Høringsuttalelse Bardu kommune - NOU 2020:15 Det handler om Norge

Bardu kommune ser det som svært viktig og positivt at regjeringen nå velger å fokusere på demografi- og distriktsutfordringer. Demografiutviklingen, særlig i nord, har over tid vært til bekymring, det er avgjørende at femtidens distriktspolitikk nå formes slik at den inneholder målrettede tiltak, satsinger og program som treffer i forhold til våre største utfordringer, samtidig som den muliggjør utnytelse av mangfoldet i distriktene.

Demografiutvalget oppfordrer høringsinstanser til å spille inn forslag til andre tiltak som ikke er inkludert i utredningen, og ønsker på den måten at høringsrunden skal bidra til en virkemiddeldugnad for framtidig distriktspolitikk. Særlig dette prøver vi å svare på i kommunens høringssvar her.

Bardu kommune baserer sine forslag på bakgrunn av det som er forelagt i NOU, samt demografisk status i egen region og høringssvar fra Troms og Finnmark Fylkesting.

Bardu kommune er særlig opptatt av å løfte frem tiltak og satsinger under følgende tema: distriktspolitikk og bruk av virkemidler, infrastruktur og arbeidsmarked, innovasjon i offentlig sektor, planlegging, boligutfordringer i distriktskommuner og kompetanse og utdanning.

Tilskuddsmidler og næringsliv

Først og fremst er det viktig at både fylkeskommuner og kommuner kan bidra til næringsutvikling gjennom gode tilskuddordninger. For kommunenes del er det avgjørende at tilførselen på regionale utviklingsmidler er av en betydelig størrelse og økte midler til kommunale næringsfond. Dette ansees som virkemidler med en betydelig positiv effekt på næringsutviklingen i kommunene. Etterspørselen etter disse prosjektmidlene er høy i næringslivet.

• Revisjon av konsesjonsregelverket i landbruket med tanke på ny-rekruttering og overdragelse av landbrukseiendommer/bruk i drift. Etablering av stimuleringsvirkemidler for å opprettholde bruk i drift, samt stimulere til ny-rekruttering. Revidere lover og regelverk som bidrar til at landbruksarealer sikres videre drift.
• Utvikle en egen statlig næringsstrategi for kommuner med befolkningsnedgang inkl. tilhørende virkemidler.
• Tiltak rettet mot å «få enda flere i arbeid»
• Etablering av forsøksordning hvor det tilrettelegges i kommunal regi kostnadsfrie kontorplasser for grundere/produktutviklere lokalt.

Andre virkemidler

Tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms er et veldig potent virkemiddel som gjennom fritak for arbeidsgiveravgift stimulerer til bedriftsetableringer, utvidelse av eksisterende bedrifter og økt sysselsetting. Virkemidlet med tiltakssone har bidratt til at den negative demografiske utviklingen i distriktskommuner i denne geografien ikke ser enda verre ut. Det understrekes her at det fortsatt er svært viktig å opprettholde tiltakssonen og differensiert arbeidsgiveravgift som virkemiddel og del av distriktspolitikken.

Det er videre utfordringer knuttet til distriktsindeksen. Utfordringen er endring i indikatorer for befolkningstetthet og reisetid til Oslo, som er tatt ut fra indeksen. Eksempelvis fører dette til at ca. 30 av kommunene i Troms og Finnmark framstår som de har mindre distriktsutfordringer enn ved tidligere indeks. Om lag 10 kommuner framstår som de har større utfordringer. Detter er uheldig da argumentasjonsgrunnlaget tilknyttet ulike økonomiske virkemidler endres. Den nye utregningen vil, der den benyttes, kunne ha negativ effekt for distriktskommune i nord. For eksempel i det kommunale inntektssystemet.

Viktigheten av likeverdige tjenester og behovet for lokalt og regionalt utviklingsarbeid vil øke fremover. Å sikre økte og gode rammeoverføringer til det kommunale forvaltningsorganet og spesielt distriktskommunene er derfor avgjørende.

Distriktskommuner i nordområdene

Når det gjelder distriktskommuner i Troms og Finnmark, er det viktig å påpeke at de også inngår i en nordlig og internasjonal kontekst. Vi grenser til Sverige, Finland og Russland og vi er en del av det sirkumpolare området der også Canada og USA inngår. Troms og Finnmark utgjør hjertet i de norske nordområdene. Vi har derfor et særlig ansvar for å bidra til en positiv og trygg utvikling i vår del av verden.

