Høringssvar fra Nettverk fjord- og kystkommuner

Nettverk fjord- og kystkommuners innspill til NOU 2012:15

Det handler om Norge

Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) er et tverrpolitisk nettverk som har 72 medlemskommuner, spredt langs kysten fra Nordkapp i nord til Farsund i sør. Våre medlemmer er vertskap for mer enn to tredjedeler av all oppdrettsproduksjon i Norge.

For NFKK er havbruk- og sjømatnæringene svært viktige, og vi er opptatt av å spille på lag med disse næringene. Vi ønsker å bidra til lokale arbeidsplasser og nasjonal verdiskaping, og medvirke til en sunn og klimavennlig matproduksjon.

Bærekraftig utvikling av naturbaserte næringer, som lakseoppdrett, er særlig avhengig av tilrettelegging og aksept i mange perifere lokalsamfunn og vertskommunene på kysten. Veksten som er ønsket, og som har stor nasjonal oppmerksomhet og prioritet, innebærer et gjensidig behov for å redusere sårbarheten og sikre mer attraktive og velfungerende bo- og arbeidsregioner langs kysten.

Økt sjømatproduksjon vil øke behovet for kompetente arbeidstakere som trenger lokalsamfunn med et godt skoletilbud, trygge skoleveier, gode barnehager, et rikt kulturliv, idrettsarenaer og kritisk samfunnsinfrastruktur m.m.

NFKK mener det er viktig at veksten i klimavennlig og sunn matproduksjon fra oppdrett fortsetter. Men veksten må være bærekraftig, både miljømessig, sosialt og økonomisk, og den må være tuftet på Norges naturgitte fortrinn. Utviklingen må ivareta lokale behov og minimalisere slitasjen på lokalsamfunnet. Bruken av naturressurser må være langsiktig og ivareta interessene til etterslekten.

NOU 2020:12 Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn ble lagt frem i oktober 2020. Det er viktig at utvikling av næringslivet og den demografiske utviklingen sees i sammenheng. Norge har en høyt utdannet befolkning og attraktive arbeidsplasser er vesentlig for mange unge når de skal etablere seg enten i by eller land.

NFKK mener det er svært viktig at oppfølgingen av både NOU 2020:12 Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn og NOU 2020:15 Det handler om Norge sees i sammenheng og bidrar til utviklingen av nærings- og distriktspolitikk som bidrar til vekst og utvikling for nasjonen i sin helhet.

Under følger våre kommentarer til utvalgets utredning:

10.3 Aldring utfordrer alle kommuner og må håndteres gjennom felles nasjonal politikk

10.3.1 Utvalget mener at ordningene med inntekts- og utgiftskorrigering i fordelingen av de frie inntektene gjennom inntektssystemet er helt avgjørende for å gi innbyggere i hele landet gode tjenester, uavhengig av hvor man bor.

NFKK mener at ordningen med inntekts- og utgiftskorrigering er svært viktig, da ordningen ikke bare sikrer gode tjenester i hele landet, men også bidrar til at bedrifter i mindre sentrale strøk er attraktive ved at arbeidstakerne har tilgang til de samme tjenestene som om bedriften skulle ligget i mer sentrale strøk. Således bidrar ordningen også til at mange viktige næringer, herunder naturbaserte næringer og eksportnæringer, er interessante arbeidsplasser.

NFKK mener videre at vertskommunene skal kompenseres for tilrettelegging av areal for naturressursnæringer. Vår erfaring, etter fem år med Havbruksfondet, viser at kommunene i større grad er positive til å legge til rette for vekst innen oppdrett. Samtidig har også innbyggerne blitt mer positive, fordi de ser at kommunen får noe igjen for å være en slik tilrettelegger.

NFKK mener at oppdrettsnæringen må bidra i utviklingen av dette, som gjenytelse for å drive produksjon av sjømat i den kommunale sjøallmenningen. NFKK vil presisere at lokale skatteinntekter fra havbruk, vind- og vannkraft eller fra mineralnæringen ikke må miste sin motiverende kraft gjennom å inngå i kommunenes inntektssystem.

