Høringssvar til NOU 2020:15 Det handler om Norge

Det vises til oversendelse av NOU 2020 - 15, datert 18.12.20 med høringsfrist 26.03.21.

KS har vurdert rapporten og har følgende høringssvar:

Oppsummert har KS kommentert følgende punkt:

1. Et finansieringssystem som støtter en hensiktsmessig oppgavefordeling mellom nivåene

2. Tiltak for velfungerende arbeidsmarkeder og infrastruktur som binder landet sammen

3. Tiltak for å få et velfungerende boligmarked i distriktene

4. Tiltak for utdanning og rekruttering av arbeidskraft i distriktene

5. Tiltak som sørger for velfungerende tjenester i distriktene

6. Program for utprøving av nye tiltak i distriktspolitikken

7. Lokalisering av statlige (offentlige) arbeidsplasser må brukes som virkemiddel

8. Lokale inntekter fra naturressurser må sikres og styrkes

9. Fylkeskommunenes rolle og virkemidler må styrkes

10. Nasjonalt program for distriktene (Distrikt for fremtiden) må etableres

11. Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift må opprettholdes

12. Ordninger for styrket plankapasitet for lokal næringsutvikling må utredes

13. Ulike tiltakssoner må vurderes

14. Generalistkommuneprinsippet må ligge fast

I det følgende kommenteres punktene enkeltvis. Hvert enkelt punkt forklares og avsluttes med en anbefaling om hva KS mener bør gjøres/følges opp.

1 Et finansieringssystem som støtter en hensiktsmessig oppgavefordeling mellom nivåene

KS er enig i at det må være en hensiktsmessig oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene. Innenfor helse og omsorgstjenestene er dette spesielt viktig. Vi støtter beskrivelsen om at samarbeid i formaliserte leder- og fagnettverk kan være en løsning, som gir robuste tjenester over hele landet. Det er et økende behov for at de ulike delene av helsetjenesten samarbeider om pasienter med høyt tjenestebehov. Derfor støtter KS opp om helsefelleskapene.

Utvalget anbefaler at det legges opp til et inntektssystem der inntektene i større grad følger brukerne og ikke bare innbyggerne. Selv om dette krever større endringer i systemet og antakelig

ikke vil la seg gjennomføre på kort sikt, mener utvalget at inntektssystemutvalget også bør se på hvordan dette kan utvikles til en løsning på lang sikt.

Faktorer som for eksempel flere fritidsboliger og varierende arbeidsinnvandring påvirker behovet for dimensjonering av tjenestetilbud. Samtidig synliggjøres ikke varierende utgiftsbehov mellom kommuner som følge av dette nødvendigvis i dagens system.

KS viser også til utvalgets påpekning av behovet for en bedre finansiering av ressurskrevende pleie- og omsorgstjenester i kommunene, blant annet med henvisning til dagens 67-års grense for refusjon for utgifter. Dette har KS selv påpekt flere ganger i konsultasjonsmøter med regjeringen

KS mener at

- inntektssystemutvalget bør vurdere brukertall framfor folketall som beregningsgrunnlag.

- Inntektssystemutvalget bør vurdere om dagens 67 års grense for refusjon i den statlige toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester er hensiktsmessig.

2. Tiltak for velfungerende arbeidsmarkeder og infrastruktur som binder landet sammen

Robust digital og fysisk infrastruktur trengs i hele landet. Teknologi må brukes som distriktsvirkemiddel og vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier må reduseres betydelig.

Forutsetningen for gode digitale tjenester til innbyggere, næringsliv og foreninger er utbygging av digital infrastruktur i hele landet. Det trengs både rask utbygging av 5G-nettet og en offensiv statlig politikk for videre utbygging av brebånd. Uten denne infrastrukturen er både næringsvirksomhet og bosetting kraftig utfordret. Først når en slik infrastruktur er etablert, er det mulig å ta ut potensialet i hjemmeoppfølging /velferdsteknologiske løsninger innen helse. Det samme gjelder mulighet for digitale undervisningsmetoder for (høyere) utdanning. Digitale løsninger for helse- og sosialtjenesten for å redusere avstandsulemper og sikre gode tjenester også i distriktene er et annet eksempel.

