Høringssvar fra Sel kommune

Sel kommune kjenner seg godt igjen i den situasjonsbeskrivelsen utvalget gjør av utfordringene i distriktene og støtter opp om å utvikle tiltak innen den «brede distriktspolitikken» som kan gi likeverdig grunnlag for å utvikle attraktive og gode lokalsamfunn. En oppdatert og framtidsretta distriktspolitikk kan bidra til å utvikle nasjonen som helhet. Utvikling av nye arbeidsplasser er viktig, det vises her til utredningen om næringsretta virkemidler i NOU 2020:12 Brantzæg-utvalget. Skal en lykkes i å snu flyttestrømmen slik Norman-utvalget foreslår kreves det svært sterke virkemidler.

Vårt distrikt og Innlandet fylke har særskilte utfordringer der en aktiv og forutsigbar tilrettelegging gjennom distriktspolitiske virkemidler vil være av avgjørende betydning.

Etter vårt syn er følgende tiltak aktuelle og bør vurderes for å møte utfordringene:

Forsøk; Innlandet fylke bør bli forsøksfylke for utprøving av nye distriktspolitiske virkemidler i tråd med utvalgets anbefalinger. Disse må komme i tillegg til de ordinære og grunnleggende virkemidlene. Det bør gis handlingsrom til «frikommuneforsøk» med fristilling fra statlige retningslinjer for å skape nye gode løsninger der innovasjon kan utprøves. Som eks. på en svært viktig målgruppe nevnes barnefamilier. Differensiert og målretta økonomisk støtte og subsidierte brukerbetalinger til denne målgruppa bør vurderes.

Statlig baserte arbeidsplasser må desentraliseres; erfaringer og utviklingstrekk bl.a. som følge av økt digitalisering og utbygging av infrastruktur må føre til at statlige arbeidsplasser og statlig kompetansemiljø i større grad blir flytta ut i distriktene. Dette vil være et betydelig bidrag som skaper positive ringvirkninger og bidrar til distriktsutvikling.

Dersom en skal klare å snu/stagnere utviklingstrekkene med nedgang i folketall og demografi, må det settes i verk sterke politiske virkemiddel. Det må bygges sterke regionsentre som tilføres statlige arbeidsplasser gjerne via etablering av et Statens hus.

Digital infrastruktur og veger: Det viktigste tiltaket innen infrastruktursatsing er at Høyhastighets bredbånd til alle husstander kommer på plass og at dette må gjøres med nødvendig statlig finansiering. Nødvendig digital infrastruktur er grunnleggende for å møte distriktenes utfordringer og kan ikke være avhengig av lokal finansiering. Utbygging av veger er et særdeles viktig distriktspolitisk tiltak som bygger opp under bosetting og næringsutvikling i hele landet der målsetning om like tjenester og muligheter er grunnleggende elementer. I tillegg er det viktig å prioritere regionforstørring og regionsentra, og at dette blir lagt til rette for bl.a. gjennom utbedring av fylkes og riksvegnettet.

Flytrafikken er i endring hvor elektrifisering og en rask utvikling i bruk av droner til frakt av varer og tjenester vil føre til mindre behov for arealkrevende flyplasser og åpne for lønnsomhet på mindre trafikkerte strekninger. En utvidelse av dagens kortbanenett, med små arealeffektive fly og drone landingsplasser, vil være en effektiv måte for å få rask infrastruktur mellom regioner hvor det i dag er lang kjøretid til nærmeste flyplass. Region Nord-Gudbrandsdal er en av de regionene i landet som i dag har lengst reisetid.

Distriktspolitiske næringsrettede virkemidler må videreføres og utvikles videre; etablerte distriktspolitiske virkemidler må videreføres og videreutvikles slik at nødvendig forutsigbarhet og effekt i forhold til distriktspolitiske målsetninger nås. Det må forutsettes at ordningene differensieres, målrettes og får en dynamikk som gjør at en bygger opp under nasjonal politikk. Som godt eksempel nevnes ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift som bidrag til at næringslivet i distriktet kan opprettholde nødvendig konkurransekraft og bidrag til sysselsettingen.

