Høringssvar fra Innovasjon Norge

Høringsuttalelse fra Innovasjon Norge på NOU 2020:15 Det handler om Norge – Bærekraft i hele landet. Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene

Innovasjon Norge har gitt en grundig høringsuttalelse til NOU 2020:12, Om næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn. Det er nærings- og distriktsutvikling gjennom innovasjon og omstilling, som er Innovasjon Norges viktigste mandat og formål. Det vises derfor til vår høringsuttalelse til NOU2020:12.

Innovasjon Norge er i hovedsak enig i utvalget sin beskrivelse av den demografiske utvikling i distriktene og hvilke utfordringer man står overfor.

Målet med regional- og distriktspolitikken er regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet. Sett fra Innovasjon Norges ståsted er det viktig at rammebetingelsene for næringslivet i distriktene er så like de sentrale deler av landet som mulig. Men mangel på tilgang til kapital, kompetanse og nettverk i mange distrikter gjør at det fortsatt er behov for offentlige tiltak for å forsøke å redusere forskjellene.

Store regionale forskjeller gjør at det ikke finnes én politikk, én strategi eller ett sett av virkemidler som passer for alle. Regionale strategier må bygge på regionens forutsetninger og muligheter (smart spesialisering) og velfungerende og sterke regionale partnerskap mellom sentrale aktører, også Innovasjon Norge.

Den store og lille distriktspolitikken

Det kan i mange sammenhenger være hensiktsmessig å skille mellom «den lille» og «den store» distriktspolitikken. Den store distriktspolitikken favner samferdselsinvesteringer og andre infrastrukturinvesteringer, men også overføringer gjennom f.eks. trygdesystemet, differensiert arbeidsgiveravgift og produksjonstilskudd i landbruket. Men den handler også om lokalisering av offentlig tjenesteproduksjon slik som forsvar, politi, utdanning og ikke minst helse- og omsorgstjenestene som utvalget er spesielt opptatt av.

Den lille distriktspolitikken derimot, er i større grad rettet mot næringsutvikling og verdi-/jobbskaping med sikte på å redusere ulempene ved å være lokalisert i distriktene og ikke minst å utløse uforløst potensial. Målt i ressursinnsats utgjør den lille politikken bare en liten brøkdel av den store. Men den er og vil etter vårt syn fortsatt være et viktig supplement til gode rammebetingelser.

Innovasjon Norge er en viktig aktør i den «lille» distriktspolitikken, med tilstedeværelse i alle fylker og kunnskap om forretningsutvikling og innovasjon og hvilke utfordringer næringslivet i distriktene står overfor, f.eks. knyttet til tilgangen på lån og annen finansiering. Fylkeskommunene eier 49 prosent av Innovasjon Norge og gir oss betydelige oppdrag med næringsutvikling i distriktene.

Innovasjon Norge har ansvaret for å forvalte særskilte bedriftsrettede virkemidler for næringslivet i distriktene. Disse midlene utgjør et viktig supplement til nasjonale virkemidler for å utløse samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i distriktenes næringsliv, som ellers ikke vil bli realisert.

• For å sikre tilstrekkelig privatøkonomisk lønnsomhet i samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter (tilskudd).
• For å avlaste investorer og andre finansieringsaktørers risiko (lån og tilskudd).
• For å kunne tilby konkurransedyktig finansiering til prosjekter hvor prosjekteierne har utenlandske lokaliseringsalternativer for sin investering.

Innovasjon Norges bedriftsrettede distriktsvirkemidler bidrar i tillegg til å kvalifisere distriktsbedrifter til deltakelse i konkurransen om nasjonale og internasjonale (EU) virkemidler.

Å sikre gode tjenester er en viktig del av den store distrikts- og regionalpolitikken

Tilgangen på ulike offentlige tjenester i distriktene er viktig for den enkelte innbyggers trygghet og livskvalitet. Samtidig er de offentlige tilbudene sammen med ulike private tilbud med på å forme hvor attraktive steder er som bosted og for næringsvirksomhet.

Vi er enige i at demografiutviklingen hvor nedgangen i antall yrkesaktive i forhold til antall pensjonister kan bli en utfordring, særlig for personellsituasjonen i helse- og omsorgssektoren, og for opprettholdelse av et sterkt næringsliv og verdiskaping i distriktskommuner.

Utvalget mener at utfordringene er sammensatte, og at de følgelig må møtes med et langt bredere spekter av tiltak. Staten må opprettholde en politikk som støtter opp om gode liv også i distriktene og hjelpe kommunene til å gjennomføre det de selv har ansvar for. Tilgang til gode tjenester er viktig for alle, men krever andre løsninger i områder med spredt bosetting. Ikke minst handler det om hvordan vi kan sørge for gode helse-, pleie- og omsorgstjenester til en aldrende befolkning i områder der eldre sin andel av befolkningen kanskje blir opp mot dobbel så stor som i landet ellers.

Utvalget mener at det er stort behov for nytenkning i distriktspolitikken. Utvalget har vurdert flere forslag til nye virkemidler, men ingen av disse er testet ut på en måte som gjør at utvalget kan si at de vil være bedre eller mer effektive enn eksisterende distriktspolitiske virkemidler.

Utvalget mener at nye ordninger må testes ut og evalueres før de eventuelt skaleres opp til å gjelde alle distriktskommuner. Utvalget foreslår derfor et program for utprøving av nye tiltak i distriktspolitikken.

Innovasjon Norge støtter utvalgets forslag om å eksperimentere med nye tiltak. Innovasjon Norge vil gjerne bidra inn i slik eksperimentering om de er knyttet til næringsutvikling og innovasjon. Det er imidlertid ingen slike forslag på listen utvalget presenterer. Forslag til slike eksperimenter kan man imidlertid finne i NOU 2020:12. Det kan være et mål å få flere kunnskapsarbeidsplasser med høyt verdiskapingspotensial i distriktene. Som for eksempel forslaget et eget verdiskapingsprogram for distriktsbedrifter med høy andel ansatte med høyere utdanning, noe som kan være et mulig virkemiddel for å tilrettelegge for flere kompetansearbeidsplasser i distriktene.