God fysisk infrastruktur er viktig for både folk som bor i distriktene og distriktsnæringene. Det gir mulighet for transport av varer, tilgang til arbeidsplasser, varer og tjenester. Trygge, sikre veier, flyruter og fergetilbud er en forutsetning for utvikling av distriktene. Det må utvikles fleksible og brukertilpassete kollektivtilbud i distriktene. Eksportbedrifter er avhengig av gode transportløsninger for å få eksportert varene sine. Mange eksportbedrifter ligger i distriktene.

Klimavennlig transport er en forutsetning for gode distrikter. Det trengs statlige virkemidler for å oppnå klimamålene. Ladeinfrastruktur for nullutslippsbiler, utvikling av klimavennlig flytransport og kollektivtransport, herunder lav- og nullutslippsferger, hurtigbåter og buss er eksempler på tiltak som trengs. For lav- og nullutslippsferger vil det fra 2023 bli et krav, og for hurtigbåter fra 2025. Fylkeskommunene har satset på el-ferger og i løpet av året vil det være rundt 60-elferger i drift her i landet. For å oppnå full elektrifisering er det viktig at staten kompenserer fylkeskommunene for merkostnadene som er knyttet til innfasing av el-ferger.

KS mener at

- robust digital og fysisk infrastruktur må sikres i hele landet.

- det trengs både rask utbygging av 5G-nettet og en offensiv statlig politikk for videre utbygging av brebånd.

- for å oppnå full elektrifisering er det viktig at staten kompenserer fylkeskommunene for merkostnadene som er knyttet til innfasing av el-ferger.

3. Tiltak for å få et velfungerende boligmarked i distriktene

Mange distriktskommuner peker på at boligmarkedet i seg selv er et hinder for tilflytting. Tilgang på egnede og varierte boliger har betydning for om folk etablerer seg og blir boende på et sted. Ulike befolkningsgrupper etterspør ulike typer boliger ut fra livssituasjon og livsfase. Distriktsprofilen må gjøres bedre kjent og styrkes. Demografiutviklingen, spesielt i distriktskommunene tilsier at det må planlegges mere/bedre for ulike boligløsninger og gode koblinger til helsetjenester. KS anbefaler at Plan- og bygningsloven justeres slik at kommunene gis bedre anledning til å fastsette bestemmelser om disposisjonsform.

Det kan være behov for et utvalg som analyserer virkemiddelbruk for å utvikle boligmarkedene i distriktene. Et utvalg kan vurdere tiltak for å fremme en bedre utnyttelse av Husbankens ordninger i distriktene, eventuelt nye ordninger for de som ønsker å etablere og bosette seg i distriktene. Regjeringen har i ny boligsosial strategi pekt på behovet for å synligjøre at adgangen til å ta distriktspolitiske hensyn i långivningen blir bedre kjent. Regjeringen peker også på behovet for at kunnskapen om hvordan ordningene praktiseres øker. Ett av formålene med Husbankens låneordning er å støtte opp under boligbygging i distriktene. Private banker finansierer i ulik grad nye boliger i distriktene. Dette markedet dekkes primært av lokale sparebanker og i mindre grad av forretningsbanker. Husbanken kan lempe på krav om belåningsgrad i områder der private banker i liten grad finansierer nybygging. Dette arbeidet kan sees i sammenheng med et eventuelt nytt utvalgsarbeid.

KS mener at

- det bør settes ned et utvalg, som analyserer nærmere virkemiddelbruk for et mer velfungerende boligmarked i distriktene.

4. Tiltak for utdanning og rekruttering av arbeidskraft i distriktene

Tilgang på relevant arbeidskraft og mulighet for å utvikle de ansattes kompetanse fortløpende er avgjørende for arbeids- og næringslivet i distriktene. Raskere endringshastighet, digitalisering og krav til mer bærekraftige løsninger innebærer at det er behov for ny og oppdatert kunnskap. En aldrende befolkning og økte forventninger fra innbyggerne er også de utviklingstrekkene som påvirker det kommunale oppdraget.

