Høringssvar fra Hedmark Senterkvinner

Høring NOU 2020-15 - «Det handler om Norge»

fra Hedmark Senterkvinner

Demografiutredningen viser i klartekst hvilke utfordringer som fins i distrikts-Norge i dag. Men her er det også håp! Utvalget mener at situasjonen må møtes med et langt bredere spekter av tiltak enn det som hittil har vært distriktspolitikk. Tilgang til gode tjenester er viktig for alle, men krever andre løsninger i områder med spredt bosetting. Ikke minst handler det om hvordan vi kan sørge for gode helse-, pleie- og omsorgstjenester til en aldrende befolkning i områder der eldres andel av befolkningen blir stor.

Ambisjonen for Norge må være at distriktene er levende deler av et større norsk mangfold og at distriktspolitikken bidrar til bærekraftige samfunn i hele landet.

SK støtter utvalgets mening om at ambisjonen for distriktspolitikken framover bør være å videreutvikle særpreg og forskjeller mellom storby og småsamfunn og småsamfunnene imellom. Dette innebærer at distriktene ikke skal bli noen kopi av storbyene, men at bostedsvalg heller blir et valg mellom ulike typer tilværelser. Det er det gode samfunnet som settes som målet for utviklingen, ikke vekst i seg selv. Dette støttes fullt ut!

Utvalget konkluderer med at staten må opprettholde en politikk som støtter opp om gode liv også i distriktene og utvikler gode løsninger på distriktenes premisser. Det vil også kreve utvikling og testing av helt nye typer virkemidler og politikk. Dette lover bra, hvis det etterleves av regjering og Storting.

Senterkvinnene støtter

- forsøk med gratis barnehage og SFO for å øke familieetablering i og tilflytting til distriktskommuner

- forsøk med begrenset førerkort for 16-åringer for å gjøre ungdom i distriktene mer mobile, men mener det er like viktig å innføre ordninger som «trygt hjem for 75» slik Hedmark fylkeskommune har hatt i flere år, der ungdom kan bestille retur med taxi til hjemsted for en rimelig penge. Hensikten er å unngå at unge nybegynnersjåfører skal kjøre med bilen full av passasjerer hjem fra festligheter, en ønsket å unngå de tragiske bilulykkene med ungdom. Ordningen bør utvides til også å gjelde «trygt bort».

- forsøk med skattefritak for å stimulere markedet for utleieboliger i distriktene

- forsøk med saneringsstøtte for å motvirke fysisk forslumming og tilskudd til estetiske forbedringer i lokalmiljøene – tilskudd til både restaurering og riving

- forsøk med flere desentraliserte enheter i statlige virksomheter for å øke den statlige sysselsettingen i distriktene

Senterkvinnene har videre kommentarer:

· Å kunne ta utdanning og oppdatere kompetanse uten å måtte flytte til andre deler av landet er viktig. Samtidig understreker vi at det også er viktig å skaffe seg erfaringer og kunnskaper fra andre deler av landet/verden som kan berike og være nyttig uansett hvor en bosetter seg.

· Generelt mener vi at det må sikres virkemidler for å utvikle et variert og mangfoldig tilbud i distrikts-Norge. Utdanning må samsvare mer med muligheten til arbeid, dvs. yrkesutdanningstilbudet må gjenspeile regionens behov for arbeidskraft

· Utdanningsinstitusjoner får tildeling av midler som gjenspeiler hvor mange som får arbeid innen en viss tid etter endt utdanning

· Avskrive studiegjeld for unge som bosetter seg i distriktskommuner

· Øke statusen for yrkesfaglig utdanning

· Øke tilskuddet og opprette flere lærlingeplasser i bedriftene og i offentlig sektor

· Øke utdanningskapasiteten i tråd med behovet for helse- og utdanningspersonell

· Gi essensielle yrker (som vi har sett er særlig viktig for det daglige liv, f.eks. i en pandemi) et lønnsløft

· Fristille kommunene fra statlige retningslinjer for å skape nye gode løsninger i eldreomsorg, helse og skole. Behovet for rapportering må vurderes med tanke på begrensning.

· Det må tas en gjennomgang av skattesystem og virkemidler i Husbanken for å utvikle et mer velfungerende boligmarked i distriktene.

· Styrke kommuneøkonomien og tette vedlikeholdsetterslepet for kommunale bygg og gi tilskudd til vedlikehold og oppgradering av kommunale boliger.

· Sammenhengende gode veger, og gode, raske og hyppige buss- og togavganger er av stor betydning.

· Høyhastighets bredbånd til alle husstander må prioriteres. Staten må sikre full finansiering og utbygging til alle.

· Opprette økonomiske soner med lavere selskapsskatt og lavere personbeskatning

· Inntektssystemet for kommunesektoren må gjenspeile at økningen i antall eldre krever kompetanse og penger. Det kreves nasjonale tiltak for å finansiere sektoren, spesielt ressurskrevende tjenester.

· Hyttekommuner med stort antall deltidsinnbyggere skal kompenseres for ekstra kostnader til f.eks. helsehjelp, vegvedlikehold, snøbrøyting, renhold, rydding i hytteområdene, oppbygging av tilbud som svømmehall, bibliotek, idretts- og treningssentre.

· Engasjement og frivillighet er viktig for å få effekt av den ressursen og kraften som fins i lokalbefolkningen. Gi frivilligheten rom.

· Beslutninger om viktige samfunnsinstitusjoner og offentlige arbeidsplasser må tas av demokratiske valgte representanter, ikke i styrer som har liten lokal tilknytning til aktuelle distrikt.

· Øke tilskudd til distriktsutbyggingsfond

· Etablere tiltak for å begrense grensehandel og nettshopping med utlandet – tiltak for å videreutvikle handelsnæringen i distriktene

· Holdninger om at distrikts-Norge er ulønnsomt og svakelig, og er et pengesløseri for samfunnet må snus.

· Det må bli slutt på skjevframstilling av virkeligheten, latterliggjøring og forvrenging av landsbygdens livsførsel, som medfører at det får distriktene til å virke fordummende og uten framtid.