Desentralisert utdanning og tiltak for å stimulere kompetanseutvikling; Desentralisert og tilgjengelig studie- og kompetansebyggingstilbud er nødvendig tilrettelegging for å utvikle kompetansegrunnlaget distrikter som trenger dette. Regioner med spesielle utfordringer må legges særskilt til rette for. Som eks på tiltak spilles særordning for nedskriving av studiegjeld inn, det må også sees på etablering av campus.

Innen høyere utdanning må det etableres en flercampus-modell i distriktskommunene lokalisert til regionale sentra/småbyer med blant annet permanent tilbud av profesjonsutdanninger. I Gudbrandsdalen er det godt lagt til rette for utvikling av en campus basert på Karriere Gudbrandsdalen og ressurser og infrastruktur knyttet til Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule. Høgskole og universitetssektoren må gis føringer og incentiver for utvikling av flercampus-modeller.

Boligmarkeder; Skattesystem og virkemidler i Husbanken og hos andre aktører må endres for å utvikle et mer velfungerende og forutsigbart boligmarked. Beskatningsregler må i større grad legge til rette for at boligformuen utvikler seg i takt med nasjonal og sentral utvikling slik at distriktene ikke er tapere på samme måte som senere tids utvikling. Tilrettelegging til særskilte grupper gjennom f.eks. «prøveboliger og seniorboliger" i distriktene kan bidra til en bedret balanse mellom sentrum – periferi. Boligsosiale tiltak til grupper som trenger særskilt tilrettelegging vil bidra til bedre stabilitet og forutsigbarhet i boligmarkedet. Tiltakene må bidra til å redusere fraflytting og samtidig motivere til tilflytting. For å stimulere til boligbygging i regioner med lav grad av nybygging, bør det innføres differensiert moms på nybygg av boliger i privat regi.

Finansering av kommunal sektor; I gjennomgangen av Inntektssystemet må det vurderes om «hyttekommuner» med stort antall deltidsinnbyggere skal kompenseres for ekstra kostnader og må sikre at de regionalpolitiske elementene kompenserer ut fra de faktiske distriktsutfordringer som eksisterer i ulike områder. Økningen i antall eldre krever kompetanse og ressurstilgang, det kreves nasjonale tiltak for å finansiere sektoren (herunder ressurskrevende tjenester). Det er en forutsetning for å levere nødvendige og forutsigbare velferdstjenester at kommunene settes i stand til dette gjennom statlig fordelingspolitikk. Bl.a. må kommunens andel av innbyggere over 80 år bli tilstrekkelig kompensert i inntektssystemet. Skattesvake kommuner som flg av inntektsnivå og næringsstruktur må kompenseres for dette.

Sikring av rettmessig andel av verdiskapningen; Distriktskommunene må sikres sin rettmessige direkte andel av verdiskapningen som følge av avgitte naturressurser. Disse inntektene vurderes som avgjørende for at distriktskommunene fortsatt vil være i stand til å møte utfordringene knyttet til tjenesteyting og attraktivitet.. Denne andelen må kunne disponeres av vertskommunene selv basert på lokaldemokratiske forvaltningsprinsipper. Det er bred enighet på Stortinget om at de lovfestede konsesjonsordningene, og muligheten til lokalbeskatningsrett av kraftanlegg som sikrer vertskommunene denne andelen, skal videreføres.

Småbyer som regionale kraftsenter: Basert på regjeringens nye nasjonal strategi for småbyer bør det utvikles fylkesvise strategier for styrking av regionale sentra i et samspill med Statsforvalteren, vertskommunene for regionale sentra, øvrige kommuner i regionen og næringslivet i regionen. For at småbyen i større grad skal fylle rollen som regionalt kraftsenter må vi få en nasjonal politikk som prioriterer utflytting av statlige funksjoner og/eller arbeidsplasser – enten som enkeltstående virksomheter eller gjennom utvikling av kontorfellesskap der flere, statlige virksomheter legger deler av sine oppgaver og funksjoner. Utprøving av kontorfellesskap mellom statlig virksomhet og beslektede næringer, eventuelt også fylkeskommunen, kan være en modell. Småbyer med omland kan organiseres som "økonomiske soner" med økonomiske tiltak rettet mot næringsliv og privatpersoner (individrettede tiltak).