NHOs innspill til NOU 2020: 15 Det handler om Norge

Innledning

NHO takker for muligheten til å gi innspill til NOU 2020: 15 Det handler om Norge.

Rapportens tar utgangspunkt i demografiutfordringene i distriktene, og peker på hvilke konsekvenser en aldrende befolkning og lav tilflytting har.

Rapporten fremhever at vi står ved et tidsskille. Frem til nå har distriktspolitikken handlet om å stoppe fraflytting fra distriktene. Nå står vi i en situasjon hvor fraflyttingen sannsynligvis kommer til å stagnere. Dette skyldes at gruppen av yngre personer, som tradisjonelt flytter mest, blir mindre og gruppen av eldre, som er mindre mobile, vokser. Og distriktene er ikke lenger i stand til å reprodusere seg selv.

Denne situasjonen utfordrer dagens distriktspolitikk og utvalget utleder to sentrale spørsmål. Det første er hvordan distriktene kan gjøres attraktive slik at tilflyttingen øker. Det andre er hvordan vi skal klare å ta vare på de gamle når de unge har flyttet. Spørsmålene henger sammen og handler om å skape bærekraftige distrikt. Videre peker utvalget på at en fremtidsrettet distriktspolitikk krever et bredere spekter av tiltak enn det som har vært vanlig til nå.

NHO er langt på vei enig i utvalgets tilnærming til problemstillingene som reises i rapporten. Skal man lykkes med en god distriktspolitikk krever det en bred tilnærming, som i tillegg til attraktive jobber handler om tjenestetilbud, infrastruktur, boligmarked og tilgang til utdanning og kompetanse, mv. Vi mener det ikke er en motsetning mellom å sikre næringsutvikling og arbeidsplasser på den ene siden, og å gjøre distriktene mer attraktive på den andre. Snarere tvert imot. Arbeidsplasser, bosetting, tilgang til kompetanse, utbygging av god samferdsel, osv., må heller ses på som forhold som forsterker hverandre.

Folk bor der det finnes arbeid, og bedriftene spiller en viktig rolle i utviklingen av regioner og lokalsamfunn. Derfor må kapasiteten, kompetansen og drivkraften som finnes i næringslivet utnyttes for å skape et attraktivt bo- og arbeidsmarked. Det gir også grunnlag for et godt og fremtidsrettet tjenestetilbud.

Fremtidens næringsliv – en drivkraft for arbeidsplasser og bosetting

Næringsaktive kommuner og regioner

Fremtidens næringsliv skapes på skuldrene av det etablerte. Og av dette følger at vi må utnytte de naturgitte og kompetanse fortrinnene som finnes i vårt langstrakte land.

Kommunene har en viktig rolle i å legge til rette for næringsutvikling lokalt og regionalt. Et velfungerende næringsliv vil bidra til økt sysselsetting og tiltrekke seg bosetting, økte inntekter og et bedre tilbud i lokalsamfunnet. I arbeidet må næringslivet være kommunenes aller viktigste partner. Samspillet mellom kommune og næringsliv er derfor viktig. Næringslivet må involveres i kommunalt og regionalt utviklingsarbeid og næringslivets behov må innarbeides i lokale og regionale strategier. Det er helt avgjørende at regionene og kommunene arbeider med bevisstgjøring og tiltak for å styrke sine regionale fortrinn.

Plan- og tillatelsesprosesser er ofte langvarige og involverer mange myndighetsaktører med ulike roller. Dette gjør det uforutsigbart for bedriftene, og kan hemme muligheter til å utnytte lokale fortrinn og utvikle lønnsom virksomhet i distriktene. I vurderinger av arealbruk og nødvendig infrastruktur bør næringslivets behov vektes betydelig, herunder tempo i søknadsbehandlingen. Dette gjelder ikke minst verdikjedene som baseres på naturressurser, både til havs og til lands. Tilgang til naturressurser er en avgjørende faktor for store deler av dagens næringsliv, og vil være en nøkkel for å kunne utvikle og skalere opp de klimaløsningene som trengs.

