepartementet ta med seg, i sitt videre arbeid med forslag til regelverksendringer – bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud, følgende synspunkter:

SAMARBEID MELLOM VELFERDSTJENESTER

Til punkt 6. 3.2 Oppmerksomhetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten

Tromsø kommune støtter at bestemmelsen i opplæringsloven § 15-3 vil etter forslaget gjelde for alle som utfører tjenester eller arbeid i skolen, leksehjelpsordninger, skolefritidsordningen, kulturskolen og voksenopplæringen, oppfølgingstjenesten og PPT.

Slik vil alle som jobber i og med barn i skolen ha opplysningsplikt. I praksis kan da alle aktører rundt eleven delta i møte med barneverntjenesten.

Til punkt 6.3.3 Plikt til å være oppmerksom på behov for andre tjenester

Departementene foreslår å utvide personkretsen i opplæringsloven § 15-4 til å omfatte alle som utfører tjenester og arbeid etter oven. Bestemmelsen vil da omfatte personalet i leksehjelpordninger, SFO, kulturskolen, voksenopplæringen, oppfølgingstjenesten, PPT i tillegg til personalet i skolen.

Tromsø kommune ser nødvendigheten av at dette lovfestes. Alle som har sitt virke i skolen er underlagt rektor, og det at de får en plikt til å medvirke gjennom lov, gjør også styringsretten enklere i skolehverdagen. Det at plikten også omfatter PPT, kulturskole og Voksenopplæringen støttes.

Til punkt 6.3.4 Samarbeid mellom velferdstjenestene i enkeltsaker

Departementene foreslår at opplæringsloven bør inneholde en plikt for SFO og PPT til å samarbeide om oppfølgingen av elever som har behov for tjenester fra flere sektorer eller flere tjenester innenfor utdanningssektoren. Videre bør de som gir opplæring til voksne ha plikt til å samarbeide med andre velferdstjenester

Tromsø kommune støtter departementenes forslag.

Til punkt 6.3.5 Samarbeid utover oppfølgingen av det enkelte barn eller ungdom

Departementene mener det ikke er hensiktsmessig å lovfeste detaljerte regler for hvordan samarbeid om tjenester til det enkelte barn eller den enkelte ungdom skal foregå.

Tromsø kommune er enig i at det å detaljregulere samarbeidet ikke er formålstjenlig. Det viktigste er at alle hjelpeinstanser, uavhengig av nivå får en plikt til å delta der dette er nødvendig.

Departementene ønsker å lovfeste at SFO og PPT har plikt til å samarbeide med andre enn skoler og barnehager herunder krisesenter, familievern, introduksjonsprogram.

Tromsø kommune støtter forslaget.

Departementet foreslår å tydeliggjøre plikten den enkelte velferdstjeneste har til å bidra i denne type samarbeid.

Tromsø kommune vurderer dette som et viktig punkt. Samarbeid mellom ulike velferdstjenester ut over samarbeid knyttet til individ, er nødvendig for å kunne være opplyst og igangsette tidlig innsats for barn som har behov for tverrfaglig hjelp

Lovpålagte samarbeidsavtaler

Til punkt 7.2.2 Bakgrunn og gjeldende rett

Tromsø kommune støtter forslaget om å utvide ordningen med lovpålagte samarbeidsavtaler til å gjelde også overfor barn og unge med sammensatte vansker og lidelser og som derfor mottar tjenester fra både den kommunale helse – og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Erfaringskunnskap fra Tromsø kommune er at samhandling mellom nivåene ofte er mangelfull og lite sammenhengende i dag.

Samordning av tjenestetilbudet til barn og unge

Til punkt 8.3.2. Forslag til regulering av samarbeidsplikt

Departementene ber om innspill på om det er tilfeller der det bør innføres unntak fra hovedregelen om at kommunen har samordningsansvaret, i tilfeller der barn og unge mottar tjenester primært fra andre enn kommunen.

Tromsø kommune erfarer ofte at for noen unge med nedsatt funksjonsevne vil fylkeskommunens videregående skoler være det sentrale knutepunktet. Dette er ungdommer som i begrenset grad har oppfølging fra kommunale instanser og der videregående skole er sentral i forhold koordinering ved overgang til arbeid/aktivitet etter endt videregående opplæring. Dette kan være ungdommer som følges opp av Statped, PPT for videregående og der skolen samarbeider med NAV eller andre i overgangen til voksenlivet.

Til punkt 8.3.3. Ny barnekoordinatorordning som del av Likeverdsreformen

Departementene foreslår å lovfeste rett til barnekoordiantor i pasient – og brukerrettighetsloven.

Lovfestingen vil gjelde foreldre til barn med alvorlig sykdom, skadde eller nedsatt funksjonsevne er pårørende med store omsorgsoppgaver. Barna har ofte et omfattende hjelpebehov og behov for tett oppfølging i ulike faser av livet. For enkelte foreldre kan det være behov for ekstra støtte og veiledning allerede under svangerskapet. For andre foreldre kan det være behov for bistand eller hjelpe ved særskilte overganger i livet, som ved fødsel, overgant til barnehage, skole eller i voksenlivet.

Barnekoordinator beskrives i høringsnotatet å skulle ha til dels sammenfallende, men noe utvidede oppgaver enn oppgaver som er lagt til dagens koordinatorordning (helse – omsorgstjenesten). Forskjellen på barnekoordinatoar og nåværende koordinatorordning ligger i at det kan utpekes barnekoordinator før fødsel, samt at barnekoordinator i større grad skal være i forkant og tilby familier tjenester før de etterspørres.

Tromsø kommune stiller spørsmål ved om ikke behovet til disse familiene kan dekkes ved at dagens regelverk for koordinator (helse omsorgstjenesteloven) endres slik at det kan tilbys koordinator før fødsel?

