Høringssvar fra Kristiansand kommune

Høringssvar fra Kristiansand kommune.

KRISTIANSAND FORMANNSKAP HAR BEHANDLET SAKEN I MØTE 17.03.2021 SAK 51/21 Formannskapets vedtak:

1. Kristiansand kommunes innspill til NOU 2020:15 Det handler om Norge framgår i kapittelet Forslag til høringsuttalelse i saksutredningen (Enst.)

2. Kristiansand kommune forventer at flere statlige arbeidsplasser blir flyttet ut i distriktene. Med dagens teknologi, og de erfaringer som er gjort i løpet av det siste året bør, det ligge til rette for å få attraktive kompetansearbeidsplasser i områder hvor det er utfordrende å få unge til å bosette seg. (Enst.)

3. Kristiansand kommune vil fremheve viktigheten at det kan bygges både boliger og næringslokaler også i ikke-sentrumsnære områder. Videre er det avgjørende at regjeringen tar på alvor at bilen er et nødvendig fremkomstmiddel for store deler av Norge. En avgiftspolitikk som kveler distriktene må unngås. (Enst.)

Jf. pkt 1 i formannskapets vedtak:

Generelt.
NOU 2020:15 Det handler om Norge handler om demografiutfordringer i distriktene. Disse utfordringene er likevel svært relevante for Kristiansand kommune. Innenfor kommunegrensen er ytterkantene preget av de samme utviklingstrendene og utfordringene som beskrives i utredningen. Kristiansand kommune som regionhovedstad har en rolle som regional motor. En bærekraftig regional utvikling fordrer både et sterk regionalt senter og bærekraftige distriktskommuner i omlandet rundt regionhovedstaden. I tillegg til en nasjonal virkemiddelpolitikk for å møte demografiutfordringene, vil et godt regionalt samarbeid være avgjørende for en bærekraftig utvikling i hele regionen. I så måte er en regionplan som er godt forankret i kommunene et viktig styringsverktøy.

Næringslivsutvikling har en stor betydning for å nå distriktspolitiske mål og understøtte bærekraft i lokalsamfunn som vil få store utfordringer relatert til demografiutviklingen og samfunnets svekkede aldersbæreevne.
Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte 28. oktober 2020 ut på høring NOU 2020: 12 «Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn.»
Denne utredningen peker på mange av de samme utfordringene som løftes i «Det handler om Norge», og Kristiansand kommune vil understreke at det er viktig å se de foreslåtte tiltakene i de to utredningene i sammenheng.

Kristiansand kommune viser også til: Ny strategi for sosial boligpolitikk: Alle trenger et trygt hjem. I NOU 2020:15 Det handler om Norge bekreftes behovet for et langt bedre og grundigere kunnskapsgrunnlag og analyser av boligpolitiske utfordringer og virkemidler – også relatert til distriktspolitikken.

Innspill med henvisning til kapittel i utredningen.

10.7.6 Virkemiddeldugnad.
Kristiansand kommune støtter at det hentes kunnskap som tar utgangspunkt i distriktenes lokalkunnskap om årsakssammenhenger og hva som er virkningsfulle tiltak. Kristiansand kommune støtter også forslaget og betydningen av at det utarbeides et godt evalueringsprogram som følger forsøk som skal utprøves, og at dette lyses ut som et oppdrag gjennom Norges forskningsråd i forkant av gjennomføringen av forsøk.

11 Økonomiske og administrative konsekvenser.

11.1 Kristiansand kommune er enig i at kommunens oppgaver ikke i tilstrekkelig grad dekkes av utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Ressurskrevende tjenester, hvor innslagspunktet for egenandel stadig har økt, gir kommunene store utfordringer med inndekning. Mindre distriktskommuner får særlig store utfordringer. Utvalget som skal se på inntektssystemet for kommunene bør se på dette særskilt.

11.2 Kristiansand kommune støtter utvikling av et inntektssystem med incentiver som støtter opp om og oppmuntrer til styrket samhandling mellom forvaltningsnivåene – spesialisthelsetjenesten og kommunene. Innretninger som legger til rette for at inntektene følger pasienten/brukeren, eksempelvis gjennom forsøk med felles bestillingskontor i et samarbeid mellom helseforetak og tilhørende kommuner, er et forslag Kristiansand kommune har løftet tidligere og fortsatt mener at bør vurderes nærmere, f.eks. ved en forsøksordning.

