Høringssvar fra Framtidens distriktsskole
Høringssvar fra Framtidens distriktsskole
Strukturendringene i høyere utdanning har fått store konsekvenser for Nordland og for regionen Helgeland. Den tidligere Høyskolen i Nesna er vedtatt nedlagt etter fusjonen inn i Nord universitet og skal avvikles som studiested fra 2022, på tross av store protester fra regionen og Fylkesting. Det er paradoksalt at næringslivet i distriktene opplever stor vekst mens folketallet er synkende. På Helgeland bidrar næringslivet med stor verdiskapning, men etterlyser kvalifiserte lærere og sykepleiere ute i distriktet. På bakgrunn av dette tok Aino Olaisen Nova Sea, initiativ til prosjektet Framtidens distriktsskole. Prosjektet ser på en helhetlig plan for skoleutvikling i distrikt.
Forskning viser at flertallet av studenter blir igjen der de studerer. Derfor blir det feil å utlukkende satse på å få ungdom til å flytte hjem etter endt utdanning. Vi vil derfor understreke viktigheten av utdanningsinstitusjoner i distriktet, slik rapporten hevder.
«Utbyggingen av et desentralisert utdanningssystem har vært viktig både for å øke rekrutteringen til utdanning i distriktskommuner og for å sikre tilførsel av kompetent arbeidskraft til privat og offentlig sektor.»
Praksis i distriktskommuner har stor betydning for kommunene som får tilført kunnskap og kompetanse og det har stor betydning for studentene som kan få et positivt møte med arbeidslivet i distriktet.
Rural eksponering, gjennom utdanning og praksis, er viktig for å gjøre flere kjent med jobbmulighetene og livet som finnes i distriktene.
Det er ikke tilstrekkelig kun med fleksible nettstudier for å bøte på lærermangelen i distriktet. Fagmiljøer må lokaliseres i distriktet. Jo mer ruralt et område er, jo større betydning har lokaliseringen av utdanningsinstitusjoner. Institusjoner med fagmiljø i distriktet skaper store ringvirkninger i form av kompetansearbeidsplasser, tilflytning og samfunnsutvikling. Når utdanningsinstitusjoner i distriktet legges ned, kan det ha en stor sentraliserende effekt og man risikerer å miste det regionale ansvaret. Det er derfor avgjørende at politikerne tar det overordnede ansvaret for hvordan strukturen av utdannings-Norge skal se ut.
Lærermangelen i Nordland er alarmerende, og Nesnasaken er et eksempel på konsekvensene det kan få når det er opp til styrene ved institusjonene å selv bestemme studiestedstrukturen. Fremtidens distriktsskole mener denne bestemmelsen må reverseres. Vi har som målsetning å reetablere Høgskolen i Nesna for å ivareta det regionale ansvaret, motvirke sentralisering og sørge for kompetanse og kompetansearbeidsplasser, på Helgeland og i Nordland. En reetablering av høgskolen i Nesna med et nasjonalt ansvar for lærerutdanning i distrikt vil ivareta fagmiljøet på Nesna som besitter viktig kunnskap og forsking på fleksible studier i et distriktsperspektiv. Tradisjonen og kunnskapen fra den tidligere Høgskolen i Nesna vil kunne ha nasjonal betydning.
Videre ønsker Framtidens distriktsskole å utrede mulighetene for å reetablere den institusjonelle arbeidsdelingen mellom profesjonsrettede høgskoler og universitet.
Professor Rune Slagstad argumenterer for at denne institusjonelle arbeidsdelinga må tilbakeføres.
«Den dominerende økonomisk-administrative «fusjonismen» har med sitt styrende motto «Stort er godt» høvlet ned vel etablerte fagtradisjoner med ulike samfunnsoppdrag. De fusjonerte universitetene skal bidra med forskning på høyt internasjonalt nivå på én og samme tid som de skal ivareta det gamle høyskoleoppdraget: praksisorienterte profesjonsutdanninger som primært skal ivareta lokale behov innen det offentlige og det private (…) Resultatet er blitt en tap-tap-situasjon som gir dårligere universiteter, dårligere høyskoler og mer byråkrati. Den forfeilede fusjonismen må avvikles og den institusjonelle arbeidsdeling mellom profesjonsrettede høyskoler og universiteter reetableres.»
Kampen for å reetablere den tidligere Høgskolen i Nesna er blitt en nasjonal symbolsak i utdannings-Norge. En reetablering av den tidligere høgskolen i Nesna vil statuere et nasjonalt eksempel som vil bety en støtte til flere høgskoler som er bekymret for nedlegging av mindre studiesteder. Framtidens distriktsskole mener at vi må løfte en debatt omkring lokalisering av utdanningsinstitusjoner og understreker betydningen av utdanningsinstitusjoner og praksisplasser i distriktet.