Høringssvar fra Tinn kommunestyre
| TINN KOMMUNE |
SÆRUTSKRIFT
Høringssvar fra Tinn kommune - NOU 2020:15 Det handler om Norge
Utvalg | Utvalgssak | Møtedato |
Kommunestyret | 32/21 | 25.03.2021 |
Behandling i Kommunestyret – 25.03.2021:
Annbjørn Lurås (SP) ba om gruppemøte.
Annbjørn Lurås (SP) fremmet følgende endringsforslag:
«Tinn kommune er ikke videre positive til forsøket med førerkort til 16 åringer kun med de gitte begrensninger gitt i kap 10.7.2»
Votering:
Kommunedirektørens innstilling som den foreligger ble satt opp mot
kommunedirektørens innstilling med endret kulepunkt 11: Tinn kommune er ikke videre positive til forsøket med førerkort til 16 åringer kun med de gitte begrensninger gitt i kap 10.7.2
Kommunedirektørens innstilling ble vedtatt med 13 mot 12 (SP / SV ) stemmer
Vedtak i Kommunestyret – 25.03.2021
Kommunedirektørens innstilling:
Tinn kommune vedtar høringssvar til NOU 2020:15 Det handler om Norge, slik det framgår av saksfremstillingen.
--slutt på innstilling--
Innledning:
NOU 2020:15 «Det handler om Norge – Bærekraft i hele landet» ble sendt ut på høring den 18.12.2020, med frist for høringssvar den 26.03.2020.
Fakta:
Utvalget (Demografiutvalget) ble opprettet 11.10.2019 med dette mandatet
«Utvalget skulle utrede konsekvensene av demografiutfordringer i distriktene for statlig, kommunal og privat sektor, og komme med forslag til mulige løsninger. Formålet med utvalget var blant annet å få mer kunnskap om hvordan utviklingen mot økt andel eldre og færre yrkesaktive vil påvirke de mindre sentrale områdene i landet, få identifisert konsekvenser og utfordringer, særlig med hensyn til å opprettholde bærekraftige samfunn, og få forslag til hvordan utfordringene kan bli møtt av myndigheter og private.»
Utredningen er interessant, grundig og omfattende, og svært relevant for Tinn kommune.
Den forteller at folketallet i distriktene kan stabilisere seg fram mot 2040, men at det vil kreve en aktiv, distriktspolitisk innsats fra stat, fylke og kommune og det private næringsliv.
Utfordringen er at antall eldre øker i distriktene og andel eldre øker i forhold til sum innbyggere.
Det vises i utredningen at aldringen i seg selv virker stabiliserende av to grunner: Færre unge gir lavere utflytting, og den kraftige veksten i antall eldre gir en større befolkning. Man ser også at distriktene er avhengig av tilflytting enten fra utlandet eller fra mer sentrale kommuner for å opprettholde folketallet på sikt. På tross av stabilitet i folketallet framover kan vi forvente en markant nedgang i antall unge og folk i yrkesaktiv alder i distriktene (kap 2.2 i NOU-en s.33).
Vurdering:
Hvor er Tinn kommune i denne utredningen
Tinn kommune er definert til å være kategori 5 av 6 i SSB’s sentralitetsindeks (utviklet av SSB i 2017). Denne kategorien omfatter “Nest, minst sentral kommuner”, jamfør figur 2.1 side 28;
Det er gruppe 5 og 6 som er de typiske distriktskommunene, det betyr at denne utredningen i høyeste grad handler om Tinn kommune. Disse kommunene (gruppe 5 og 6) omfatter 72% av landarealet, men bare 14% av innbyggerne i landet, og befinner seg i innlandet i Sør-Norge og i Nord-Norge.
Økning i bygging og bruk av fritidsboliger blir sett på som en moturbaniseringsprosess. Nesten 80% av alle hytter i Norge ligger innen 4 t kjøretur fra de seks største tettstedene, og de fleste nybygde hytter ligger 1-3 timers kjøretur fra disse tettstedene. Det vil si at Tinn kommune er en av disse (Vestlandet og Nord-Norge er mindre preget av stor fritidsbefolkning).
Befolkningsøkning generelt
Utvalget peker på at det ikke finnes ett felles svar på hvordan man kan øke folketallet i en kommune, det er mange faktorer som spiller inn. Fellesnevner for de som til en viss grad har lykkes er å analysere lokale forhold bredt, og velge tiltak deretter.