Nedskriving av studielån i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark har vært et effektivt virkemiddel for å rekruttere kompetanse til regionen. KS mener at dette bør kunne brukes som distriktspolitisk virkemiddel også i andre soner. Det er imidlertid viktig at en slik utvidelse avgrenses både geografisk og mot definerte yrkesgrupper med særlige rekrutteringsutfordringer i distriktene. Dette av hensyn til mulig negativ resultateffekt av gjeldende virkemiddelbruk i Nord-Troms og Finnmark.

Arbeidslivet vil i de kommende årene generelt preges av knapphet på kompetent arbeidskraft.

I helse og omsorg, er det avgjørende å få flere til å jobbe heltid for å møte fremtidens kompetanse- og rekrutteringsbehov. Se KS Arbeidsgivermonitor.

KS mener at

- det er behov for fleksible og desentraliserte utdanninger der innholdet i utdanningstilbudene byger på lokale/regionale forutsetninger og arbeidslivets behov.

- fylkeskommunenes strategiske rolle og ansvar for regional kompetansepolitikk må styrkes

- kommunesektoren må i større grad kunne benyttes som praksisarena.

- ettergivelse av studielån må kunne brukes som distriktspolitisk virkemiddel også utenfor dagens tiltakssone, men da begrenset til yrkesgrupper som er særlig krevende å rekruttere i distriktene.

- det er avgjørende å få flere til å jobbe heltid for å møte fremtidens kompetanse- og rekrutteringsbehov i helse- og omsorg.

5. Tiltak som sørger for velfungerende tjenester i distriktene

KS støtter ordninger som fremmer innovasjon og gode tjenester. Som det framgår i stortingsmeldingen om Innovasjon i offentlig sektor (Meld. St. 30 (2019-20)) mangler virkemidler både for eksperimentering, spredning og implementering. Vi mener derfor at det må utvikles sammenhengende og helhetlige innovasjonsvirkemidler. Disse må også fungere for distriktskommunene. Fylkeskommunene må ha tydelig rolle og tilstrekkelige virkemidler.

KS ser, som utvalget, behovet for virkemidler som gjør nye løsninger, erfaringer og ideer lettere tilgjengelige for kommunene og fylkeskommunene. Forslaget om å etablere en nasjonal kunnskaps- og idébank bør videreutvikles i lys av pågående initiativer. KS er kjent med flere initiativer til å etablere plattformer, systemer eller portaler for erfarings- og idéutveksling. KS har selv et utredningsarbeid i gang på området. Det bør således etableres nærmere dialog med KS om eventuell utvikling av egnet løsning.

KS mener at:

- for å utvikle velfungerende tjenester i distriktene må det utvikles sammenhengende og helhetlige innovasjonsvirkemidler, også for distriktskommuner.

- ideen om en nasjonal kunnskaps- og idébank bør videreutvikles i lys av pågående initiativer. Det bør etableres nærmere dialog med KS om eventuell utvikling av egnet løsning.

6. Program for utprøving av nye tiltak i distriktspolitikken

Utfordringene viser at det er behov for flere nye og forsterkede tiltak i distriktspolitikken dersom flere skal flytte til og skape gode samfunn i distriktene. Det må være gode tilbud og tjenester som gjør stedet attraktivt både for de som bor der og for nye som skal flytte til.

KS støtter et program for nye tiltak i distriktspolitikken, men i utstrakt grad basert på kommunenes og fylkeskommunenes behov. Det er viktig at et program for nye tiltak har en bred tilnærming og kan ta opp et stort mangfold av forsøk. Det må aktivt stimuleres til forsøk i kommunene og fylkeskommune. Tilrettelegging og systematisk forskning bør være en del av en slik program-satsing.