Regionen har tidlig fått en forståelse av at oppmerksomhet rundt arktiske spørsmål, Barentsregionen og Nordkalotten vil øke som følge av klimaendringer og ressurspotensialet som finnes her.

Det nyanserte bildet av det norske Arktis som en levende og framtidsrettet region bestående av mennesker, moderne infrastruktur, forskning og næringsutvikling - må fremheves.

Bosetting og aktivitet i nord er viktig for Norges geopolitiske og sikkerhetspolitiske posisjon i Arktis. Avfolkede regioner svekker nasjonal suverenitetshevdelse, og det er ekstra kritisk at den demografiske utviklingen er nedadgående i den regionen som er Norges viktigste sikkerhets- og utenrikspolitiske satsingsområde. Det er av nasjonal interesse at denne utviklingen motvirkes.

Forsvaret må aktivt oppfordre sitt personell til å melde flytting til den kommunen/området hvor de tjenestegjør. Det burde opprettes intensivordninger, som for eksempel skatteletter, redusert husleie og liknende for å stimulere til at peronell melder flytting. I tillegg til reduksjon i pendling og økt bosetting i disse områdene er dette viktig for å styrke den operative evnen til brigade nord.

I forlengelsen av dette er det viktig at det aktivt jobbes for at Forsvaret bidrar til samfunnsutvikling i kommunene de er lokalisert. Dette gjennom lokal handel der det er mulig og ikke minst etablering av sivile arbeidsplasser lokalt, dette må sees i sammenheng med etablering av forsvarsindustri.

Innsatsen for å tilrettelegge for grenseoverskridende samarbeid må styrkes, og det må fortsatt rettes inn virkemidler mot våre kunnskaps –forsknings- og utdanningsinstitusjoner i nord, samtidig som vi videreutvikler den infrastrukturen som er rettet inn mot innovasjon og nyskaping i næringslivet.

Infrastruktur og arbeidsmarked

For kommunene i nord, vil en større rammetildeling til samferdsel, være svært viktig på grunn av store avstander og lite fungerende arbeidsmarkeder. Å korte ned avstander og senke priser vil eksempelvis gjennom større infrastrukturprosjekter kunne bidra til større og mer velfungerende arbeidsmarked, kortere reisetid etc.

Distriktskommuner i nord har helt egne utfordringer hva gjelder avstand og topografi, dette gjør seg særlig gjeldende i form av rasutsatte reisestrekninger, stengte og værutsatte fjelloverganger, fergestrekning og kansellerte og redusert tilbud på flyvninger.

Etterslepet på fylkesveiene, som utgjør brorparten av veinettet i nord, er betydelig og mer enn dårlig asfalt. Det er også manglende skredsikring, dårlige tunneler, bruer og stikkrenner. Etterslepet på de 4500 km fylkesveg vi har i Troms og Finnmark er på over 9 milliarder og det er derfor viktig å få gjennomslag for at staten tar et betydelig økonomisk ansvar gjennom et nasjonalt etterslepsprogram. Nevnte problemstillinger har direkte innvirkning på distriktskommunene.

Utover dette er det viktig å knytte landet sammen, på infrastruktursiden er det på høy tid å realisere Nord-Norge – banen. Det vil gjør distriktene mer tilgjengelig og være viktig for både næringsliv og folk.

I dagens samfunn der innbyggere, lokalsamfunn og næringsliv er avhengig av å kunne ta i bruk stadig flere digitale løsninger, er det avgjørende for en positiv samfunnsutvikling at den digitale infrastrukturen er utbygd i hele landet med god nok kapasitet. Det gjelder så vel bredbånd som telefoni. En utbygging av 5G-nett i Norge må innebære en utbygging som gir tilgjengelighet for alle i hele landet.

Tilgjengeliggjøring av fiber er ikke en løsning alene, men man må også heve brukerferdigheter slik at fremtidige eldre generasjoner kan nyttiggjøre seg av digitale tjenester, eksempelvis e-helsetjenester, varehandel etc.

