Høringssvar fra Stavanger kommune

Høringssvar fra Stavanger kommune – NOU 2020:15 «Det handler om Norge»

Stavanger kommune avgir med dette høringssvar til NOU 2020:15 «Det handler om Norge» – Bærekraft i hele landet, Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene.

Rapporten skisserer utfordringene i distrikts-Norge og hvilke konsekvenser endringer i alderssammensetningen i distriktene har for samfunnsutviklingen og mulighetene for å opprettholde en bærekraftig utvikling.

Stavanger kommune mener rapporten fra utvalget peker på viktige utfordringer i distriktene og virkemidler som kan møte utfordringene. Utover dette ønsker Stavanger kommune å fremheve spesielt følgende punkter for vurdering:

• Sentrale kommuner og distriktskommuner
• Interregionalt samarbeid og inntektssystemet
• Distriktets særpreg og miljø
• Sanering og tilgjengelige boliger
• Et tydelig distriktspolitisk utdanningssystem
• Tjenesteutvikling på distriktenes premisser
• Helsetilbudets utfordringer med sentrum-periferi
• Nærdemokratiet som tiltrekning
• Systematisk evaluering av tiltak

Det kommenteres underveis på hensyn rundt infrastruktur, næring, og sosiale relasjoner. I tillegg foreslår Stavanger kommune noen vurderinger som virker å mangle i rapporten, deriblant større vektlegging av natur og miljø, flere refleksjoner om kommuner med stort spenn i sentralitet, og utprøving av nærdemokratiløsninger som skaper bolyst.

Sentrale kommuner og distriktskommuner

Stavanger kommune har etter sammenslåing med Finnøy og Rennesøy blitt en kommune som ikke bare er en storby i norsk målestokk, men en storby med distrikter. Stavanger kommune er fortsatt landets fjerde største kommune, men med betydelig større areal enn tidligere samt med en større andel av landbruks- og havbruksnæring. Målet er at hele kommunen er livskraftig og attraktiv for innbyggere i alle aldre, ikke bare i storbyen i Stavanger sentrum.

Gjennom slike kommunesammenslåinger har kommunestrukturen også generelt sett blitt mer mangfoldig. Dermed er det viktig at virkemidler og tiltak også treffer og tilføres de kommuner som er både by- og distriktskommuner.

Interregionalt samarbeid og inntektssystemet

Stavanger kommune ser positivt på samarbeid på tvers av kommuner og fylker (6.8.1). Én frukt av slikt samarbeid er den nye ambulanse/legebåten «Rygerdoktoren» som skal komme på plass i mai etter et tett samarbeid mellom Stavanger kommune (ved Ryfylke legevakt), Helse Stavanger, og brannvesenet. Færre ambulanseoppdrag etter åpning av tunell gjør at man også kan vurdere ytterligere sambruk, blant annet gjennom deling av båten i perioder med ledig kapasitet.

Samarbeid kan best tilrettelegges ved å frigjøre virksomheten til kommunene gjennom et inntektssystem som gir dem reelt handlerom, slik rapporten påpeker (10.3.1). Stavanger kommune anser at de frie midlene gir anledning for innovasjon, å fremheve områdets særpreg, og å mobilisere lokalsamfunnet. Utvalget anbefaler samtidig at innovasjonsmidler forbeholdes interkommunalt samvirke (10.6.1) som en måte å tilskynde den kollektive innsatsen for å finne løsninger. En slik ordning bør ses i sammenheng med inntektssystemet, som nå skal evalueres av inntektssystemutvalget. Med prinsippet om frie midler tatt i betraktning bør det foreligge færrest mulig restriksjoner på andre støtteordninger, deriblant skjønnsmidlene til fornyings- og innovasjonsprosjekter.

Det er i dag særlig gjennom inntektssystemet at distriktene gis tilstrekkelig økonomisk grunnlag for å tilby gode tjenester. Det er viktig også videre at inntektssystemet setter kommuner som Stavanger i stand til å ivareta sine distrikter tilsvarende. Tidligere nabokommuner utgjør nå distrikter innenfor kommunegrensene, og dette må tas høyde for i inntektssystemet.

Distriktets særpreg og miljø

Stavanger kommune stiller seg bak utvalgets konklusjon om at videreutvikling av kommunens særpreg vil være mer hensiktsmessig enn forsøk på å replisere urbane tilstander i landlige strøk (1.1.3).