Stat og kommuner må i større grad være en krevende kunde som både slipper til og utfordrer markedet i å utvikle nye innovative løsninger. Offentlig sektor kan spille en betydelig rolle som driver for næringsutvikling gjennom offentlige anskaffelser. Leverandørutviklingsprogrammet kan bli en enda viktigere samarbeidspartner for fylkeskommunene og mange kommuner.

På områder med få innbyggere er det ofte vanskelig å kunne etablere tilstrekkelige fagmiljøer, noe som berører kommunenes evne til å drive næringsutvikling. Vi oppfordrer derfor til fortsatt stimulans til strukturendringer i kommunesektoren.

Smart spesialisering er en metode for næringsutvikling som utnytter regionale forskjeller og skreddersyr politikken til hver enkelt region. Denne tilnærmingen støtter vi. Fylkeskommunene må her ta ansvar for å involvere næringslivet i arbeidet.

Distriktsnæringene er eksportnæringer

En vesentlig del av norsk eksport, ikke minst vareeksport, kommer fra næringsvirksomhet i distriktene, og det er i distrikts-Norge vi finner de mest eksportintensive arbeidsplassene. Norge er avhengig av å bygge opp nye eksportområder. Gode rammeverk, avtaler og ordninger for eksport er derfor viktig for verdiskapingen i hele Norge. Mesteparten av Norges eksport går til Europa. EØS-avtalen er derfor svært viktig i en distriktspolitisk kontekst. Uten EØS-avtalen vil betydelig eksportrettet næringsvirksomhet og dermed arbeidsplasser i norske lokalsamfunn og regioner stå i fare. Infrastruktur har også stor betydning for å legge til rette for økt eksport, både fysisk og digitalt. Vi viser her til NHOs innspill i avsnittet om infrastruktur.

NHO har etterlyst en nysatsing på eksport med tydeligere prioriteringer og kobling av norske bedrifter og markeder ute. Vi er derfor glade for at regjeringen har varslet at det blir etablert en ny eksportenhet. En eksportsatsing må hjelpe bedriftene til å styrke markedsorientering, kommersialisering, skalering og eksport. Det krever særskilt innsats for å bygge nye eksportnæringer. Det må derfor etableres et tett samarbeid med næringslivet som sikrer at strategiske eksportsatsinger utvikles sammen med bedriftene og med koordinert satsing fra myndighetene. Samtidig må det legges til rette for at eksisterende eksportnæringer, og næringer som tradisjonelt har konsentrert seg om hjemmemarkedet, også kan øke eksporten av varer og tjenester.

Boligmarkedet

I rapporten beskrives utfordringer for boligmarkedet i distriktene. Mange distriktskommuner har ensartede, små, usikre eller stagnerende boligmarkeder som er preget av lave boligpriser og svak prisvekst. Utvalget peker på at manglende tilbud av egnede boliger kan være én årsak til at rekrutteringen til distriktene svikter.

NHO er enig med utvalget i at det er viktig å fjerne hindre for etablering i distriktene, også i boligmarkedet. Utvalget peker på at Husbanken har et distriktspolitisk oppdrag, men at lån fra Husbanken i liten grad kommer i distriktskommuner. Utvalget mener Kommunal- og moderniseringsdepartementet må klargjøre overfor Husbanken at de har en distriktspolitisk oppgave både knyttet til boligtilgangen generelt og boliger for eldre spesielt. NHO slutter seg til dette.

Selv om vi er enige i at mangel på utleieboliger kan være en utfordring for tilflytting, er vi likevel skeptiske til en forsøksordning med skattefritak ved utleie (i minst 30 dager) av alle typer boliger i distriktene. Eventuelle tiltak bør i større grad målrettes mot de kommuner der dette er et problem, istedenfor å gi en skattelette til de som uansett leier ut sine boliger. Skattefordelene for egen bolig bør snarere reduseres, enn å utvides ytterligere.