Følgende konkrete forslag er oversendt inntektssystemutvalget:

NFKK mener inntekstsystemutvalget må holde fast på dagens prinsipp om at lokalsamfunnene får en andel fra den lokale verdiskapningen basert på naturressurser.

10.3.2 Kommunenes forutsetninger må i større grad tilpasses en større fritidsboligbefolkning

Utvalget skriver at «…den økende byggingen av hytter og økt bruk av fritidsboliger i helger og ferier gjør at folk tilbringer en større del av tiden i rurale områder enn innbyggertallene skulle tilsi. Utvalget mener at dette viser et ønske hos mange i Norge om å ta del i både byenes og distriktenes goder. For kommunale helse- og omsorgstjenester gjelder det såkalte oppholdsprinsippet. Dette prinsippet innebærer at kommunene har plikt til å yte helse- og omsorgstjenester, inkludert beredskapstjenester (…) til personer som oppholder seg i kommunen, uavhengig av hvor de er bosatt.»

NFKK viser til at det i dag er satt et tak for hvor mange dager du skal oppholde deg på bostedsadressen din. Dermed begrenses antall døgn du kan oppholde deg i fritidsboligen din. I lov om folkeregisteret står det følgene: En person som tar sin døgnhvile skiftevis på to eller flere steder, registreres med bosted der vedkommende tar sin overveiende døgnhvile i løpet av enhver tolvmånedersperiode.

Dette er umulig å følge opp. Staten må derfor innføre ordninger som sikrer en mer rettferdig inntekts- og/eller utgiftsutjevning for å kompensere dette.

10.3.4 Bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel etter helse- og omsorgsarbeidere på nasjonalt nivå

NFKK tar inn over seg de demografiske endringene som merkes særlig godt i de mindre distriktskommunene, spesielt i Nord-Norge og i Innlandet. Befolkningen blir eldre, og utvalgsleder Victor Norman frykter at distrikts-Norge blir et «gamlehjem i naturskjønne omgivelser». Det må settes inn kraftige tiltak for å hindre denne utviklingen.

Samtidig må vi erkjenne de utfordringene vi allerede nå ser konturene av. Forslaget under 10.3.4 handler om helse- og omsorgsarbeidere på nasjonalt nivå. Vi vil understreke at dette er særlig utfordrende for mange distriktskommuner, som må motvirkes med statlige virkemidler som kan stoppe og helst reversere en slik utvikling. I så måte holder det ikke bare med næringsutvikling, det må også «ofres» statlige arbeidsplasser ved overføring av slike fra sentrale strøk til distriktene.

NFKF ber om at regjeringen utreder ordringer med avskrivning av studielån for yrkesgrupper som er kritiske for å opprettholde tilfredsstillende lovpålagte oppgaver i distriktene, herunder sykepleiere på sykehjem. Kommunene har også utfordringer knyttet til å rekruttere fagpersonell innenfor barnevern, tekniske tjenester mfl. Kommunene står i dag fritt til å nedbetale arbeidstakernes studielån, men bidrar med dette til å flytte problemet med manglende fagkompetanse til omkringliggende kommuner.

Samtidig vil NFKK understreke at behovene for arbeidskraft i de ulike kommunene varierer, og innføring av ordninger som skissert over må basere seg på faktiske behov. Ordningen vi ber utredet må være målrettet og behovsprøvd.

NFKK mener at arbeidet og regelverket knyttet til godkjenning av utdanning fra utlandet må ses på, med sikte på å gjøre det enklere å få godkjent grader fra andre land. Det er i dag svært vanskelig og langtekkelig å få godkjent utdanning for å praktisere i Norge, og denne praksisen bør gjennomgås.

