Høringssvar fra Bergen kommune

Høringssvar fra Bergen kommune

Bergen kommune viser til høring av NOU 2020:15 Det handler om Norge - Bærekraft i hele landet - Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene.

Distriktsdemografiutvalget har belyst en rekke forhold som er av betydning for bærekraftig utvikling i mindre sentrale kommuner i årene som kommer, som det samtidig er viktig for mer sentrale kommuner å være kjent med og forstå.

Departementet har bedt om innspill til utvalgets forslag i utredningen. Siden sentrale kommuner faller utenfor utredningsmandatet er Bergen kommune ikke direkte berørt av forslagene i NOU2020:15, med unntak av tiltak som foreslås for å styrke fysisk infrastruktur for å utvide bo- og arbeidsregionene. Bergen kommune vil også kommentere kort på punktet knyttet til hensiktsmessig oppgavefordeling innen helse- og omsorgssektoren.

Bergen kommune viser til at noen utviklingstrekk i mindre sentrale kommuner kan påvirke eller påvirkes av utviklingen i mer sentrale kommuner/bykommuner. Med utredningens innretning/avgrensning vil det være risiko for at dette ikke er omtalt eller belyst.

Vårt felles ansvar for å redusere klimagassutslipp og ta vare på miljø og naturmangfold vil medføre behov for store samfunnsendringer. Selv om utvalget har fått med læringspunkter fra covid-19, spør Bergen kommune om utvalgets forslag til tiltak i for stor grad tar utgangspunkt i at dagens situasjon vil videreføres. Selv om dette er en demografiutredning, tilsier tittelen Bærekraft i hele landet, at utredningen også burde pekt på utfordringene og mulighetene forbundet med behovet for mer klima- og miljøvennlige løsninger, og balansert målkonflikter slik at tiltak for å legge til rette for levekraftige samfunn og gode liv i mindre sentrale kommuner, samtidig ivaretar den grønne dimensjonen i bærekraft.

I kapittel 10.4.1 Fysisk infrastruktur utvider bo- og arbeidsmarkedene framstår det som at utvalget ikke forholder seg til konsekvenser tiltakene som foreslås har for klima og miljø. Bosettings-/mobilitetsmønster i mindre sentrale kommuner har konsekvenser for klima og miljø i sentrale kommuner innenfor samme bo- og arbeidsregion. Når utvalget anbefaler å utvide bo- og arbeidsregioner ved økt vegbygging, er det påregnelig at dette vil gi et mer spredt utbyggingsmønster i sin alminnelighet, noe som vil belaste bykommunene med økt personbiltrafikk og økte utslipp. Tilsvarende vil utvalgets positive innstilling til hyppige og lengre fritidsreiser kunne medføre økt belastning på transportnettet til og fra byene. Dette står i sterk kontrast til Bergensområdets mål om null vekst i personbiltrafikken gjennom byvekstavtalen og mål om reduksjon i klimagassutslipp fra veisektoren. I tillegg vil fortsatt storstilt veiutbygging medføre tap av natur og biologisk mangfold. I lys av at vi står midt i en klimakrise er Bergen spørrende til hvordan utvalgets anbefalinger kan bidra til at vi når våre klima- og miljømål.

Bergen kommune ser at storstilt hyttebygging i mindre sentrale kommuner gir næringsgrunnlag og kan trygge befolkningsutviklingen i distriktene, men viser samtidig at dette har fått negative effekter for klima (trafikkbelastning og utslipp) i sentrale kommuner og for miljø (tap av landbruks-, natur- og friluftsareal med konsekvenser for naturmangfold) i mindre sentrale kommuner, som ikke ivaretar grønn dimensjon i bærekraft. Bergen kommune spør om dette er en utvikling som kan fortsette, eller om vi er nødt til å tenke annerledes rundt denne ressursbruken i årene som kommer. Samtidig som det pågår en klimakrise har FN også erklært naturkrise: Den største trusselen mot biologisk mangfold er nedbygging av areal. Dette må tas på alvor om Norge mener bærekraftsmålene skal ligge til grunn for samfunnsutvikling, noe det vanskelig ser ut til at utvalget har hatt som en del av sin analyse.

Bergen kommune mener på denne bakgrunn at det er viktig at departementet vurderer innbyrdes avhengigheter mellom mindre sentrale og sentrale kommuner i oppfølgingen av NOU 2020: 15, og at klima- og miljøhensyn vurderes og vektes på en måte som gir mulighet for reell bærekraft både i sentrale og mindre sentrale kommuner.

Bergen kommune opplever at kapittel 10.3.3 Et finansieringssystem som støtter en hensiktsmessig oppgavefordeling mellom nivåene er i tråd med Bergen kommunes oppfatning av hvilke strukturelle grep som bør innføres for å få til et bedre samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Forløpsfinansiering (at pengene følger oppgaven) er ett av flere interessante virkemidler som nå utredes, og som vil gjøre det mer attraktivt for partene å ta på seg oppgaver i gråsonen mellom forvaltningsnivåene. Det vil komme brukerne til gode.

I forbindelse med utvalgets forslag under kapittel 10.6.3 Kommunen kan styrke sin strategiske og operative kapasitet ved samarbeid, vil Bergen kommune vise til «Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest» som et godt eksempel på regionalt samarbeid for å styrke kommunene. Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest er en kunnskapssatsing i kommunenes helse- og omsorgstjeneste. 9 kommuner og 7 forskningsinstitusjoner samarbeider om å styrke forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling i tjenestene. Samarbeidet ledes av Bergen kommune, og øvrige kommuner som er med er Alver, Askøy, Austrheim, Bjørnafjorden, Masfjorden, Osterøy, Vaksdal og Voss herad. Kunnskapsinstitusjonene som er med i samarbeidet er Universitetet i Bergen, Høgskolen på Vestlandet, NORCE, Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Folkehelseinstituttet og VID vitenskapelige høgskole.

Bergen kommune forutsetter at eventuelle endringer i kommunenes inntektssystem vil bli drøftet av Inntektsutjevningsutvalget, som skal se på inntektssystemet for alle kommuner samlet, og at kommunen vil bli gitt anledning å gi innspill i den forbindelse.

Bergen kommune har for øvrig ingen merknader til høringen.
(Bystyrets behandling av høring NOU 2020: 15)