Høringssvar fra Norsk Friluftsliv

Norsk Friluftsliv er paraplyorgsnisasjonen for de frivillige friluftslivsorganisasjonene. Vi representerer nær en million medlemsskap.

Bo- og flyttemotivundersøkelsen fra 2008 viser at tilgang til natur og friluftsliv kan være viktig for et steds attraktivitet, og for folks valg om å bosette seg eller bli boende et sted. Friluftsliv gir også mange en arena for sosialt fellesskap. Dette gir frivilligheten gode muligheter til å skape viktige møteplasser, både for fastboende og for tilreisende. Det kan også stimulere frivillighet blant lokalbefolkningen, og således bidra til å skape sterkere bånd i lokalsamfunnet. Mange opplever slike muligheter som en egen attraksjonskraft ved et sted.

Å lykkes med å skape og ivareta levende og attraktive lokalsamfunn blir derfor avgjørende for å sikre rekrutteringsgrunnlaget og tilgang på kompetanse i mange kommuner, særlig utenom de store byene. Mulighetene til friluftsliv inngår som en viktig faktor for en samlet tilgang til lokal og regional samfunnsutvikling, og til forståelsen av et steds attraktivitet.

Å være fysisk aktiv ute er for mange nært knyttet til tilgjengeligheten til attraktive turområder, ikke minst markaområder og grønnstrukturen nær der folk bor. Når gangavstanden til turområder øker utover ti minutter, synker bruken av områdene. Undersøkelser viser at det fra bolig eller oppholdssted ikke bør være lenger enn 200 meter til små grønne områder og 500 meter til større grønne områder, for at områdene skal få funksjon som friluftslivsområde for beboerne i hverdagen. Dette er viktig da vi vet at de som bor i distriktene har lavere nivå på fysisk aktivitet enn de som bor i byene.

Ved planlegging er det faglige holdepunkter for å legge til rette for at det er mindre enn 500 meter fra den enkelte bolig til nærmeste allment tilgjengelige grøntområde/friområde eller sammenhengende sti-/turveinett.

Alle kommuner bør:

• utarbeide grønnstrukturplaner for sine byer og tettsteder.
• sikre god medvirkning fra sivilsamfunnet og frivillige organisasjoner og aktivt benytte samskaping som metode. Eksempelvis ved å etablere aktivitetsråd etter Fredrikstad-modellen.

Staten bør legge tilrette:

• med stimuleringsmidler slik at frivillige orgsnisasjoner kan tilby eldre en sosial møteplass og bli med som en frivillig ressurs.
• sikre at kommuner har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å ivareta saksbehandlingen vedr. arealsaker.

Med vennlig hilsen

Norsk Friluftsliv