10.4 Velfungerende bolig- og arbeidsmarkeder og infrastruktur som binder landet sammen

10.4.1 Fysisk infrastruktur utvider bo- og arbeidsmarkedene

NFKK mener at velfungerende bo- og arbeidsmarkeder er avhengige av gode transportmuligheter til omverden. Avstanden fra produksjon til markedet medfører at lokalsamfunnene har behov for bærekraftige og effektive transportløsninger. Veien til omverden er viktig, samtidig som en må ta innover seg de utfordringene som veitransporten medfører og søke en bedre transportmiddelfordeling mellom landeveien og sjøveien. En langt sterkere satsning på godsoverføring fra vei til sjø er derfor svært viktig å realisere.

Persontransport og utbygging av veinettet i sentrale strøk har spist opp mye av samferdselssatsningen de siste årene. Samtidig har kystinfrastrukturen blitt prioritert ned gjennom reduksjon av allerede marginale budsjettmidler i statsbudsjettet. NFKK mener tiden er inne for nye prioriteringer som støtter opp der verdiene skapes – langs kysten.

Kysten er viktig for norsk verdiskaping gjennom å høste av den blå åker. Samtidig står transportinfrastrukturen langs kysten for fall. Sprekker, hull og farlige tunneler skaper store utfordringer for innbyggere og næringsliv langs kysten. Nesten all næringstransport langs kysten starter på en dårlig fylkesvei. Et stadig større vedlikeholdsetterslep må stoppes og reverseres, fordi det utfordrer trafikksikkerhet og hemmer bedriftenes og nasjonens konkurransekraft. Fylkesveinettet er det største veinettet vi har med mange flere fylkesveier enn riksveier. De er viktige for næringslivet og for at veinettet henger sammen. NFKK mener at det må gjennomføres et bevilgningsmessig krafttak over statsbudsjettet for å styrke og hente inn vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet langs kysten. Det vi skal leve av i fremtiden må ikke bli hindret eller stoppet av veistandard som tilhører det forrige århundre, og det må legges en plan for å styrke og hente inn vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet langs kysten. Det vi skal leve av i fremtiden kan ikke stoppes av hull i veien. Videre må fergeavløsningsordningen styrkes ytterligere og innrettes slik at flere prosjekt blir realisert.

Dersom vi mener alvor med å ta vare på hele landet og ikke minst ta vare på våre unike naturgitte fortrinn i en global økonomi med stadig sterkere konkurranse, må fylkesveiene i distriktene kort og godt gis høyere prioritet fremfor enda mer satsing på firefeltsmotorveier og 120 km/t i sentrale strøk.

10.4.2 Digital infrastruktur er en forutsetning for likeverdig deltakelse i samfunnet, særlig i distriktene Utvalget mener at god og stabil tilgang til elektronisk kommunikasjon er avgjørende for at folk skal kunne bo og arbeide i distriktene.

NFKK mener at i dagens samfunn er tele- og datakommunikasjon like viktig som fysisk infrastruktur. Dette gjelder områder som sikkerhet, næringsutvikling, offentlig tjenestetilbud og for den enkelte innbygger.

Bredbånd er en samfunnskritisk infrastruktur, noe som spesielt har kommet til syne det siste året. Områder uten mulighet til raskt å kople seg opp til omverdenen, sakker raskt akterut. Ikke er de attraktive bosteder. Næringsutvikling kan man glemme. Skolen i slike områder får ingen mulighet til å tilby moderniserte undervisningsformer. Det går et digitalt klasseskille mellom dem som er raskt på nett og dem som ikke er det. Det haster.

NFKK er opptatt av at samfunnet, her ved staten, må legge godt til rette for denne typen infrastruktur i hele landet. Slik kan hele Norge ta del i den digitale utviklingen. I dag oppleves det slik at også denne satsingen skjer i de sentrale strøk. Det må derfor til en betydelig økning i statlige midler til utbygging av digital infrastruktur i distriktene. Det må med andre ord tas i bruk politikk som man har erfaring med virker, fra den tiden man bygde ut telenettet i hele landet og alle, uansett hvor du bodde, fikk den samme retten og muligheten til å få installert telefon.

