Høringssvar fra Gjøvik kommune

Vedtatt av Gjøvik kommunestyre – sak 41/25.03.2021:

Gjøvik kommune slutter seg i hovedsak til høringsuttalelsen fra styret i KS Innlandet – med tillegg av punkt om styrking av regionsentrene som strategisk grep for å snu befolkningsnedgang:

Kommunestyret kjenner seg godt igjen i den situasjonsbeskrivelsen utvalget gjør av utfordringene i distriktene og støtter opp om å utvikle tiltak innen den «brede distriktspolitikken» som kan gi likeverdig grunnlag for å utvikle attraktive og gode lokalsamfunn.

I de siste femti årene har Innlandet (tidligere Hedmark og Oppland) vært styrt med balansert utvikling som mål, hvor det er forsøkt å kompensere for manglende utviklingen gjennom ulike politisk styrte virkemidler for vekst. Resultatet har uteblitt målt i bedre befolkningsutvikling. Det er befolkningsnedgang i fylket, og liten vekst i byregionene. I 2020 hadde bare to av ni regioner i Innlandet befolkningsøkning, og samtlige hadde nedgang i gruppen 20-30 år.

Vekst i Innlandet er umulig hvis ikke bl.a. regionene rundt Mjøsa har vekst. En strategi for bedre distriktspolitikk vil derfor være å også stimulere regionsentrene slik at nabokommunene kan nyte godt av denne veksten.

Etter Gjøvik kommunes syn er følgende tema og tiltak svært viktige:

· Styrke regionsentrene: Regionsentra må behandles mer på linje med storbyene. Regionsentra er avgjørende for om utviklingen i distriktene kan snus, disse vil utgjøre «de lokale demningene». Det er avgjørende at regionsentrenes utvikling ikke blir for svak. En utvikling som er for svak til å balansere opp nedgangen i distriktene vil ramme totaliteten. Innlandets regionsentrene ivaretar i dag viktige kultur- og samfunnsoppgaver også for områdene rundt og har i tillegg ressurskrevende «storbyutfordringer».

· Forsøk: Innlandet fylke bør bli forsøksfylke for utprøving av nye distriktspolitiske virkemidler i tråd med utvalgets anbefalinger. Det bør også søkes «frikommuneforsøk» med fristilling fra statlige retningslinjer for å skape nye gode løsninger – rammestyring.

· Digital infrastruktur og veger: Det viktigste tiltaket innen infrastruktursatsing er at Høyhastighets bredbånd til alle husstander må på plass og statens finansiering må sikre dette der markedet ikke leverer. I tillegg er det viktig å prioritere regionforstørring gjennom utbedring av fylkes- og riksvegnettet.

Digitale løsninger og en stadig bedre digital infrastruktur gir større fleksibilitet ved etablering av arbeidsplasser. Behovet for fysisk tilstedeværelse på arbeidsplassen har blitt mindre og både arbeidstakerne og arbeidsgivere har adoptert en mer fleksibel arbeidsmåte. Dette gir distriktene store muligheter til å kunne få flere innbyggere og kan samtidig avhjelpe press på de største byene. Gjennom å enklere legge til rette for kontorhoteller og andre arbeidsfellesskap bør offentlige virksomheter bidra til at ansatte helt eller delvis kan jobbe og bo der de vil. Som et tillegg til utflytting av statlige arbeidsplasser bør utviklingen av denne fleksibiliteten gir mulighet for en enda bedre utnyttelse av kompetansen som er spredt i distriktene.

· Desentralisert utdanning: Å kunne ta utdanning og oppdatere kompetanse uten å flytte er viktig og det må sikres virkemidler for å utvikle dette tilbudet til vårt fylke.

· Boligmarkeder: Det må tas en gjennomgang av skattesystem og virkemidler i Husbanken for å utvikle et mer velfungerende boligmarked i distriktene og en bedre balanse mellom sentrum – periferi.

· Finansering av kommunal sektor: I gjennomgangen av Inntektssystemet vurdere om «hyttekommuner» med stort antall deltidsinnbyggere skal kompenseres for ekstra kostnader og må sikre at de regionalpolitiske elementene kompenserer ut fra de faktiske distriktsutfordringer som eksisterer i ulike områder.

Et godt tjenestetilbud i hele landet forutsetter en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi. Gjøvik kommune ønsker en sterkere omfordeling i inntektssystemet som vil gi flere kommuner mulighet til å prioritere styrking av tjenestetilbudet sitt. Økningen i eldre krever kompetanse og penger, det kreves nasjonale tiltak for å finansiere sektoren, herunder økt statlig finansiering av ressurskrevende tjenester.

· Lokal videreforedling av naturressursene: Et viktig virkemiddel for å opprettholde bosetting og utvikle næringslivet i distriktene er å legge til rette for at de naturressursene som hentes ut og det som produseres innen jord- og skogbruk, videreforedles lokalt.

· Utflytting av eksisterende statlige arbeidsplasser fra Oslo: Utflytting av eksisterende statlige arbeidsplasser fra Oslo til andre regioner og ut i distriktene samt legge til grunn en desentralisert modell ved etablering av ny statlig virksomhet.