Høringssvar fra Næringshagene i Norge

Innspill til NOU 2020: 15 – Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene

Næringshagene i Norge takker for anledningen til å komme med innspill og høringssvar til utredningen om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene.

Næringshagene i Norge ble stiftet i 2002, og er en medlems- og interesseorganisasjon med over 40 næringshager som fungerer som en lokal førstelinjetjeneste for bedriftsutvikling i distriktene. Vi er et landsomspennende nettverk som tilbyr profesjonell bistand til å orientere seg i virkemiddelapparatet, utvikle forretningsideer, arbeide med markedet og finne kapital.

Utvalget er bedt om å vurdere demografiutfordringene i distriktene, og virkemidler som kan sikre at befolkningen i distriktene opprettholdes. Utredningen skisserer flere demografiutfordringer knyttet til befolkningsnedgang, aldring med færre unge i arbeidsfør alder per pensjonist, og spredt bosetting. Næringshagene er i det vesentlige enige i situasjonsbeskrivelsen, og vil samtidig understreke det økende behovet for tilgang på kompetanse og arbeidskraft i distrikts-Norge. Her vil vi trekke frem nødvendigheten av å bruke eksisterende programmer og initiativ som bidrar til å bidra til økt verdiskaping i distriktene og gir muligheten til spredt bosetting i Norge.

Næringshagene har et stort potensial som distriktspolitisk virkemiddel, blant annet gjennom arbeidet med å bygge miljøer som gjør det attraktivt å jobbe i distriktene. Næringshagene ser nå en 24% økning i antall målbedrifter fra 2019 til 2020, og meget gode resultater på prosjektene Mobilisering til Norsk Katapult. I tillegg jobber Næringshagene systematisk med nye tiltak, som for eksempel Lister Nyskapings nye avtale med Universitet i Agder for å styrke næringslivet i regionen. Avtalen vil legge til rette for forsknings- og innovasjonssamarbeid mellom medlemsbedriftene og universitet, samt felles markedsføring og synlighet. Dette kan bidra til å styrke distriktenes attraktivitet, og stimulerer til en innovasjonskultur som kan gjøre det enklere å etablere virksomheter i distriktene i fremtiden. Dette arbeidet krever en tydelig satsning nasjonalt, hvor eksisterende virkemidler gis midler til å utvide sine porteføljer.

Næringshagene støtter demografiutvalgets påpekning av at utfordringene i distrikts-Norge er mangfoldige, og må møtes med et bredt spekter av tiltak. Samtidig er det en kjensgjerning at et hovedkriterium for levende distriktssamfunn er tilgang på relevant arbeid. For at et distrikt skal kunne ha langvarig og lønnsom næringsvirksomhet kreves det tilgang på arbeidskraft, tilgang på kompetanse og tilgang på kompetanseheving. Et sentralt poeng i Distriktsmeldingen (Meld. St. 5 (2019-2020)) var næringslivets betydning for å skape levende lokalsamfunn. Omstillingsdyktige lokalsamfunn og bærekraftige regioner trenger et lønnsomt og vekstkraftig næringsliv, som kan bidra med verdiskaping og arbeidsplasser.

Næringshagene har i slike situasjoner en sentral rolle i å tilrettelegge for nettverk og kompetanse. I tillegg arrangerer flere næringshager gründerakademi og næringshageprogrammet lokalt for å bidra til å verdiskapende og levedyktige distrikter som kan imøtekomme disse utfordringene.

Samtidig deler Næringshagene utvalgets vurderinger av utfordringen med å rekruttere arbeidskraft med høyere utdanning i distriktene. Digital omforming av samfunnet vil også kreve kunnskap som ikke nødvendigvis finnes når man tar sin første utdanning. Derfor er der viktig at unge kan ta utdanning og oppdatere egen kompetanse uten å måtte flytte til sentrale strøk. Næringshagene mener det bør utvikles flere virkemidler for et desentralisert utdanningstilbud i hele landet for å sikre næringsliv i distriktet tilgang til oppdatert kompetanse. Dette bør kunne kombineres med etablert familie- og/eller arbeidsliv uten nærhet til en utdanningsinstitusjon, i tråd med utvalgets anbefalinger. Dette må det tas forbehold om, ved å legge til rette for livslang læring også i distriktene. Næringshagene har en samarbeidsavtale med Handelshøyskolen BI for kompetansegivende kurs, hvor også korte, fleksible kurs tilbys over hele distrikts-Norge. Disse kursene utvikles stadig ut ifra hvilke behov næringslivet har, og er en modell som bør styrkes i fremtiden for å møte kompetansebehovet.

Videre støtter Næringshagene en endring i statlig sysselsetting hvor distriktsområdene kan få en større andel av statlig ansatte. Dette vil kreve samlokalisering, hvor Næringshagene vil kunne spille en sentral rolle. Næringshagene har siden 2000-tallet jobbet med samlokalisering av bedrifter i distriktene og hvordan å trekke synergier ut av dette, og ser et stort potensial i å fordele statlig sysselsatte bredere i mindre bo- og arbeidsmarkeder.

Utvalget trekker frem at næringslivet i distriktene må kunne konkurrere om statlige innkjøp, og at offentlige kontrakter bør legges til rette for at små- og mellomstore bedrifter også kan delta. Næringshagene støtter vurderingen, da små- og mellomstore bedrifter både bidrar til positiv konkurranse og er med å sikre innbyggere i distriktene tilgang på viktige varer og tjenester.

Næringshagene støtter utvalget i at nye ordninger og distriktspolitiske virkemidler må prøves ut for å motvirke dagens demografiske trender. Nye ordninger bør iverksettes gradvis, og evalueres underveis for å sikre at tiltakene har ønsket effekt. Forsøk med gratis barnehage og SFO for å øke familieetablering og tilflytning til distriktskommuner vil kunne være et virkemiddel for å sikre at bedrifter i distriktene har tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Det samme gjelder skattefritak for å stimulere markedet for utleieboliger, som igjen kan gjøre det lettere for unge med høy utdanning og flytte til distriktene.

En virkemiddeldugnad er et godt sted å starte, da lokale aktører utvilsomt har best kompetanse om egne forhold og behov. Næringshagene er eksempelvis et kjent tilbud for norske bedrifter i distriktene, og vet hvor skoen trykker. Vi tilbyr utviklingsorienterte bedrifter tilgang til felles lokaler, kompetanse, nettverk og et faglig og sosialt fellesskap. Flere evalueringer av Næringshageprogrammet viser høyere verdiskaping for bedrifter i næringshager enn for sammenlignbare bedrifter etter tre år.

Næringshagene mener at utvalgets utredning peker på mange viktige elementer i distriktenes demografiutfordringer. Norge er avhengig av at vi opprettholder bosetting og verdiskaping i alle deler av landet både for å sikre og utvikle velferdssamfunnet slik vi kjenner det. For å sikre dette i årene fremover vil det være av stor viktighet at vi sørger for en desentralisert utdanningsstruktur, gode rammevilkår for lokale bedrifter og incentivordninger for familier som ønsker å bosette seg, og leve i distriktene.

Honningsvåg 26.03.2021

Stig Hansen

Styreleder

Næringshagene i Norge