Høringssvar fra Innlandet fylkeskommune

Innlandet fylkeskommune

Fylkesutvalget

23.03. 2021

SAK 32

NOU 2020:15 – «Det handler om Norge» - HØRINGSUTTALELSE

Fylkesutvalget i Innlandet (Innlandet fylkeskommune) støtter i hovedsak forslagene som er foreslått i NOU 2020:15 Det handler om Norge. Flere av forslagene skisserer konturene av en ny distriktspolitikk. Innlandet fylkeskommune er rede til å bidra til å utforme og iverksette en mer offensiv distriktspolitikk.

Når landet skal utvikles til en lavutslippsfremtid kreves det at vi utvikler en næringsstruktur og bedrifter som bidrar til verdiskaping, arbeidsplasser og velferd for innbyggere i hele landet, der de bor. Det krever at vi utnytter kompetanse og grønne naturressurser på en god måte. Innlandet har et stort mulighetsrom for å kunne bidra til betydelig verdiskaping og velferd i fremtiden, gitt at det satses.

I dag er det tydelige flaskehalsproblemer i hovedstadsområdet, som blant annet fører til sterkt press i boligmarkedet. Dette gir dårlig tilgang på tilfredsstillende boliger til alle, og bidrar også til store forskjeller over tid. Det er behov for en mer aktiv politikk for å sikre at (veksten) aktiviteten og tilbudene kan spre seg ut over et større område, og bygge og vise attraktiviteten ved å bo i distriktene. Videre bør det iverksettes en gjennomgang av skattesystemets virkninger på boligpolitikken. Husbanken må dessuten få en tydeligere distriktsprofil, slik at det sikres et fungerende boligmarked i distriktene. Boliglånsforskriften må også legge til rette for utbygging i områder der markedsverdi er lavere enn byggekostnad. Det er viktig å understreke betydningen av tilgangen til egnede boliger i distriktene, særlig i sentralitet 5 og 6, da mangelen på dette gir store utfordringer for både privatpersoner og næringslivet. For å sikre tilgang til egnede boliger må kommunene ha mulighet til å ta i bruk effektive virkemidler.

De mindre bankene, som ofte ligger i distrikta, må ha like konkurranse- og rammevilkår som de store opp mot både boligmarkedet og det lokale næringslivet. Den lokale banken har lokal kunnskap og kjennskap og vil være et viktig bindeledd og være rådgiver med finansieringsplan og de samarbeider ofte med virkemiddelapparatet, som Innovasjon Norge eller andre.

Det er behov for å styrke direkte rettede virkemidler overfor næringslivet, som bidrar til å løfte forventet samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter i distriktene, og som bidrar til realisering av det grønne skiftet. Arbeidsplasser er en viktig forutsetning for å beholde og få nye innbyggere. Det må derfor føres en aktiv næringspolitikk for distriktene basert på deres ressurser og næringsgrunnlag. Da er landbruk, reiseliv og industri viktige næringer å løfte. Norge og Innlandet trenger en ny grønn produksjonsindustri, både for å sikre lokal foredling av ressurser og for å redusere klimagassutslipp. Det lokale reiselivet med lokal identitet og kultur og utviklingen av opplevelsestilbudet og verdiskapingen er viktig for å få lønnsomhet i næringen og helårsarbeidsplasser. Det er derfor behov for økte rammer til kommuner og fylkeskommuner med distriktsrettede ordninger, der også Innovasjon Norges kan ha en viktig rolle.

I Innlandet ønsker vi å opprettholde et spredt bosettingsmønster og vi ønsker å ivareta tjenester i hele fylket Anvendelsen av teknologi til oppgaveløsning slik vi har opplevd under pandemien, synliggjør at avstander i mange tilfeller blir av mindre betydning enn før. For å sikre at kompetanse og muligheter kan tas i bruk av alle bør det stilles krav om (at leverandørene kan tilby bredbåndsdekning til alle.) Vi må ha en nasjonal plan for å nå målet om full bredbåndsdekning de nærmeste årene. Tilknytning til bredbånd med høy hastighet må bli et statlig ansvar og en rettighet på lik linje med strøm.