Desentralisering av statlige arbeidsplasser

Utvalget foreslår ulike tiltak for å styrke muligheten til å ha desentraliserte enheter i statlige virksomheter. NHO mener at det gir mening å opprettholde og skape nye statlige arbeidsplasser utenfor Oslo, men fokuset bør ligge på å skape nye private arbeidsplasser. Ved ev. flytting av statlig virksomhet er det avgjørende at forvaltningens evne til å levere ikke blir svekket. Det gjelder særlig de delene av forvaltningen som bedriftene er avhengige av. Videre bør ikke slik virksomhet flyttes dersom det får uheldige konsekvenser for tilgangen til kvalifisert arbeidskraft til bedriftene i regionen. Flytting og økning av statlige arbeidsplasser til storbyene bør ta særlig hensyn til kompetansemessige begrunnelser.

Inntektssystemet

Utvalget peker på at inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene er et viktig distriktspolitisk virkemiddel, som bidrar til å jevne ut forskjeller i inntekter og utgifter mellom kommuner. Det er satt ned et eget utvalg som skal vurdere inntektssystemet for kommunene. I rapporten bes det om at dette utvalget vurderer enkelte andre typer kostnader som det ikke kompenseres for i dag, herunder kostnader ved særlig ressurskrevende brukere. NHO er enig i at inntektssystemet er et viktig virkemiddel for å sikre mer likeverdige tjenester i kommunene, og at eventuelle endringer bør avvente den kommende helhetlige vurderingen av inntektssystemet.

Velfungerende tjenester i distriktene

Utvalget peker på viktigheten av et godt tjenestetilbud for å sikre bosetting og tilflytting. Et relativt lavt befolkningsgrunnlag utfordrer imidlertid tilbudet. Sterk sektorstyring og krav til spesialisering påvirker også tjenestetilbudet negativt. Digitalisering kan imidlertid bidra til å øke tilgjengeligheten av tjenester, forutsatt nettilgang, digital kompetanse og disponering av PC eller lignende.

Utvalget peker på flere tiltak for å sikre et velfungerende tjenestetilbud i distriktene. Utvalget legger vekt på at stat og kommune må arbeide nyskapende med måten offentlige tjenester for distriktsbefolkningen organiseres på og være en aktiv initiativtaker overfor kommersielle tilbydere av tjenester. Videre peker utvalget på nødvendigheten av å sikre et bærekraftig tjenestetilbud, og legger til grunn at det må legges mer vekt på mottakernes behov og at tjenestene skal levere til en viss standard/kvalitet, men på en samfunnsøkonomisk ansvarlig måte.

Ett aspekt ved tjenestetilbudet som fremheves som kritisk, er hvordan vi skal klare å ta var på de gamle. Isolert sett, i et distriktspolitisk perspektiv, dreier dette seg om at de eldre blir boende og de unge har flyttet. Nasjonalt sett handler det om hvordan vi best mulig dekker etterspørselen etter arbeidskraft i sin helhet, og her pekes det bl.a. på dimensjoneringen i utdanningssystemet.

NHO støtter utvalget på disse punktene, og vil understreke nødvendigheten av å utvikle et bærekraftig tjenestetilbud på alle forvaltningsnivåer og i alle tjenesteområder, herunder velferdstjenestene. Vi må i langt større grad enn i dag søkes løsninger hvor fellesskapets ressurser brukes mer effektivt slik at de benyttes til samfunnets beste.

Næringslivet har en svært viktig rolle i å bidra til et mer effektivt, innovativt og digitalt tjenestetilbud. Et viktig grep for å få til ønsket utvikling er å bruke offentlig sektors posisjon til å drive fram utvikling og nytenking i samarbeid mellom næringslivet og offentlig sektor. I dette ligger det at det offentlige må bruke og samspille med næringslivet. Ved å bruke markedet vil det offentlige få tilgang på kompetanse og kapasitet som drives frem av konkurranse og kvalitets- og innovasjonskrav på en annen måte enn dersom det offentlige skal bruke egne ressurser alene. Det offentlige må imidlertid være en krevende og kompetent kunde for nettopp å kunne bidra til å presse frem endring og næringsutvikling. Effektiv gjennomføring av offentlige anskaffelser og konkurranseutsetting fordrer på sin side innkjøpskompetanse og målrettede strategier på alle nivåer fra det offentliges side.