Innovasjon i offentlig sektor

Distriktskommunene i nord har særlig utfordringer hva gjelder innovasjon i offentlig sektor. For å møte fremtidens utfordringer og sikre optimale tjenester til brukerne, vil det være vesentlig at det tilrettelegges for innovasjonsarbeid i kommuner med manglende ressurser, samt sikre overføring, lærings og samarbeid mellom kommuner.

interkommunale samarbeid spiller i mange sammenhenger en viktig rolle, og at det legges til rette for øremerkede midler til satsinger og piloter.

Innovasjon og helse

Helseatlas viser at forbruket av polikliniske helsetjenester (2011-2014) i Oslo var 4 besøk pr 100 000 innbygger. For befolkingen i Troms og Finnmark var det 2,5 besøk pr 100 000 innbygger. Statistikken viser dessverre at det er store forskjeller på forbruk avhengig av bosted og avstand til sykehus.

Det er viktig med en struktur i helsetjenester som sikrer lokal tilstedeværelse. Videre er det viktig å påpeke teknologiske løsninger muliggjør videoløsninger som et alternativ til fysisk oppmøte på sykehus og løftes fram i meldingen som et tiltak for kompetansedeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og for å redusere reisetid for pasientene. Dette er tiltak som kan bidra til å gi befolkningen i vår region enklere tilgang til spesialisthelsetjenester, men vil samtidig øke kravet til bruk av ressurser i kommunehelsetjenesten. Helsetjenestene i kommunen er ikke innsatsstyrt. Finansiering av pasientenes helsetjenester må videreutvikles slik at den kommunale innsatsen som er nødvendig ved video- og telefonkonsultasjoner med spesialisthelsetjenesten kompenseres.

Boligutfordringer i distriktet

Det er ikke bare arbeidsplasser i distriktene som er en utfordring for å tiltrekke seg tilflyttere i distriktskommuner. Ledige og tilpassede boliger til de som er på utkikk etter jobb eller har fått seg en jobb er også en flaskehals for kommunene.

Ofte blir ledige boliger solgt som fritidsboliger, og det mangler ofte både boliger til eie og leieformål. Det å ha utleieenheter er viktig i tilfeller som krever fleksible løsninger som engasjement, sesongarbeid osv.

Forslaget i høringen om skattelette på utleie, også utvidet til å gjelde skattelette på det å eie bolig i distriktskommuner, er tiltak som burde utredes nærmere. I tillegg bør det lages flere prosjekter gjennom Husbanken på virkemiddelordninger som kan bistå distriktskommuner i å lage modeller som kan bøte på denne utfordringen.

Bardu kommune mener at Husbanken må ha en mer sentral og synlig rolle som distriktspolitisk aktør, for å sikre flere virkemidler opp mot brukere, tilpasning av boliger, lån etc. Husbanken har en særlig viktig rolle til å bistå distriktskommuner på generiske problemstillinger som manglende bolig, ulike boligformer og boligbehov. Herunder også vurdere egne rammetildelinger til kommuner med særlig kostnadskrevende brukere.

Staten må motivere til omfattende privat innsats for å gjenvinne boligverdier og tilrettelegge for boligetablering i kommuner på sentralitetsnivå 5 og 6.

Blant tiltakene bør følgende inngå:

• Styrking av Husbankens lånerammer for boligbygging i distriktene
• Momsfritak for rehabilitering / utvidelser og nybygg for boliger i sentralitetsnivå 5 og 6 som er i bruk til boligformål
• Innføring av en ordning med skattefradrag for tap på boliginvesteringer i distriktene, som et sikkerhetsnett i smale og sårbare markeder som begrenser forbrukernes risiko ved boligetablering. Eksempelvis dersom en hjørnestensbedrift opphører og arbeidsplasser forsvinner.

Kompetanse og utvikling

Fremtidens arbeidsliv i regionen vil kreve høyere omstillingsevne, flere med relevant utdanning og flere fagarbeidere. Ungdommen skal rustes best mulig for fremtidens arbeidsliv. Opplæringstilbudet i videregående opplæring og grunnskolen skal være av høy kvalitet, i egnede lokaler med gode digitale løsninger.