Det er stor satsing på veier og jernbane, og dette bidrar isolert til regionforstørring og større arbeidsmarkeder. Finansieringen med bompenger bidrar imidlertid til at for mange blir så vidt kostbart å bruke veiene, at mye av effektene knyttet til regionforstørring blir eliminert. Innlandet fylkeskommune mener at det bør utredes handlingsalternativer til dagens finansieringsmodell, som innebærer at en på vegstrekninger med ledig kapasitet ikke ødelegger regionforstørringseffektene ved bruk av bompenger som med dagens modell. Innlandet fylkeskommune er landets største vegeier etter staten med om lag 7000 km fylkesvei. Ut fra omfanget og standard er det behov for vesentlig sterkere prioritering av fylkesvegnettet for å sikre trygg fremkommelighet.

For at innbyggerne i distriktene skal kunne være med på den grønne omstillingen, samtidig som de ikke skal rammes skjevt av klimapolitikken, trengs det en storstilt satsing på utbygging av ladeinfrastruktur og hydrogenstasjoner i hele landet. Dette må skje i tråd med Stortingets vedtatte mål om at det ikke skal selges fossildrevne nybiler fra 2025. En satsing på biodrivstoff og biogass, som blant annet må innebære en statlig industrisatsing og gjeninnføring av grot-tilskuddet, vil videre kunne redusere utslippene fra kjøretøyene som etter 2025 fortsatt ikke har gått over til nullutslippsløsninger.

Samtidig vil dette kunne bidra til verdiskapning og arbeidsplasser i distriktene. Samtidig ser vi at pandemien har ført til mindre transport, som er bra for klimaet, og dette må det også tas hensyn til for videre dimensjonering og planlegging av infrastruktur med tanke på mindre pendling og satsing på lokale arbeidsplasser. Vi ser antydning til en trend for at arbeidstakere i mindre grad er villige til å dagpendle dersom de har et alternativ.

God tilgang til videregående og høyere utdanning er avgjørende for å skape grunnlag for lønnsomme jobber og trygg velferd. I den sammenheng er det omfattende desentralisert utdanningstilbud viktig, for å sikre likeverdig tilgang uavhengig av bosted.

Dette gjelder ikke minst for tilbud innen videregående opplæring, som skal gi våre elever en god start i sitt yrkesliv. Når tallet på ungdommer mellom 16- 19 år går ned, må fylkeskommunen kompenseres for dette slik at man kan ha en god tilbudsstruktur også i distriktene. Ved å styrke de eksisterende campus på fagskole, høyskole og universitet som fylkene har i dag for at flere studenter velger andre studiesteder enn i de største byene som sitt studiested, vil det styrke utdanningsinstitusjonene i fylkene og gjøre det enklere å desentralisere innad i fylkene igjen.

Det er viktig at desentraliserte fagskoletilbud vurderes på linje med tilbud på høgskole- og universitetsnivå. Staten bør utfra et likhets- og rettferdighetsprinsipp finansiere merkostnader med desentraliserte høyskole- og universitetstilbud, framfor at enkelte fylkeskommuner skal ha kostnader med å tilrettelegge for slike viktige tilbud.

Satsing på høyrere utdanning i distriktene må følges opp med utvikling og etablering av kompetansearbeidsplasser, både i offentlig og privat virksomhet. Her vil også karriereveiledningen i fylket spille en viktig rolle, for å bidra til god balanse over tid mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft. Arbeidslivet etterspør både fagarbeidere og fagskolekandidater. Det er viktig med tilfredsstillende ordninger for arbeidsgivere som kompenserer for merkostnader med praksisplasser og trainee-ordninger.

For å sikre god tilgang på viktig kompetanse til distriktene som leger og tannleger, kan det være aktuelt med ulike virkemidler som ettergivelse av studielån eller kvotering av studieplasser på vilkår om senere praksis i distriktene.