Utvalget ytrer bekymring for at mange offentlige utlysninger er svært store, som ekskluderer mindre tilbydere fra å være med i konkurransen. NHO mener her at man i anskaffelsesprosesser må legge til rette for de mindre tilbyderne i konkurransen, og mener at det må innføres kunngjøringsplikt for anskaffelser over 100 000 kroner. Videre peker utvalget på at offentlige aktører også kan være tjenesteleverandører. Her vil NHO understreke at i den grad offentlige aktører skal være med i konkurranser hvor også private aktører er med, må konkurranse skje på like vilkår.

NHO vil videre fremme utvalgets vektlegging av en sterkere regional satsing for å bedre tjenestetilbudet i distriktene. Ved å tenke regionalt vil dette kunne gi bedre tjenester og bidra til en mer effektiv ressursutnyttelse, både ved at man kan benytte seg av stordriftsfordeler og at hver kommune kan utfylle hverandre og bidra ut fra sine fortrinn og styrker. Dette vil også skape større kraft til å foreta større endringsprosesser.

Til utvalgets forslag om å opprette en nasjonal kunnskaps- og idèbank hvor tjenesteleverandører og mottakere kan dele erfaringer og evalueringer, med mål om å fremme tjenesteinnovasjon, mener NHO at det kan være en god idé. Det er imidlertid flere forhold som bør vurderes nærmere før eventuelt et slikt tiltak iverksettes, bl.a. med tanke på deling av informasjon som kan ses på som en forretnings- og konkurransemessige fortrinn.

Tilgang til kompetanse

Fleksible utdanninger, etter- og videreutdanning og livslang læring

Utvalget understreker behovet for å sikre fleksible utdanningstilbud. Som del av dette, foreslås det at i stedet for at institusjonene må søke Diku om midler for å opprette fleksible utdanninger for studenter som ikke kan delta fysisk i undervisningen, kan pengene gis direkte til institusjonene og følges opp i styringsdialogen mellom Kunnskapsdepartementet og institusjonene.

Til det konkrete forslaget om at institusjonene skal få direkte midler, mener NHO at midlene det her er snakk om bør gjøres til gjenstand for konkurranse. Det er en viktig forutsetning for kvalitet og utvikling. Derfor ønsker NHO en ivaretagelse og oppbygging av gode konkurransearenaer i Diku, heller enn at midlene skal bevilges til institusjonene. I tillegg til at man mister konkurranseaspektet ved å bevilge direkte til institusjonene, vil en slik løsning også sette store krav til å sikre at midlene brukes etter hensikten og på en måte som gjør at man får ønsket effekt.

For norsk konkurransekraft og velferd mener NHO det er avgjørende at hver enkelt av oss fremover kan fylle på kompetansen sin uavhengig av hvor de bor og jobber. Det vil gi bedriftene kompetansen de trenger, og folk kan stå i jobb lengre. Livslang læring i praksis krever at dette må ses på som en del av grunnoppdraget til utdanningssektoren og etter- og videreutdanningssystemet må bli en integrert del av både kunnskapssektoren og arbeidslivet. Vi må få til et system som gjør at man kan kombinere det å være yrkesaktiv og det å tilegne seg ny kunnskap på en helt annen måte enn i dag og fleksible, digitale og modulbaserte tilbud er avgjørende. Med den utstrakte digitaliseringen vi nå har i utdanningssektoren, har vi et veldig godt utgangspunkt for å tenke nytt på denne helheten. NHO er svært positive til at Regjeringen vil legge frem en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning.