Dette punktet må også sees i sammenheng med Meld. St. 30 (2019-2020) En innovativ offentlig sektor – der økt grad av eksperimentering og forsøksordninger fremheves som et viktig tiltaksområde.

KS ønsker å delta i utviklingen av slike ordninger. Utkast til samarbeidsavtale mellom KMD og KS om innovasjon og bærekraft omfatter spesifikt samarbeid om å utvikle forsøksordninger.

KS Partnerskap for radikal innovasjon lanserer innovasjonsprosjekter rettet inn mot den demografiske utviklingen. Dette initiativet omfattes av samarbeidsavtalen med KMD, og bør sees i sammenheng med utvikling av innsatser og virkemidler rettet mot distriktskommuner.

KS mener at

- et program for nye tiltak i distriktspolitikken må være basert på kommunesektorens behov. Programmet for nye tiltak må ha en bredere tilnærming og ta opp et større mangfold av forsøk enn det som foreslås av utvalget.

7. Lokalisering av statlige (offentlige) arbeidsplasser må brukes som virkemiddel

Staten må bidra til at det er liv laga for folk og virksomhet i hele landet. Det kan blant annet komme til uttrykk ved bevisste valg når statlige (offentlige) arbeidsplasser skal flyttes eller etableres. Både distriktsnæringsutvalget og demografiutvalget peker på utvikling av næringslivet i distriktene, men særlig demografiutvalgets rapport viser med tydelighet at næringslivet alene ikke kan løse utfordringene Norge står overfor. Smart spesialisering, å bygge på eksisterende kvaliteter, er den dominerende tilnærmingen til næringsutvikling nå. Det kan ikke underslås at slike kvaliteter er varierende og har ulikt arbeidsplassutviklingspotensial. Flere strategier for arbeidsplassutvikling er nødvendig, og lokalisering av statlige (offentlige) arbeidsplasser vil utgjøre det mest treffsikre og kraftfulle virkemiddelet i så måte. Det er viktig at slike arbeidsplasser blir lagt til både bygder og byer (ikke bare de største byene).

KS mener at

- lokalisering av statlige (offentlige) etablering og arbeidsplasser må brukes aktivt som virkemiddel.

8. Lokale inntekter fra naturressurser må sikres og styrkes

Tilgang til naturressurser finnes i stor grad i kommuner med spredt bosetting. Utnyttelse av disse ressursene bør kunne gi økte bidrag til å løse utfordringer som slike kommuner har.

Vertskommuner og vertsfylker må få sin rettmessige inntekt fra utnyttelsen av lokale naturressurser.

KS mener at

- de lokale ulemper som utnyttelsen innebærer må kompenseres direkte til berørte kommuner og fylkeskommuner – uten omfordeling.

- mulighetene for kommunal eiendomsbeskatning av slik virksomhet må sikres.

9. Fylkeskommunenes rolle og virkemidler må styrkes

Fylkeskommunene må styrkes som distrikts- og regionalpolitisk aktør, både gjennom oppgaveoverføring og økte frie midler (rammetilskudd / utviklingsmidler).

Både distriktsnæringsutvalget og demografiutvalget peker på behov for tilflytting fra sentrale til mer perifere strøk. Slike endringer i demografisk utvikling kan ikke ventes å komme av seg selv. KS vurderer at kvalitativ og langsiktig innsats for utvikling av attraktivitet kan bidra positivt sammen med næringsutvikling. KS vurderer at denne typen innsats i for stor grad har vært for ad-hoc preget og prosjekt-orientert. Hvor stor andel av innsatsen satsinger på attraktivitet skal utgjøre, bør kommunesektoren ha mulighet til å vurdere. Store svingninger i nivå på satsing på utvikling av attraktive lokalsamfunn har vært til hinder for langsiktighet, læring og profesjonalisering av denne innsatsen.