Frie regionale utviklingsmidler har igjennom en årrekke vært avgjørende for utviklingsprosjekter i hele fylket. Selv med gitte nasjonale føringer har det allikevel vært regional frihet til å gjøre prioriteringer. Siden 2020 har midler i statsbudsjettet avsatt til dette vert stramt øremerket. Som det påpekes i utvalgets rapport, henger verdiskaping og attraktivitet tett sammen. Det er viktig at fylkeskommunen har regionale utviklingsmidler som kan tilpasses ulike utfordringer og fortrinn i det lokale samfunnsutviklingsarbeidet i distriktene.

Innlandet fylke er Norges mest spredtbygde fylke. Det bør sikres at distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 kommuner inn under de samme distriktspolitiske virkemidlene/tiltakssonene, uavhengig av hvor i landet de ligger.

Kommunal sektor er avgjørende for å sikre velferd og utvikling. Finansieringen av kommunenes helse- og omsorgstjenester må løses om tjenestene skal kunne opprettholdes på sikt. Statens andel av kostnader til særlig ressurskrevende tjenester må styrkes betydelig og statlige oppgaver og tjenester må ikke skyves over på kommunene uten at det både er en plan og en finansiering for det. Vi ser eksempler på slike forskyvninger av utgifter både innenfor helse- og politietaten, spesielt i distriktene.

Det er behov for mer kunnskap om deltidsinnbyggernes forhold og rolle i kommunene hvor de ikke er folkeregistrert. Det bør derfor igangsettes arbeid for å fremskaffe bedre faktagrunnlag om dette.

Fylkesutvalget i Innlandet (Innlandet fylkeskommune) er positiv til at en prøver ut nye tiltak i distriktspolitikken gjennom for eksempel forsøksprogrammer, eller at kommuner som ønsker det fristilles fra statlige retningslinjer, slik at forsøket baserer seg på reell rammestyring. Tjenesteinnovasjon er et område hvor det er ønskelig å gjennomføre forsøksprosjekter, hvor formålet er å utvikle innovative tjenester knyttet til utvikling og implementering av velferds- og helseteknologi i kommunene.

Fylkesutvalget i Innlandet støtter det utvalget mener om at distriktene er levende deler av et større norsk mangfold og at en videreutvikling av særpregene og forskjellene mellom storby og småsamfunn og småsamfunnene imellom må være ambisjonsnivået. Dette krever at enkeltkommuner må ta ansvaret for sin egen utvikling basert på egne ressurser. Samtidig må staten opprettholde en politikk som støtter opp om gode liv også i distriktene. Dette krever økt oppmerksomhet om hvordan man kan utvikle gode løsninger på distriktenes premisser.

Basert på NOU-en og våre høringsinnspill mener fylkesutvalget i Innlandet at fylkeskommunene trenger virkemidler for å legge en desentralisert tenking til grunn for sin samfunnsutvikling. Innlandet fylkeskommune ønsker å bli en pilot for å desentralisere og opprette stillinger i våre distriktsregioner som går på regionalutvikling og samfunnsplanlegging. Ser man dette i sammenheng med videregående opplæring og desentralisert utdanning og i tett samarbeid med kommuner og næringsliv, kan vi få mange spennende resultater og virkninger om man tenker stort og innovativt sammen. På den måten vil fylkeskommunen være mer til stede ute i distriktene, samtidig som fylkeskommunen kommer tettere på og får kunnskap om utfordringer man må ta tak i og muligheter man kan bygge videre på og stimulere. Det må en verktøykasse til for å få til dette, derfor må det avsettes regionale distriktsutviklingsmidler. Piloten kan kalles «Tett på - 2030» og kan omfatte Valdres, Nord-Gudbrandsdal og Nord-Østerdal med de kommunene som ligger under sentralitetsklasse 5 og 6 og ha en varighet fram til 2030. Med en følgeevaluering vil man kunne se hvilke virkemidler og tiltak som nytter opp mot samfunnsutviklingen generelt i Norge. Dette må være et langsiktig arbeid for å kunne se og høste reelle resultater.

Uttalelsen slutt