NHO mener at vi må styrke tilbudssiden i etter- og videreutdanningsmarkedet på alle utdanningsnivåer og innenfor et spekter av temaer, ikke minst innenfor tekniske fag og digitalisering. NHO ønsker derfor en satsing og samarbeid for å få tilbud og etterspørsel til å møtes best og raskest mulig. For å tilpasse og digitalisere innhold rettet inn mot etter- og videreutdanning, må utdanningssektoren få en klar forventning om å være aktive her, i tett dialog med arbeidslivets parter. Institusjonene må bli målt på sin etter- og videreutdanningsaktivitet, og det bør vurderes om dette skal innlemmes i resultat- og finansieringssystemet. Bransjeprogram er et eksempel på etter- og videreutdanningstilbud som er tilgjengelig i hele landet, som kan kombineres med arbeid og som gir relevant kompetanse iht. arbeidslivets behov.

For å øke tilgangen på arbeidskraft må det rekrutteres fra hele befolkningen. Mange som i dag står utenfor arbeidslivet mangler utdanning og grunnleggende kompetanse eller ferdigheter. Myndighetene må sørge for tilstrekkelige og relevante tiltak for kvalifisering og kompetanseheving, som tar utgangspunkt i bedriftenes behov. Videre må det sikres gode tiltak som bidrar til å redusere arbeidsgivers risiko ved å ta inn kandidater som av ulike grunner sliter med å få jobb. For mange bransjer, som turisme, matindustri og verfts- og leverandørindustri er tiltak for å sikre tilgjengelighet av utenlandsk arbeidskraft viktige. Arbeidsinnvandring fra EØS-området har bidratt til å dekke mangel på arbeidskraft, bla. innen håndverksfag. Utfordringer knyttet til innreiserestriksjoner og karantene under korona har vist behovet for godt samarbeid mellom ulike etater i kommunene og arbeidsgivere. Her har kommunene et ansvar for å legge til rette.

Praksis i distriktene gjennom utdanningssystemet

Utvalget foreslår at det skal legges til rette for erfaringer fra distriktene gjennom studier eller praksis, da dette vil øke sjansen for å jobbe i distriktene. Når det gjelder muligheten til å studere i distriktene mener NHO at ikke alle utdanningsinstitusjoner skal tilby det samme utdanningstilbudet og at det er viktig med fagmiljøer av en viss størrelse for å sikre langsiktig og stabil kvalitet. Vedrørende praksis i distriktene, mener NHO at alle studenter bør få studiepoenggivende praksis som del av studiet. Og studentenes valgfrihet bør tillegges stor vekt.

Bedre spredning av midler og arbeidsoppgaver knyttet til infrastruktur og forskning

Utvalget peker på at mange av forskningsinfrastrukturprosjektene som lyses ut av Forskningsrådet er for store til at mindre institusjoner vinner frem i konkurransen med de største og sentrale institusjonene pga. forskjeller i økonomiske og menneskelige ressurser. Utvalget foreslår derfor at midlene heller bør kanaliseres gjennom andre styringsverktøy til universiteter og høyskoler. NHO vil her understreke at Forskningsrådet har en svært viktig oppgave med i å etablere enten regionale konkurransearenaer som mobiliserer til nasjonalt nivå, eller nasjonale konkurransearenaer som mobiliserer konkurransekraft på internasjonalt nivå. På denne måten opprettholdes helt avgjørende mekanismer for at Norge skal kunne være konkurransedyktig innen FoI, og midlene som det her er snakk om må ikke gjøres om til en del av institusjonenes ordinære finansiering.

God infrastruktur

Fysisk infrastruktur

Utvalget understreker at alle deler av transportinfrastrukturen er viktig for å binde sammen områder til større bo- og arbeidsmarkeder. God infrastruktur gjør det mulig å kunne delta i et større arbeidsmarked og få tilgang til et større utvalg av varer og tjenester, som er en viktig forutsetning for å tiltrekke seg bosetting. Utvalget er i så måte positive til Nasjonal transportplan, da fylkeskommuner og de største bykommunene blir involvert i arbeidet med å finne løsninger på regionale utfordringer.

