Høringssvar fra Riksantikvaren

NOU 2020: 15 utreder demografiutfordringene i distriktene, for å få mer kunnskap om hvordan utviklingen med økt andel eldre og færre i yrkesaktiv alder vil påvirke utviklingen. Utvalget foreslår tiltak for å opprettholde en bærekraftig utvikling i distriktene.

Bruk, ombruk og gjenbruk fremfor sanering

Et av tiltakene som foreslås i meldingen er saneringsstøtte mot fysisk forslumming (kap. 10.7.4). I et bærekraftperspektiv kan dette være utfordrende. Både Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 og Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold peker på bruk, ombruk og gjenbruk av eksisterende bygninger og bygningmaterialer for å redusere klimagassutslipp og å skape en bærekraftig samfunnsutvikling. I Riksantikvarens klimastrategi, som er under utarbeidelse, vektlegges også fortsatt bruk og tilpasset ombruk av eksisterende bygninger som et viktig bidrag for å redusere klimagassutslippene fra byggesektoren

SINTEFs rapport "Grønt er ikke bare en farge – Bærekraftige bygninger eksisterer allerede" er ble utarbeidet på oppdrag fra Riksantikvaren i oktober 2019. I tråd med Parisavtalen og FNs bærekraftsmål har Norge som ambisjon å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Gjenbruk og rehabilitering av eksisterende bygninger spiller en viktig rolle når vi må redusere miljøbelastningen fra byggenæringen for å nå klimamålene. Studien konkluderer med at det er et stort uutnyttet potensial for miljøgevinster i den eksisterende bygnings-massen. Miljøpåvirkningen fra eksisterende bygninger er kun rundt halvparten av den fra nybygg. Siden det meste av verdens bygningsmasse i 2050 eksisterer allerede, vil rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygg være et avgjørende bidrag til en bærekraftig framtid.

Samtidig som det finnes mange tomme bygninger i distriktene, inklusive våningshus, blir det bygget et stort antall nye fritidsboliger. Fremfor å stimulere til rivning, vil Riksantikvaren anbefale tiltak for å ta bygningsmassen i bruk, og en mer restriktiv politikk mot nedbygging av utmark til fritidsboliger. Dette vil være en politikk som svarer på flere bærekraftmål, reduserer klimagassutslippene og reduserer utbyggingspresset på kulturlandskap og landbruks-, natur- og friluftsområder.

Et differensiert boligmarked med ombruk av eksisterende bygninger

NOUen vektlegger at kommunene må planlegge for et differensiert boligmarked, bl.a. gjennom å legge til rette for bygging av boliger med livsløpsstandard. Etterspørselen etter lettstelte leiligheter og tilrettelegging for bosetting i nærhetene av tjenestetilbudet kan også løses gjennom ombruk av eksisterende bygninger. Selv om det kan være knyttet bevaringshensyn til disse bygningene, er dette nødvendigvis ikke til hinder for tilpassing, universell utforming og ny bruk. Plan- og bygningsloven § 31-2 fjerde ledd er en unntaksbestemmelse som åpner for at kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering, for å sikre hensiktsmessig bruk av verneverdige bygninger der det ikke lar seg gjøre å oppfylle alle krav etter dagens tekniske forskrifter Hensynet bak pbl. § 31-2 fjerde ledd er at kommunen skal ha mulighet til å legge til rette for at bygninger fortsatt skal kunne brukes i stedet for å forfalle. Det vises i denne forbindelse til merknaden til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) s. 349.

Insentiver til gjenbruk av bygningsmassen i distriktene

Riksantikvaren har forståelse for at man i enkelte tilfeller kan gi økonomisk støtte til rivning. Imidlertid mener vi at det i større grad er behov for å utvikle insentiver til å satse på ny bruk. Som NOUen har vist vil det i årene som kommer trolig være økt etterspørsel etter boliger i distriktene, da grensesnittet mellom bolig og fritidsbolig viskes ut. I første omgang vil Riksantikvaren derfor anbefale at man kartlegger nærmere hva som er årsakene til at mange boliger i distriktene står tomme og identifiserer mer spesifikke tiltak som gjør at denne bygningsmassen kan tas i bruk.

Eksisterende bygninger kan representere store kulturhistoriske, estetiske og arkitektoniske kvaliteter, verdier som er viktige for opplevelse og trivsel. Undersøkelser blant yngre, blant annet fra Opinion Consumer Stories, viser at kultur og historie bygger identitet blant aldersgruppen 17 til 26 år, på en annen måte enn før. Av den grunn vil sanering framfor gjenbruk av eldre bygninger kunne føre til at steder blir mindre attraktive for unge tilflyttere – stikk i strid med intensjonen om økt tilflytting til bygder og tettsteder.