Høringssvar fra Fiskarlaget Nord

Distriksdemografiutvalget (NOU 2020:15) ledet av professor emeritus Victor D. Norman overleverte sin utredning like før jul i 2020.

Hovedkonklusjonen er at det er mulig å stabilisere folketallet i distriktene, men det vil kreve en aktiv distriktspolitisk innsats. Et av spørsmålene vi kan stille oss som regionalt lag for kystfiskerne er hvordan vi kan bidra?

Sammen med Distriktsnæringsutvalgets rapport gir disse to NOUene et grunnlag og bidrag til å øke bolyst og muligheter til å bo i distriktene.

En økt andel eldre og færre yrkesaktive vil påvirke utviklingen av distriktene i Norge. Flyttestrømmen vil sannsynligvis bli mindre, men dette skyldes færre unge (fødselstall) og at den eldre befolkningen som får en økt gjennomsnittsalder, er mere bofaste. Tidligere distriktspolitikk har vært for ensidig i sin satsing på å skape næringsutvikling og jobber. I fremtiden må vi tenke mer sammensatt. Det gjelder i større grad å skape gode tjenester innenfor en rekke viktige områder som for eksempel helse, pleie og omsorg, i tillegg til arbeid. Samarbeid mellom regionene og distriktene må iverksettes tydeligere.

I tillegg til helse og omsorg vil utdanning og kompetansebygging være sentral. Regionalt samarbeid innenfor teknologi, infrastruktur må i større grad tilrettelegges fra sentralt hold. Helhetlige prosesser mellom stat, fylkeskommuner og kommuner må realiseres i større grad enn i dag. En langt større del av denne prosessen må ta utgangspunkt den kunnskap som de som bor og lever i distriktene har. Beslutninger som fattes sentralt, er for ofte uten inngående kunnskap om de lokale forhold. Vi må dyrke mangfold og i større grad videreutvikle særpreg.

Desentralisering av statlige institusjoner er helt nødvendig. Å tenke nytt innebærer at nyetablerte må få lavere bokostnader og støtte til for eksempel barnehage og SFO. Økt skattefritak kan gå inn som direkte stimuleringstiltak. Ungdom må prioriteres enda sterkere.

Hva betyr dette for fiskerinæringen og distriktene? Hvordan kan fiskerinæringen bidra til at distriktene er mer attraktive og fører til økt bolyst? Vi må bli langt flinkere til å tenke verdikjede. Fiskeflåte, fiskeindustri og fiskeeksport må samhandle bedre. Ringvirkningene fra næringen må i større grad bygges opp i distriktene. Båtbyggeri og nært tilknyttet teknologi til kystflåten må skje i nærheten av fiskeflåte og industri. Logistikken, det vil si vei, kystruter, bane og fly må forbedres. Teknologi og miljøutfordringer må innpasses i arbeidet med å bygge og vedlikeholde en sterk fiskeflåte. Her må spesielt kystflåten gjennom kompetanse og godt samarbeid få til en bedre dialog med politikere og myndigheter. I mange distrikter er kystflåten det viktigste bidrag til bosetting og bolyst.

Fiskerinæringen har evighetens perspektiv, fornybare matressurser vil det alltid være behov for. Norge har de beste forutsetninger for å kunne ivareta og dokumentere bærekraft både i forhold til ressurser, havmiljø og sosial rettferdighet. I fremtiden vil kravet fra våre markeder og den posisjon vi har, underbygge viktigheten av livskraftige distrikter.