NHO er enige i at et velfungerende samfunn er avhengig av god mobilitet som skaper attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner og binder sammen bygd, by og region. Satsingen på samferdsel er derfor viktig for å legge til rette for levende distrikter og å bevare og skape nye, private arbeidsplasser. Effektiv ressursbruk må være en del av satsingen, slik at vi får mer vei og bane for pengene.

I de nasjonale transportkorridorene inngår ikke bare europaveier og riksveier, men også fylkesveier og enkelte kommunale veier. Det økende vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er en stor utfordring. Standarden på de ulike delstrekningene i en korridor er svært varierende, og det bidrar til å fordyre transporten. Det er nødvendig med en mer helhetlig utbedring av viktige korridorer, uavhengig av hvem som eier eller har ansvaret for veien.

Etterslepet på vedlikehold av fylkesveier må håndteres på en bedre måte enn i dag. En del av utfordringen er at det ikke fulgte med midler da fylkeskommunene fikk overført en del av riksveiene. Det er også viktig at fylkeskommunene har et nasjonalt og regionalt perspektiv når de prioriterer hvilke strekninger som skal utbedres.

Vi etterlyser en kartlegging for hele fylkesveinettet for alle næringer. Velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner bør også inkluderes som et element i en slik kartlegging. Det bør også vurderes å lage en egen klassifisering for næringsveier slik at de får en styrket posisjon, med egne overføringer av statlige midler til oppgradering og vedlikehold.

Digital infrastruktur

Utvalget peker på viktigheten av en god digital infrastruktur for at folk skal kunne bo og leve i distriktene samt for næringsutvikling. Det vises til behovet for og utfordringene ved utbygging av høyhastighetsbredbånd og utvalget understreker forventningene til utbyggingen av 5G.

God digital infrastruktur er en naturlig del av å sikre effektiv ressursbruk, og blir stadig mer kritisk for næringsvirksomhet. Bedrifters og offentlig sektors tilgang til høyhastighetsnett er et av de grunnleggende premissene for et konkurransedyktig distrikts-Norge, slik utvalget også peker på. Derfor må den digitale grunnmuren forbedres og sikres i hele landet, særlig til næringsbygg. Det er fortsatt store lokale variasjoner, noe som særlig rammer virksomhetene. For å redusere variasjonene er statens bredbåndstilskudd viktig for å sikre utbygging i områder der det kommersielle grunnlaget ikke er tilstrekkelig.

Korona-pandemien har lagt økt press på digitale løsninger noe som krever at tempoet i utbygging av digital infrastruktur holdes oppe, samtidig som det jobbes for å sikre god redundans. Fortsatt legging av fiber er nødvendig for rask utrulling av 5G som vil åpne mange nye muligheter for bedrifter og offentlige instanser i tiden fremover.

Ekomsikkerhet og -beredskap bør også prioriteres. Ekstremvær som følge av klimaendringer rammer alle typer infrastruktur i utsatte deler av Norges langstrakte land hardt. Bedrifter og offentlige virksomheter baserer seg i stadig større grad på digitale løsninger, og tåler ikke at det digitale nettet faller ned – selv i korte periode.

Infrastruktur handler også om tilgang til kraft og et robust kraftnett. For å realisere de næringsmulighetene som følger av den grønne omstillingen, der elektrifisering er en grunnleggende trend, er det avgjørende med en energiinfrastruktur med god nok kapasitet. God tilgang på energiinfrastruktur vil være avgjørende for vertskapsattraktivitet og nye industrielle etableringer. Samtidig er tilgang til konkurransedyktig, ren kraft et viktig konkurransefortrinn som bør beholdes. Lave kostnader i nettet er et viktig konkurransefortrinn for Norge. Det er avgjørende at interessene til kraftforedlende industri ivaretas ved utvikling av infrastruktur.

Vennlig hilsen

Næringslivets hovedorganisasjon

Næringspolitisk avdeling

Per Øyvind Langeland

Avdelingsdirektør

Sonja Lovise Berg

Seniorrådgiver

Dette dokumentet er elektronisk godkjent uten signatur.