NFKK mener at staten må ta ansvar for utbygging i sterkere grad dag enn i dag, og vil understreke at dette haster.

Videre vil vi vise til bedrifter som legger til rette for permanente hjemmekontor-løsninger innenfor yrker der det er mulig, og vi støtter opp under slike initiativ. Innbyggerne kan på denne måten gis større fleksibilitet i valg av bosted. NFKK støtter ordninger med stedsuavhengige arbeidsplasser.

10.4.3 Tiltak for smart mobilitet er ekstra viktig for befolkningen uten bil i distriktene

Utvalget mener det er svært viktig at folk uten tilgang på bil også har muligheter til å være mobile i distriktene.

NFKK er enige med utvalget på dette punktet. Videre mener vi at det er viktig at det legges til rette for gode kommunikasjonslinjer med ferjer, hurtigbåt og regionale bussruter for å sikre effektiv forflytning av personer som ikke har tilgang til egen bil og knapt nok veiforbindelse, og dermed legge til rette for en utvidelse av det lokale arbeidsmarked.

NFKK vil trekke fram ordningen med distriktsmobil i Herøy kommune. Der leaser Nordland fylkeskommune en bil og dekker alle driftsutgifter, med den forutsetning at bygda selv stiller med sjåfør. De som utfører sjåførjobben får betalt et kronebeløp.

Det finnes flere slike ordninger, blant annet «Hent-meg» og «Fleks». NFKK er positive til slike ordninger, men vil understreke at fylkeskommunene bruker tid på utvikling og etablering, og at det bør finnes en felles plattform for slike tiltak.

10.4.4 Akseptable flypriser i distriktene er en forutsetning for å ta del i det norske samfunnet på lik linje med andre.

Utvalget mener at de store avstandene i Norge og mangel på alternative transportformer gjør at store deler av distriktene er avhengig av fly.

NFKK er enige med utvalget i dette. For mange i distrikts-Norge er fly et viktig kollektivtilbud, og derfor mener vi at det må vurderes å opprette flere FOT-ruter. Innbyggere som er avhengig av å komme seg på jobb med fly, sliter under vanlige omstendigheter med fullbookede kollektive transportmidler, spesielt midt i høysesongen. Flyprisene i distriktet, på de kommersielle rutene, er svært høye. NFKK vil påpeke at begrensninger i veistandarder og klimatiske forhold også påvirker det at flyforbindelser spiller en viktig rolle i det desentraliserte transporttilbudet.

10.4.5 Det må gjøres en sterkere innsats for å få et velfungerende boligmarked i distriktene for unge og eldre

NFKK støtter utvalgets forslag som innebærer å ta grep for å sikre egnede boliger for eldre i distriktene, samt at Husbanken må ha en tydelig distriktspolitisk oppgave med å bidra til god tilgang på egnede boliger for unge og eldre.

10.5 Tiltak for utdanning og rekruttering av arbeidskraft i distriktene

10.5.1 Utdanningssystemet må bidra til god tilgang på nødvendig kompetanse i distriktene.

Høyere desentralisert utdanning

NFKK støtter utvalgets forslag under dette kapittelet. Spesielt vil vi understreke behovet for at de høyere utdanningsinstitusjonene tilbyr et fleksibelt utdanningstilbud, samt at det legges til rette for praksis i distriktene gjennom utdanningssystemet.

Utvalget viser til at strukturreformen som er gjennomført vil kunne bidra til ytterligere sentralisering av utdanningsinstitusjonene, ved at utdanningstilbud i distriktene blir lagt ned. NFKK mener at de høyrere utdanningsinstitusjonene bør pålegges å opprette campus i distriktene som er relevant for næringslivets kompetansebehov ut over dagens campus-struktur. Det bør også legges til rette for flere etter- og videreutdanningstilbud og distribusjon av utdanning gjennom digitale plattformer.