11.3 Kristiansand kommune støtter vurderingen av at alle innbyggerne i distriktene må ha anledning til full digital deltakelse i samfunnet, og er en forutsetning for digitalisering av den kommunale tjenestetilbudet. Det er nødvendig med videre utbygging av digital infrastruktur for å få dette til. Dette er viktig for å videreutvikle felles bo- og arbeidsmarked i regionene, og som kan sikre distriktenes bærekraft fremover. Pandemien har vist betydningen av dette og ikke minst miljø- og klimagevinstene knyttet til dette.

11.4 Når det gjelder tiltak for å få et velfungerende boligmarked i distriktene, vises nettopp behovet for et bedre kunnskapsgrunnlag på dette området. Her ville en egen utredning kunne gitt et langt bedre utfordringsbilde og tydeliggjort mulighetsrommet. Utvalget finner det påfallende at Husbankens finansielle virkemidler som lån brukes i lav utstrekning i distriktskommuner. Dette må imidlertid sees i sammenheng med bolig- og utbyggingspolitikken og vilkårene for dette i distriktene. Det må finnes boliger å kjøpe, det må finnes mobilitetsmuligheter. I mindre kommuner med spredt bebyggelse og lav grad av senterutforming er disse mulighetene begrenset. Her er kunnskapsgrunnlaget sentralt for å utvikle og tilpasse nasjonale og lokale virkemidler som vil ha effekt og være mulig å benytte, også i mindre lokalsamfunn og kommuneøkonomier.

11.5 Utvalget mener at Kunnskapsdepartementet i styringen av universitets- og høyskolesektoren må sikre at institusjonene tilbyr et fleksibelt utdanningstilbud og praksisarbeid i distriktskommuner. Kristiansand støtter de foreslåtte tiltakene for utdanning og rekruttering av arbeidskraft i distriktene.

11.6 Her omtales tiltak som sørger for velfungerende tjenester i distriktene. Kristiansand kommune vil understreke betydningen av at det legges til rette for interkommunalt samarbeid. Dette er avgjørende for at små distriktskommuner kan ivareta rollen som generalistkommuner. Det interkommunale samarbeidet er imidlertid krevende ressursmessig, både for kommuner som skal og bør ha en dedikert pådriverrolle, og ikke minst for mindre kommuner med en begrensede administrative ressurser og spisskompetanse. Nasjonale incentiver kan støtte opp om dette. Kristiansand kommune støtter utvalgets betraktninger om at reell rammestyring er en forutsetning for at kommunene skal være i stand til å løse de lokale utfordringene gjennom tilpassede tiltak og prioriteringer. En har de siste årene sett en stadig sterkere statlig styring av kommunen gjennom eksempelvis bemanningsnormer innenfor oppvekstsektoren og faglige retningslinjer på svært mange områder. Dette påvirker og innskrenker kommunenes muligheter til å gjøre tilpasninger og prioriteringer som svarer ut det lokale utfordringsbildet. I mindre distriktskommuner vil dette antakelig oppleves enda sterkere begrensende på muligheten til å løse de store utfordringene framover.

11.7 Program for utprøving av nye tiltak i distriktspolitikken. Når det gjelder program for utprøving av nye tiltak i distriktspolitikken er de konkrete forslagene vanskelig å kommentere. Som utvalget selv skriver er det lite kunnskap om hvilke effekter blant annet gratis SFO og barnehage har på bosetting av barnefamilier i distriktene. Anbefalingen om en restriktiv forsøksordning med førerkort for 16- åringer, med henvisning til erfaringer fra Canada og USA, er også vanskelig å kommentere. Generelt bør de større tiltakene som retter seg mot felles bo- og arbeidsmarked og næringsutviklingen i regionene vies størst oppmerksomhet. Regional samhandling om bærekraftige løsninger også for distriktskommunene mht. de store demografiutfordringene som kommer, må være et felles utgangspunkt. Regionene vil få en stor utfordring med å sikre rekruttering og kompetanse. Dette må skje i en samhandling og understøttes av nasjonale incentiver som også sikrer bærekraftig utvikling av distriktene.