Regionale samarbeid, slik man har sett vokse frem på digitaliseringsområdet – har vist seg å være effektive virkemidler for å løfte alle i innovasjonsarbeidet

Stortinget har vedtatt mål om å styrke fylkeskommunene som samfunnsutvikler. NIBR har påpekt at en styrket satsing ikke kan innebære en stor svekkelse av finansielle virkemidler, slik vi har sett de siste årene. KS vurderer at ansvar, oppgaver og finansiell styrke fylkeskommunene har fått gjennom regionreformen heller ikke står i forhold til de vedtatte ambisjonene for reformen.

Kommunale næringsfond er et annet tiltak som fylkeskommunene de siste årene har opplevd stadig mindre muligheter til å prioritere, som følge av svekkede regionale utviklingsmidler. Næringsfondsmidlene har potensial til å styrke, sikre eller etablere arbeidsplasser. Samtidig kan dette virkemidlet bidra til attraktivitet for kommunen/regionen som reisemål, bosted og lokaliseringsvalg for bedrifter.

KS mener at

- kvalitativ og langsiktig innsats for utvikling av attraktive lokalsamfunn må sikres.

- ansvar, oppgaver og finansiell styrke fylkeskommunene har fått gjennom regionreformen står ikke i forhold til de vedtatte ambisjonene for reformen, dette må rettes opp.

- fylkeskommunene må gis bedre rammer (eks gjennom styrking av regionale utviklingsmidler), slik at de kan gjøres i stand til å bidra til å utløse de ulike typer potensialer som finnes regionalt.

10. Nasjonalt program for distriktene (Distrikt for fremtiden) må etableres

Nasjonale lærings- og utviklingsprogram er etterspurt, særlig av små og mellomstore byer.

Erfaringer viser at slike utviklingsprogram gir ekstra skyv og løft til arbeidet med samfunnsutvikling og kan styrke samhandling mellom forvaltningsnivåene. KS anbefaler å man i denne sammenheng ser til eksisterende strukturer og samarbeidskonstellasjoner som kan støtte opp under og forsterke en slik satsing, som for eksempel Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) eller arbeidet som foregår nasjonalt, regionalt og lokalt med FNs bærekraftsmål.

KS mener at

- nasjonalt program for distriktene må etableres.

11. Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift må opprettholdes

Differensiert arbeidsgiveravgift fungerer og er et viktig virkemiddel.

KS mener at:

- differensiert arbeidsgiveravgift er et viktig virkemiddel for distriktene som må opprettholdes.

12. Ordninger for styrket plankapasitet for lokal næringsutvikling må utredes

Det kan være aktuelt å utrede ordninger for styrket plankapasitet i kommunene.

Mange kommuner har små fagnettverk, 85% av kommuner med mindre enn 3000 innbyggere har 1 årsverk innenfor samfunnsplanlegging og 1 årsverk på arealplanlegging. KS vil samtidig påpeke at det ikke synes å finnes enkle svar på denne komplekse utfordringen, og mye er iverksatt og utprøvd allerede.

KS mener at

- ordninger for styrket plankapasitet må utredes videre.

13. Ulike tiltakssoner må vurderes

I lys av distriktenes ulike demografiutfordringer mener KS det bør vurderes ulike tiltakssoner med særskilte distriktspolitiske virkemidler.

KS mener at

- ulike tiltakssoner med særskilte distriktspolitiske virkemidler må vurderes.

14. Generalistkommuneprinsippet må ligge fast

Dersom en ønsker at folk skal bo i hele landet må de ha de samme gode tjenesten uavhengig av hvor de bor. Generalistkommuneprinsippet sikrer et fullverdig tjenestetilbud og bidrar til aktive arbeidsplasser, samt å spre verdifull kapasitet og kompetanse.

Tjenesteapparatet i kommunene i hele landet må også kunne benyttes til å løse nasjonale oppgaver. Et eksempel på dette er nødvendigheten av god integreringspolitikk og bosetting av flyktninger i både sentrale bykommuner og distriktskommuner med lavere folketall.

KS mener at

- generalistkommuneprinsippet må ligge fast.

Lasse Hansen Helge Eide

Administrerende direktør Områdedirektør