Rapporten trekker fram mange viktige elementer, men sier lite om miljøet. Blant særpregene til en kommune bør det oppfordres til å vektlegge lokale geografiske trekk og økosystemer. Naturlandskapet kan fungere som trekkplaster for beboere som ønsker seg vekk fra urbane områder, og yter i tillegg en rekke samfunnsgagnlige tjenester. Fokus på naturverdier, god luftkvalitet, lite støy, miljøvennlige og kostnadseffektive mobilitetstilbud, god fysisk og digital infrastruktur, samt gode klima- og miljøløsninger innen landbruk og havbruk, er viktige miljøtiltak for å gjøre distriktene attraktive. Stavanger kommune ønsker følgelig at bevaring og konstruktiv tilpasning av naturen blir et hovedhensyn i videre vurderinger.

Sanering og tilgjengelige boliger

Anbefalingen om utprøving av saneringsstøtte (10.7.4) kan likeledes betraktes som et miljøhensynsspørsmål, og det kunne med fordel være ulik støttetildeling basert på i hvilken grad det gjenbrukes bygningselementer framfor rivning og deponering, dvs. i hvilken grad ressursene holdes i kretsløpet og bidrar til sirkulær økonomi, noe som igjen har en positiv klima- og miljøeffekt.

Rapporten nevner at omtrent 21% av landets boligmasse er egnet for personer med funksjonsnedsettelse (7.2.1). I anbefalingen om å utprøve en saneringsstøtteordning kunne utvalget presisere viktigheten av tilgjengelighet og universell utforming. Også her kunne støttetildelingen justeres etter graden av hensyntagen til prinsippet om tilgjengelighet under utbedringen av boligen.

Et tydelig distriktspolitisk utdanningssystem

Stavanger kommune er enig med utvalget om at det er viktig å støtte universitets- og høyskolesektoren for å sikre tilgang til arbeidskraft med høyere utdanning (10.5.1). Dette kan også støttes gjennom å øke utdanningsinstitusjonenes internasjonalisering, for eksempel ved å jobbe for at utvekslingsprogrammene for både innkommende og utreisende studenter benyttes aktivt. Det er også behov for å støtte flere initiativ til fleksibel videreutdanning. Covid-19-krisen har vist at omstilling også gjelder på individnivå. I tillegg støttes forslaget om sterkere koblinger mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet (8.1). Gjennom flere praksisplasser gis det mulighet for å knytte nye kontakter samt sterkere tilknytning til studiestedet.

Stavanger kommune og regionen opplever i dag en gryende fastlegemangel. Fra Stavanger til Eigersund har hele 16 kommuner sluttet seg til opprop fra ordfører i Stavanger om å få medisinstudium med gradsrett og tildelte studieplasser ved Universitetet i Stavanger. Dette er også svært viktig i beredskapsøyemed: Nær halvparten av norske leger utdannes i utlandet. Det er et bredt politisk mål at flere leger skal utdannes i Norge. Pandemien har også demonstrert behovet for en reservestyrke av helsepersonell som en medisinutdanning ved UiS utvilsomt ville bidra til.

Tjenesteutvikling på distriktenes premisser

Utvalgets anbefaling om at næringslivet i distriktene må kunne konkurrere om statlige anskaffelser, samt at små og mellomstore leverandører i større grad må ha mulighet til å konkurrere på lik linje med større aktører (10.6.1), støttes av Stavanger kommune. Dette kan ha store ringvirkninger på lokal og regional verdiskaping, kompetanseutvikling, og arbeidsplasser. I beste fall kan det også bidra til økt eksportpotensiale. Uten å kunne vise tilet hjemmemarked er det nemlig mer vanskelig å finne eksportmuligheter til offentlig sektor i utlandet.

Stavanger kommune mener utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo området til andre deler av landet vil styrke distriktene.

Sentralisering av arbeidsplasser og tjenestetilbud er dårlig distriktspolitikk og gjør det mindre attraktivt å bo i distriktene. Distriktskommuner har robuste, tverrfaglige fagmiljø som leverer gode tjenester til sine innbyggere. Dette må erkjennes, verdsettes og løftes fram.

Stavanger kommune støtter utvalgets anbefaling om å innføre forsøk med begrenset førerkort for 16 åringer for å gjøre ungdommen i distriktene mer mobile. Av samme grunn ber vi om at det vurderes tilsvarende hva gjelder tilgang på førerkort med båt for ungdommen.