Tinn kommune vil trekke fram følgende punkter fra utredningens
kapittel 10 «Utvalgets vurderinger, anbefalinger og forslag til tiltak» (side 178 –198) og kapittel 11 «Økonomiske og administrative konsekvenser» (side 198-201);
Link til NOU 2020:15 Det handler om Norge
· Fram mot 2040 viser utredningen at distriktskommunene vil trenge relativt flere arbeidstakere innen helse og omsorgssektoren enn innen skole og barnehage, altså en vridning i kompetansebehov (kap 10.1.2).
· Ang Helse og omsorg – nyere forskning viser at antall dager den enkelte pasient må ha oppfølging er konstant, men flere dager blir kommunenes ansvar (presentert av helseøkonomisk analyse på KS seminar 27.01.21), dette understreker igjen den oppgaveforskyvning som er fra helseforetak til kommune. Dette kommer på toppen av en aldrende befolkning, hvor andelen eldre blir høyere i distriktene enn i byene.
· Rekruttering/utdanning med fokus på distriktene (kap 8 og 10.5.1) - må tilpasses slik at innbyggere i distriktene har lett tilgang til nødvendig (høyere) utdanning. Utvalget viser til at det er sterk sammenheng mellom hvor man tar utdanning og hvor man tar seg jobb etterpå.
· Boligutvikling i distriktene (kap 7 og 10.4.5) et viktig rekrutteringsmessig virkemiddel, der Husbanken kan være en viktig statlig aktør.
· Forslaget om skattefritak for langtidsutleie av bolig i distriktene (kap 10.7.3) stiller Tinn kommune seg positiv til.
· Digital infrastruktur er særs viktig, det vises til at men kan ta lærdom fra Covid-19 (kap 10.4.2).
· Samskapingskommune (10.6.2) – Tinn kommune støtter forslaget om å finne løsninger sammen med dem som løsningene handler om, det være seg enkeltpersoner, bygdelag, frivillige organisasjoner, næringsliv eller andre.
· Tinn kommune ønsker at det blir etablert flere forsøk med statlige, desentraliserte enheter, jamfør «Statens Hus i distrikts-Noreg» som nevnt i utredningens kap 4.3.2, s.86.
· Kap 10.7.4 «Forsøk med saneringsstøtte mot fysisk forslumming» kan være svært aktuelt i Tinn, som i såfall kan ønske å se dette sammen i et Verdensarvperspektiv og rekrutteringsperspektiv.
· Tinn kommune er positiv til forsøk med gratis SFO og gratis barnehage (kap 10.7.1), dersom det blir kompensert fra sentralt hold.
· Tinn kommune er positiv til forsøk med førerkort for 16 åringer med gitte begrensninger (kap 10.7.2).
· For Tinn kommune som er kategorisert som distriktskommune kategori 5 (med økende andel og antall eldre) vil vi støtte det at aldringen i befolkningen er så utfordrende at det må løses nasjonalt og på en bærekraftig måte, støttes (kap 11.1)
· Tinn kommune støtter at Inntektssystemutvalget må se nærmere på (kap 11)
§ økende hyttebygging gjør at utvalget mener inntektssystemutvalget bør komme med forslag til hvordan fordeling av byens og distriktenes goder kan fordeles etter hvor folk oppholder seg (kap 11.1)
§ ressurskrevende tjenester som over år har fått økt innslagspunkt for statlig finansiering, hvordan dette påvirker mindre kommuner (kap 11.1). Her er det viktig at premissene for økningen for kommunen henger uløselig sammen med økt ansvar for kommunen for å gi et forsvarlig tilbud til mennesker som tidligere har fått et statlig tilbud.
og som et særskilt punkt til sist:
Tinn kommune som vertskommune for vannkraftproduksjon:
Avslutningsvis vil Tinn kommune trekke fram vår kommunes bidrag til verdiskapningen gjennom kraftproduksjon. Vi ønsker at distriktskommuner som vår blir sikret sin rettmessige andel av denne verdiskapning som følge av avgitte naturressurser. Disse inntektene er avgjørende for at vi som distriktskommune fremover til være i stand til å produsere og levere de tjenester som er lovpålagt og forventet. Denne andelen må kunne disponeres av vertskommunene selv, basert på lokaldemokratiske forvaltningsprinsipp. Det er bred enighet på Stortinget at de lovfestede konsesjons-ordningene og mulighet til lokal beskatning av kraftanlegg som sikrer vertskommunen denne andelen, skal videreføres.
Konklusjon:
Tinn kommune vedtar at høringssvaret til NOU 2020:15 blir sendt inn slik det er beskrevet i denne saken, og sender høringssvaret inn i tide den 26.03.2021.