NFKK mener forøvrig at det er svært viktig å videreutvikle og styrke det desentraliserte utdanningstilbudet. Universitets- og høyskolesektoren må forplikte seg til å tilby distribuert utdanning til en fastsatt andel kvalifiserte søkere, og dette kan kobles opp mot finansiering av sektoren. Dette er særlig viktig i de utdanningsretningene der det er dokumentert at det er- eller ventes kompetansemangel.

Videregående desentralisert utdanning

Desentralisert videregående utdanning er en forutsetning for tilgang på arbeidskraft og innbyggere i kommunene. I havbrukskommuner ser vi at utfordringene til havbruksnæringen i stor grad er knyttet til tilgang på arbeidskraft.

NFKK viser til at utdanning og rekruttering av arbeidskraft også handler om hvilke tilbud om videregående opplæring som gis til elevene i hjemkommunen. Helgelandsrådet har bedt Nordland fylkeskommune utrede et pilotprosjekt basert på desentralisert, samlingsorientert opplæring og med timeplaner som gir større fleksibilitet og muligheter gjennom hele skoleåret og utdanningsløpet på videregående nivå. I tillegg skal nettbasert/digital opplæring for yrkesrettet opplæring utredes.

NFKK understreker videre at endring i tilbudene innenfor videregående opplæring må samsvare med det næringene i distriktet etterspør av fremtidig arbeidskraft. Vi er kjent med at fylkeskommunenes økonomi kan føre til kutt i tilbud innenfor linjer som næringene etterspør. Dette er svært uheldig.

NFKK støtter ordninger der eleven kan gjennomføre hele opplæringsløpet i bedrift. Denne ordningen, sammen med digital undervisning, kan føre til at kommunene holder på elevene lenger, og det kan hindre frafall, samt at næringslivet får den arbeidskraften det trenger.

10.5.2 Ordningen med nedskriving av studielån kan vurderes utvidet til andre distriktsområder

Utvalget mener at tiltak rettet mot utdanningssystemet vil være mest effektivt for å sikre rekruttering av kompetanse til distriktskommuner. Slik vi foreslår over bør avskrivningsordninger rettes spesielt mot enkelte yrkesgrupper innenfor enkelte spesifikke fagområder.

10.6 Tiltak som sørger for velfungerende tjenester i distriktene

10.6.1 Tjenesteutvikling må skje på distriktenes premisser

Utvalget mener at følgende drivkrefter i sum har vært til ugunst for distriktene: Sterk sektorstyring og silotenking, digitalisering og spesialisering.

Det understreker videre at «distriktsbefolkningen ofte har tatt kostnadene ved reformene, gjennom lengre avstand til tjenester og færre arbeidsplasser, mens de i mindre grad har fått sin del av gevinstene». NFKK kjenner seg igjen i denne virkelighetsbeskrivelsen.

NFKK støtter forlaget om at desentraliserte tjenester gjennom samarbeid i nettverk kan gi økt tilgjengelighet av tjenester i distriktene. Og understreker at målet i Norge fortsatt må være likeverdige tjenester for innbyggere i hele landet.

Videre støtter vi samtlige forslag under dette kapittelet.

NFKK vil sterkt påpeke at næringslivet i distriktene må kunne konkurrere om statlige og andre offentlige innkjøp, herunder ser vi behovet for at statlige og andre offentlige aktører splitter opp anbudet slik at mindre lokale aktører har en reell mulighet til å delta i- og vinne konkurransen ved slike anbud.

Herunder vises det til suksesshistorien fra utbyggingen av E6 inn til Alta, veiprosjektet Alta Vest, som ble delt opp i mindre anbud og ga mulighet for lokale og regionale entreprenører å delta i anbudskonkurransen.