Utvalgets anbefaling hva gjelder tiltak for tilrettelegging av infrastruktur støttes. Stavanger vil spesielt trekke frem viktigheten av likeverdige transporttilbud (gratis eller redusert pris på

ferje og hurtigbåter, flere og senere båtavganger), bedre kollektivtilbud, ladeinfrastruktur, og økt finansiell deltakelse i bredbåndutbygging.

Stavanger vil fremheve viktigheten av at verdiene fra naturressursene blir igjen i lokalsamfunnet, og ber i tillegg regjeringen om å vurdere krav til lokal verdiskaping (foredling) ved tildelinger av konsesjoner, og utrede grunnrente på mineralnæringen.

Helsetilbudets utfordring med sentrum-periferi

Utvalget kunne med fordel gjøre en større problematisering av forskjeller i sentraliteten innad i kommunene. Blant annet viser arbeidsforholdene i sentrum og distriktene noen slike forskjeller. I Stavanger kommune ser man en større yrkesmessig stabilitet i distriktene, hvor arbeidere som bor sentralt forblir kortere tid i jobben enn på Finnøy og Rennesøy. Rammevilkår tilnærmet det som finnes i legetjenesten kunne muligens være behjelpelige med å ivareta de perifere arbeiderne og gi høyere yrkesstabilitet.

Geografisk ligger de minst sentrale delene av Stavanger kommune på øyer, og båttransport sammen med tunellforbindelser er svært viktige for tjenestetilbudet til de lokale beboerne. Manglende øyforbindelser og høye reisekostnader gjør at tjenestetilbudene i disse områdene er utsatt. Drosjetilbudet og pasienttransporten er begrenset. Nye regler om drosjevirksomhet fra 2020 kan bedre konkurranse i byene, mens det er fare for ytterligere forringing av tilbudet mer perifert. For kommuner sammensatt av både sentrale og landlige strøk, slik som Stavanger, vil det være en utfordring å få på plass tilrettelegging og innkjøpsavtaler som differensierer mellom virksomheter i urbane og rurale settinger.

Nærdemokratiet som tiltrekning

Inndelingen i rekkeviddeøkende versus terskelsenkende tiltak (4.4) vil være nyttig i videre arbeid. Stavanger kommune har i stor grad initiert prosjekter som kan ha en rekkeviddeøkende funksjon, gjennom blant annet bedre infrastruktur. Rapporten kan antyde at det fremover blir mer aktuelt å se på smådriftsfordeler og nærhetsfordeler. Mindre strøk har større sannsynlighet for at beboere kjenner hverandre og eksempelvis at fagfolk kan samarbeide på flere arenaer. På denne måten blir det muligens også et større potensial for samskaping.

Distriktene kan videre være gode arenaer for deltakerdemokrati, noe som i sin tur kan gi større tiltrekning forinnflyttere. Ved å tilby plattformer for rådslaging og mer direkte utøvelse av medborgerskap kan beboere få et sterkere eierskap og identitetstilknyting til sitt nærområde. Det samme prinsippet gjelder naturligvis også for urbane beboere, men bygdene har gjerne en noe mindre sammensatt politisk struktur og flere kryssrelasjoner som gjør at innbyggeren kan komme nærmere på de folkevalgte representantene. Stavanger kommune vil derfor tilråde at flere nærdemokratiske prosjekter utprøves i distriktene, for å se om disse har noen gevinst i form av tilflyttinger og nye løsninger for tjenestetilbudene.

Systematisk evaluering av tiltak

Stavanger kommune utprøver allerede fra august 2020 gratis SFO-tilbud for førsteklasseelever, da med andre motivasjoner enn å endre alderssammensetningen. Det er usikkert om dette vil ha noen gevinst spesifikt for distriktene da tilbudet gjelder for hele kommunen. Det kan virke til at kommuner med både sentrale og rurale områder må vurdere en systematisk differensiering av goder som fører til at distriktene blir mer attraktive, framfor å innføre helkommunale programmer.

Stavanger kommune slutter seg til utvalgets oppfordring om større vekt på evaluering av tiltak, og at evalueringene delvis gjennomføres av eksterne parter, fortrinnsvis uavhengige forskere (10.7). Oppfordringen fra utvalget om å etablere en nasjonal idébank (10.6.1) hvor tjenesteytere deler erfaringer kan være en viktig informasjonskilde. Idébanken kan også bli en måte å sikre at man over tid samler opp gode kvalitative data, og ikke kun de kvantitative.