Videre er det viktig at utdanningsinstitusjonene er kjent med næringslivets og samfunnets behov for utvikling av rett og anvendbar kompetanse, og at de bidrar til utvikling av et offensivt og nyskapende næringsliv, basert på regionens fortrinn. Utdanning, veiledning og forskning som tilpasses disse behovene vil være sentrale betingelser for den samfunnsutviklingen landsdelen står overfor. Også disse aktørene må spille viktige roller i utforming av kompetanse- og næringspiloter.

Et konkret forslag kan her være etablere program og virkemidler for lærlingeplasser også i distriktene, slik at ungdom kan bo hjemme fram til fast arbeid.

Utenlandsk arbeidsinnvandring utgjør en stor befolkningsgruppe i mange distriktskommuner for eksempel innenfor fiskeindustrien, reiseliv og bygg- og anlegg. En positiv befolkningsutvikling ifølge SSB sine befolkningsframskrivinger tilsier at vi trenger flere innvandrere i 2040 enn det vi har i dag.

Utenlandske arbeidsinnvandrere møter utfordringer knyttet til språk, kultur, bolig og integrering m. flere. I følge Imdi reiser opp mot 40 % hjem i løpet av de 4 første årene. Det er avdekket at det er begrenset med tilbud til denne gruppen og det er behov for å utvikle og tilrettelegge for tiltak som sikrer at flere blir værende, lengst mulig eller velger å bosette seg her, samt at de som velger å reise hjem, reiser hjem som gode ambassadører.

Som distriktsutvalget fremhever er det behov for å legge til rette for å skape et godt samfunn for de som bor i distriktene. Da må de tiltak som utvikles også rette seg mot denne gruppen av innbyggeres særlige behov. Her er samarbeid mellom offentlig sektor, privat næringsliv og de regionale partnerskapene viktige aktører. Fylkeskommuner og kommuner er sentrale aktører, som kan spille nøkkelroller i dette arbeidet.

Bardu kommune mener at tiltaket med nedskriving av studielån i tiltakssonen, i et forsøk kunne vært prøvd i flere distriktskommuner, slik utredning viser til. Dette vil stimulere til økt utdannelse blant innbyggerne, og kunne tiltrekke seg innbyggere utenfra. Et alternativ er å gi alle med helse- og omsorgsutdanning i distriktskommuner nedskriving av studielån. Dette vil stimulere til økt utdanning innenfor helse og omsorgssektoren som blant de som bor i distriktene, eller som flytter til distriktene og vil også være et konkret grep for å sikre seg flere hender til å bidra når den økte forsørgelsesbyrden slår inn for fullt.

Desentralisert utdanning med særlig fokus på distrikts-campus-modeller, som muliggjør høyere utdanning i egen bostedskommune og deltakelse i et studiemiljø, er et viktig virkemiddel for å unngå at folk i fruktbar alder flytter fra distrikt til by. I forhold til de demografiske utfordringene vi står ovenfor, særlig med tanke på en aldrende befolkning, vil det i første omgang være et stort behov for helse- og omsorgsarbeidere i kommunene.

Det må legges til rette for desentralisering av høyere utdanning, slik at kompetanseheving kan gjennomføres ved studiesentre og ved fleksible studiemodeller. Dette for å gi befolkningen mulighet til å høyne sin kompetanse og ta etter- og videreutdanning nært der de bor.

I sum kan en utvidelse av ordningen med nedskrivelse av studielån og et godt utviklet desentralisert studietilbud, særlig innenfor helse- og omsorgssektoren kunne bidra til bo- og blilyst og potensielt nye tilflyttere.

Troms og Finnmark fylkeskommune mener også at flytting av og opprettelse av statlige arbeidsplasser i distriktskommuner vil være vesentlig som virkemiddel for sysselsetting og flytting i distriktspolitikken. Dette vil sikre kompetansearbeidsplasser og øke attraktivitet og aktivitet i distriktskommuner.

Demografiutvalget foreslår å prøve ut nye, evaluerbare tiltak i distriktspolitikken og skisserer fem konkrete tiltak. Ingen av disse tiltakene er rettet mot kompetanseheving eller næringsliv. Bardu kommune foreslår på bakgrunn av dette, og allerede nevnte innspill som omhandler samarbeid mellom utdanning og næring, voksnes læring og næringsutvikling, følgende prøvetiltak:

1. Forsøk med fagopplæring rettet mot spesifikke bransjer etter innmeldte behov fra næringslivet for å dekke gapet mellom den kompetansen næringslivet trenger og den opplæringen kompetansetilbydere tilbyr. Mange næringsaktører i distriktene er forholdsvis små og ressursene til kompetanseheving og bedriftsutvikling er begrenset. Med kompetansehevingstiltak rettet spesifikt mot små og mellomstore bedrifter, tilpasset bedriftens og de ansattes behov for tilrettelegging i form av ressurser, tilstedeværelse, oppfølging og resultatorientering kan man dekke kompetansegap og bidra til næringslivsutvikling. Gevinsten av kompetanseheving er ikke bare bedriftsutvikling som gir positiv effekt for næringslivet, men også personlig utvikling for arbeidstaker, godt arbeidsmiljø, bolyst og et mer attraktivt arbeidsmarked.
2. Forsøk med strukturerte og formaliserte digitale møteplasser mellom nasjonale kompetansemiljø, aktører og nettverk innen kultur og kulturnæringsaktører i distriktene. Kulturnæringa i regionen er, som i mange andre distriktsregioner, i utvikling og vekst og ansees å ha et ubenyttet næringspotensial. Kulturnæringsbransjen i Norge er forholdsvis liten og viktigheten av nettverk og nærhet til de store nasjonale aktørene er viktig. I nord oppleves distansen til nasjonale kulturaktører, ofte beliggende sentralt på Østlandet, tidvis som et hinder for en optimalisert utvikling. Med et forpliktende digitalt samarbeid kan en minske avstanden mellom periferi og sentrum og hente ut gevinster for alle parter. Et eventuelt forsøk vil måtte konkretiseres med målbare intensjoner og tydelige formål.
3. Forsøk med kunnskapsbank over studenters studieløp. Arbeids- og næringslivet i distriktene har behov for kvalifisert arbeidskraft og har gode erfaringer med å rekruttere unge voksne som har tilknytning til det geografiske stedet man ønsker å rekruttere til. Ungdom fra distriktene reiser til storbyene for å studere, men vender gjerne hjem til distriktene igjen om de tilbys relevant arbeid. En kunnskapsbank hvor studenter frivillig kan registrere sine studieløp, både ferdigstilte og planlagte, vil kunne legge til rette for enklere rekruttering av arbeidskraft både for kommuner, det offentlige og lokalt næringsliv.
4. Forsøk med forbedring av vitnemål fra videregående skole for å kvalifiseres til spesifikk høyere utdanning som etterspørres lokalt/regionalt. Mange har studiekompetanse, men ikke gode nok karakterer til å komme inn på ønsket utdanning. Med tilrettelagt undervisning for å ta opp enkeltfag for å bli tatt opp på fagutdanninger som etterspørres av arbeids- og næringsliv i distriktene, som for eksempel sykepleier- eller lærerutdanning, kan man mobilisere og stimulere unge til å ta utdanninger det er behov for.
5. Forsøk med styrking av fylkeskommunens eksisterende studieverksted (ofte kjent som OPUS-avdelinger) hvor fokus er å tilby voksne ulike måter å fullføre fagbrev eller generell studiekompetanse. Desentralisert stedbunden undervisning har best effekt, men i distriktene er dette dyrt, da man ofte har for få studenter til å kjøre fulle klasser. Det er behov for flere individuelt tilpassede kurs/læringsløp for voksne som av ulike grunner er ute av arbeidslivet. Med styrking av eksisterende studieverksteder vil man kunne tilby stedbunden undervisning i ulike fag til flere folk og slik høyne tilgang på kompetanse og stimulere til videre utdanning.

Lokal sjølråderett og forvaltning

Videre vil Bardu kommune vise til at det er viktig at kommuneøkonomien styrkes, slik at det kommunale forvaltningsorganet har rammer til å investere og utvikle lokalsamfunn med målretta tiltak. Tiltak som er tilpasset lokale forhold.

Den lokale sjølråderetten må være styrende i forvaltningen, det er en forutsetning for at samfunnsutvikling i den enkelte kommune i større grad kan skje på lokale premisser og ikke overstyring fra andre forvaltningsledd.

På bakgrunn av dette vil viktige grep som eksempelvis innføring av fjelloven i Nordland og Troms.