10.6.2 Samskapingskommunen: en kommune som mobiliserer og koordinerer ressursene i et lokalsamfunn

Videre støtter vi samskapningskommunen. Samskaping handler om «å invitere inn til likeverdige samarbeidende partnerskap hvor ulike aktører får gi selvstendige bidrag til å definere, designe, implementere og drive fram løsninger sammen med profesjoner, forvaltning og politiske myndigheter».

Utvalget understreker at redusert uhensiktsmessig detaljstyring er avgjørende for at distriktskommunene skal kunne ta ansvar for egen utvikling.

10.7 Program for utprøving av nye tiltak i distriktspolitikken

Utvalget mener at det er stort behov for nytenkning i distriktspolitikken. NFKK støtter samtlige forslag, men vil understreke at sterke distrikter handler om mer enn bare gratis barnehage, SFO og førerkort til 16-åringer. De viktige nye tiltakene i distriktspolitikken handler om å skape nye arbeidsplasser, og gjerne innenfor naturbaserte næringer.

For at fjord- og kystkommunene skal holde på innbyggere og tiltrekke seg nye, samt tiltrekke seg unge voksne som har valgt å studere i de større byene, må det være arbeidsplasser tilgjengelig.

Utvalget mener derfor at det bør etableres flere forsøk med desentraliserte enheter i statlige virksomheter. Dette er noe NFKK støtter fullt ut, og som må understøttes av gode nok pendlermuligheter slik at «begge» har en attraktiv nok jobbmulighet.

I den senere tid praktiseres steds- og avstandsuavhengige arbeidsplasser i større grad. Pandemien har vist en rekke virksomheter at jobben kan utføres vel så godt på hjemmekontor, og da er det lite som skal tilsi at kontoret må ligge i nær tilknytning til virksomheten.

NFKK støtter derfor flere desentraliserte enheter i statlige virksomheter og støtte til offentlige kontorfellesskap i distriktskommunene.

Avslutning

Det siste året har vist oss at kommunene må ha god økonomi for å være beredt til å ta et svært stort ansvar ved pandemier. Året har også vist oss at godt utbygd bredbånd er vesentlig for at innbyggerne skal kunne jobbe hjemmefra i kortere eller lengre perioder. Kanskje har denne endringen i arbeidslivet nettopp vist at arbeidet kan utføres vel så godt langt unna hovedkontor og hovedstad? Og kanskje har det synliggjort at kystkommuner og mindre steder/bygder kan være minst like trygge og attraktive som en større by i sentrale strøk?

Vi henstiller regjeringen om å legge frem tiltakene fra demografiutvalget i en stortingsmelding. Det må en helhetlig tilnærming til for å løfte distriktene, og i oppfølgingen nytter det ikke å plukke enkelte forslag fra utvalget. Tilnærmet samtlige bør iverksettes for å legge til rette for attraktive bo- og arbeidssteder rundt i hele landet.

Utvalgets forslag må for øvrig suppleres med de mange gode forslagene som er fremmet av distriktsnæringsutvalget gjennom NOU 2020:12 Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn. NFKK vil nok en gang understreke at det er i distriktene naturressursene finnes, og distriktskommunene må derfor rustes slik at ressursene kan skape nye arbeidsplasser og styrke lokalsamfunnene. Det vil også bidra til å øke verdiskapingen i hele landet

Utvalgenes forslag fremstår som utopi sammenlignet med dagens praksis. Konsekvensene hvis vi ikke fører en mer aktiv distriktspolitikk er at store deler av kysten ogdistriktene fraflyttes, noe som gjør det gjør det vanskelig - for ikke å si umulig - å høste fra sjø og natur.

NFKK mener at det må tas hensyn til det totale samfunnsregnskapet. Spredt bosetning har en kulturell og sosial egenverdi for landet og er også viktig for å utnytte den næringsmessige kompetansen. Herunder må det også anerkjennes at den aller viktigste infrastrukturen er «lys i husan».

Med vennlig hilsen

Ole L. Haugen

Styreleder (NFKK) Ordfører, Hitra kommune