Dagens koordinatorordning skal uansett tilpasses den enkelte families behov.

Kommunens koordinerende enhet vil også kunne være støtte både for koordinator og foreldre direkte, på områder det er behov for opplysning om tilbud og rettigheter.

Tromsø kommune stiller spørsmål med å innføre nye koordinatorroller som fort kan skape usikkerhet blant både tjenestemottaker så vel som tjenesteytere.

Dersom ordningen med barnekoordinator innføres støttes det at koordinerende enhet får ansvar for å utpeke og lære opp barnekoordinator. Slik vil vurderingen om det er snakk om barnekoordinator eller annen koordinator gjøres av samme instans, jfr. retten til koordinator i helse omsorgstjenesteloven.

Til 8.4.1. Om reguleren av en samordningsplikt

Departementet foreslår at det innføres en tydelig plikt for kommunen til å samordne samarbeidet mellom de ulike velferdstjenestene. Etter forslaget gis kommunen en plikt til å ved behov bestemme hvilken velferdstjeneste som skal samordne tjenestetilbudet til en tjenestemottaker som trenger helhetlige og samordnede tjenester. Plikten skal inntre der det er uklarheter eller uenigheter rundt hvem som skal samordne tjenestetilbudet.

Tromsø kommune har implementert BTI (Bedre tverrfaglig innsats) som skal sikre at det alltid er en fagperson som har ansvar for barnet, en stafettholder som fører stafettlogg. Koordinerende enhet i kommunen vil derfor han ansvar for å utpeke Stafettholder for de barna og ungdommene som ikke har rett på koordinator etter helse-, barnevern- eller NAV-lovgivningen.

Tromsø kommune støtter imidlertid forslaget om at kommunen får en lovpålagt plikt til ved å behov å bestemme hvilken velferdstjeneste som skal samordne der det er uklarheter eller uenigheter rundt hvem som skal samordne tjenestetilbudet. Ofte oppstår slik uenighet når det er snakk om store utgifter

Til 8.4.3. Om rettighetsfesting av gjeldende plikt til å tilby koordinator

Departementene foreslår at gjeldende koordinatorordning rettighetsfestes i pasient og brukerrettighetsloven

Tromsø kommune ved koordinerende enhet erfarer at mange familier/ungdommer ikke ønsker individuell plan, men ønsker kun å ha en koordinator for en ansvarsgruppe. Familier/ungdommer formidler behov for EN person å kunne kontakte.

En person som hjelper til med å samordne tjenestetilbudet.

Retten finnes i dag kun i helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. I praksis er barneverntjenesten også koordinatorer for ansvarsgrupper, uten at retten til koordinator er hjemlet i dagens barnevernlov.

I andre tilfeller er det behov for at NAV koordinerer helheten uten at det er ønske om en individuell plan.

Det er et spørsmål om ikke retten til koordinator også bør bli en rettighet etter NAV-lovene og barnevernloven på lik linje med at retten er hjemlet i helselovgivningen? Dette vil være med på å harmonisere lovverket, slik hensikten med flere av endringene i høringsnotatet er.

Lovregulering av individuell plan

Til punkt 9.2.1

Kommunen skal tilby koordinator til brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, jfr. helse – og omsorgstjenesteloven. Kommunen skal ha en koordinerende enhet (KE) for habilitering- og rehabiliteringsvirksomhet. KE skal blant annet ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan (IP).

KE er i dag hjemlet kun i helselovgivningen og skal samtidig ha et overordnet ansvar for individuell plan. Det står ikke klart definert om KE også har ansvaret for individuell plan etter barnevern- og NAV-lover.

KE i Tromsø kommune erfarer dette som uklart definert ansvar og praksis i kommuner er ulike. Fordi det kun skal utarbeides EN individuell plan vurderes det som fornuftig praksis at KE har ansvar for å fatte beslutning om rett til IP eller ikke, etter alle lovverk og utpeke eventuell koordinator i den instans som vurderes som mest sentral i oppfølgingen.

I enkelte kommuner i dag må bruker/foresatte henvende seg ulike steder og få retten til IP vurdert av ulike enheter alt etter som det skal være med hjemmel i helselovgivningen, barnevernloven eller NAV-lovene.

Til punkt 9.2.2.

Tromsø kommune støtter forslaget om at bestemmelsen om IP i barnevernloven bør gi rett til IP når vilkårene for dette er oppfylt.

Til punkt 9.3.1

Introduksjonsloven gir rett til IP for deltakelse i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, men denne retten er ikke knyttet til behovet for helhetlig og koordinert tilbud mot andre velferdstjenester. IP etter introduksjonsloven er dermed noe annet enn øvrige regler om IP

Tromsø kommune støtter forslaget om at navn byttes til integreringsplan da dagens ordning skaper forvirring for tjenestemottakere så vel som tjenesteytere.

Til punkt 9.3.2

Tromsø kommune støtter forslaget om å harmonisere plikten til å utarbeide eller opprette IP

Forskriftsregulering av IP

Til punkt 10.4

En felles forskrift forutsetter at de lovendringene som ellers foreslås i høringsnotatet gjennomføres.

Tromsø kommune støtter forslaget om en felles forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Til punkt 12.2.3

Departementet foreslår i kapitel 6 en plikt til å samarbeide utover oppfølgingen av enkeltpersoner. Denne utvidelsen skal gjelde både når samarbeid er nødvendig for å løse egne oppgaver og når det er nødvendig for å løs e andre velferdstjenesters lovpålagte oppgaver. Samarbeidsplikten skal ikke være avgrenset til å gjelde kommunale velferdstjenester.

Tromsø kommuner mener det er en viktig endring at plikten til å samarbeide gjelder både å løse egne og andre velfortjenesters oppgaver.