Høringssvar fra Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland

Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland:

Høringsuttalelse Det handler om Norge: Bærekraft i hele landet. Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene, 153, NOU 2020 15.

Høringsfrist 26. mars 2021.

Innledning.
Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland takker Distriktsdemografiutvalget for en grundig og oversiktlig analyse av behovene for styrket bolyst i distriktskommunene. I det følgende vil vi framheve noen sider ved analysene som vi mener innebærer nødvendigheten av et nytt søkelys på aktiv statlig utdanningspolitikk for Helgeland generelt, og da spesielt for Campus Nesna. Å reetablere tidligere Høgskolen i Nesna fremstår som et tiltak fullt ut i tråd med den argumentasjon som ligger til grunn for Demografiutvalget sine understrekinger.

Utdanningsstedene og bosettingDet er tverrpolitisk enighet om at tilgang til desentralisert utdanning over hele landet er et sentralt mål. Mindretallet på Stortinget har 12. september 2019 etterlyst en oppfølging av strukturmeldingen for høyere utdanning med en plan for hvordan man styrker studiestedenes regionale rolle, og der det beskrives hvordan de brede profesjonsutdanningene og den praksisnære forskningen skal styrkes for å sikre tilgang til desentralisert utdanning over hele landet (https://data.holderdeord.no/propositions/23365). Regjeringens Distriktsmelding berører i 2019 samme problematikk, det samme gjør Distriktsnæringsutvalget oktober 2020 (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-5-20192020/id2674349/?ch=7).

Det er derfor verdt å legge merke til hvordan Det handler om Norge beskriver hvordan effekten av høyere utdanning i liten grad kommer distriktskommunene til gode. Spesielt for Nord-Norges del blir dette i stedet et byfenomen. Av de som tar utdanning ved Nord universitet i Nordland eller UiT Norges arktiske universitet blir riktignok 70 % igjen i Nord-Norge, men da i nærheten av campus. Omtrent halvparten av kandidatene blir nemlig igjen i Tromsø og Bodø, noe som illustrerer at konsentrasjon av studiesteder ikke nødvendigvis bidrar til en positiv utvikling av distriktskommunene (Det handler om Norge, 153).

Distriktdemografiutvalget legger spesielt stor vekt på betydningen av lokale institusjoner i denne sammenhengen:

«Utdanningsinstitusjoner er viktige for regional utvikling av flere grunner. Nærhet til en utdanningsinstitusjon øker rekrutteringen til utdanningen, og det fører til at flere i en region kan ta utdanning. Etter studier tar mange arbeid i regionen hvor de studerte, og det bidrar til at privat og offentlig sektor i regionen får tilgang til kompetanse. Tilgang til kompetanse er dessuten den viktigste faktoren for lokalisering av kunnskapsvirksomheter, som i det norske arbeidsmarkedet er den typen virksomhet som vokser mest. Utdanningsinstitusjoner blir dermed en viktig forutsetning for vekst i den regionen de befinner seg i.» (Det handler om Norge, 147).

Potensialet i befolkningen.Arbeidet for å tilby attraktive studiemuligheter for 19-20-åringene må kombineres med å utnytte potensialet i den øvrige voksne befolkningen. For å skape lønnsomme arbeidsplasser og en bedre og mer effektiv offentlig sektor kreves det at alle som ønsker det skal få tilgang til høyere utdanning av høy kvalitet, mens nordnorske ungdommer etterspør et økt antall mindre campuser og studiesentre flere steder (Meld.St. 4 (2018-2019), 5, Utenriksdepartementet: Ungdommens nordområdemelding (november 2020), 25). Det betyr også å legge til rette for etter- og videreutdanning som er etterspurt, og som er tilpasset både praktisk og økonomisk for studenter og aktørene som tilbyr studier:

«Det er særlig viktig med et desentralisert og fleksibelt utdanningstilbud til dem som allerede er etablert i distriktsområder, ettersom det antagelig ligger et større potensiale i å utdanne dem som allerede bor i distriktene, enn i å tiltrekke høyt utdannede som bor andre steder. Samtidig er det også viktig at det fortsatt finnes utdanningsinstitusjoner i distriktene, slik at noen av dem som er vokst opp i sentrale strøk, har mulighet for å ta utdanning her. Rural eksponering, gjennom utdanning og praksis, er viktig (…)» (Det handler om Norge, 147).

Skal dette oppnås må man i større grad legge til rette for tilgjengelighet, spesielt i områder uten store byer langs kysten. Det innebærer å styrke mulighetene til utdannelse og kompetanseheving for de som har ansvar for familie og arbeid, og dermed i praksis er avskåret fra fulltidsstudier (Det handler om Norge, 151, Meld.St. 4 (2018-2019), 27-28). Inntil nedleggelsen var slike studenter en vesentlig del av økningen av studentmassen ved campus Nesna. Infrastrukturen ved Campus Nesna er en viktig ressurs til dette formålet, med en moderne bygningsmasse med spesialrom, digitalisert infrastruktur og god tilgang på studentboliger tilpasset ulike studenttyper. Regjeringen ser dessuten en direkte sammenheng mellom bygningsmasse og infrastruktur som innsatsfaktor i strategisk campusutvikling (Meld.St. 4 (2018-2019).

Campus Nesna som regional vinn-vinn-effekt.
En konsekvens av det Det handler om Norge sier, innebærer at lokalisering av Campus Nesna og studiestedets størrelse har noen fordeler for hele Helgelanddsregionen. Distriktdemografiutvalget analyser tilsier at små studiesteder ikke vil «støvsuge» nabokommunene slik det ellers som regel er tilfellet. Vanligvis gir høyere utdanningsinstitusjoner betydelige positive konsekvenser for de aktuelle vertskommunene som bidrar sterkt til sentraliseringen: økonomisk innsprøytningseffekt, utdanningsmobiliserende effekt, tilbudseffekt på de regionale arbeidsmarkedene, service- og problemløsningseffekt, en generell magneteffekt ved at de tiltrekker seg nye etableringer og knoppskytinger, samt legger til rette for dannelse av nye nettverk. Den kulturelle miljøeffekten uttrykkes gjerne i økt regional artikulasjonseffekt og styrket image ((Det handler om Norge, 148). Dette tilsier at en høyere utdanningsinstitusjon i Nesna kommer hele Helgelandsregionen og de omkringliggende byene til gode, og ikke bare studiestedets egen kommune. Dermed unngår man også rivalisering innad i regionen, som den tradisjonelle sentraliserende effekten har potensiale til (Det handler om Norge, 148-149).

Konklusjon.
Det handler om Norge viser implisitt og eksplisitt hvordan dagens struktur for høyere utdanning er uegnet for å styrke bolyst og rekruttering av kompetanse til distriktskommunene. Folkeaksjonens standpunkt om å reetablere tidligere Høgskolen i Nesna, fremstår derfor som et tiltak fullt ut i tråd med den argumentasjon som ligger til grunn for Demografiutvalget sine understrekinger av betydningen av høyere utdanningsinstitusjoner i distriktene. Som Demografiutvalget også påpeker, så har høyere utdanningsinstitusjoner stor betydning for å styrke forskning- og utviklingsarbeid for de kunnskapsbaserte næringer, både i offentlig og privat sektor. For regionen Helgeland vil en reetablering av tidligere Høgskolen i Nesna være et av de viktigste tiltakene for å styrke bosetting og blilyst på Helgeland. Folkeaksjonen understreker at en reetablering av tidligere Høgskolen i Nesna, må skje med de samme fullmakter og muligheter til å gi et bredt spekter av profesjonsutdanninger og etter- og videreutdanninger, som Høgskolen i Nesna hadde og som har tjent regionen i over hundre år.

Med vennlig hilsen

Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland.