Høringssvar fra Nasjonalt fagskoleråd

Høringssvar fra Nasjonalt fagskoleråd til NOU2020:15 Det handler om Norge

Nasjonalt fagskoleråd ser at utredningen tar for seg bærekraft i hele landet og konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene. I den offentlige utredningen er kapittel 8 i sin helhet viet til utdanningssystemet og distriktenes tilgang til desentralisert utdanning og kompetanse. Nasjonalt fagskoleråd er svært overrasket over at fagskolene og høyere yrkesfaglig utdanning ikke er omtalt i dette kapittelet.

Nasjonalt fagskoleråd vil vise til Kunnskapsdepartementets egen hjemmeside der det heter at

regjeringen ønsker at flere skal ta utdanning ved fagskoler. Her heter det videre at mange fagskoler tilbyr deltidsstudier og nettbaserte studier, som gjør det enkelt å kombinere studiene med jobb. Dette griper rett inn i mandatet til NOU 2020:15 og særlig det som handler om at utdanningssystemet skal sikre distriktenes tilgang til desentralisert utdanning og kompetanse

Nasjonalt fagskoleråd vil vise til at fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning, og skal gi studentene den praktiske kompetansen de trenger for å kunne fungere i et yrke fra første arbeidsdag. Utdanningene som tilbys ved fagskoler legger sterk vekt på tette bånd til arbeidslivet, og kalles "arbeidslivets utdanning". Studentene lærer seg å kombinere teori med praksis gjennom å arbeide med virkelighetsnære utfordringer. Fagskoleutdanning er også en viktig tilbyder av videreutdanninger for arbeidstakere som trenger påfyll av kompetanse.

Det kan slik sett ikke være noen tvil om at fagskolene tilbyr en svært desentralisert og fleksibel utdanning. Fagskolene har et flertall på deltid og hver tredje fagskolestudent tar nettbasert utdanning. Videre er 35 % av fagskoleutdanningene nettbasert utdanning eller det samme kombinert med samlinger.

Fagskolene er derfor godt rigget for å utvikle et enda bedre fleksibelt og desentralisert utdanningstilbud.

Samtidig vil Nasjonalt fagskoleråd peke på at fagskolene trenger langt bedre betingelser for å imøtekomme en økende etterspørsel etter yrkesrettet og modulbasert utdanning fra arbeidslivet. Vi vil peke på noen tiltak:

• Fagskolen bør få et tydeligere hovedansvar for etter- og videreutdanning av fagarbeidere i digitale ferdigheter og samarbeid med klynger styrkes. Det må bygges videre på fagskolens styrker som bla; regionalpolitisk aktør, som leverandør av EVU og nettbasert undervisning.
• Treparts bransjeprogram har bidratt til å gi videreutdanning i høyere yrkesfaglig utdanning en ny dimensjon gjennom 1) å knytte tilbud enda tettere til lokale kompetansebehov og lokal gjennomføring, og 2) gjennom å berede veien for at fagskolene skal kunne tilby selvstendige utdanningstilbud på under 30 studiepoeng. Grensen på 30 studiepoeng må fjernes som tidligere foreslått, og modellen for samarbeid mellom fagskoler, bedrifter og tillitsvalgtapparatet må videreføres i fagskolenes ordinære tilbud til videreutdanning.
• Finansieringsmodell tilpasset modulbasert utdanning. Alle studiepoenggivende utdanningstilbud kan i dag finansieres gjennom finansieringssystemet for høyere yrkesfaglig utdanning, og alle avlagte studiepoeng som innrapporteres teller med i resultatbasert tilskudd. Det er imidlertid viktig at det sees nærmere på innretningen på finansieringssystemet, blant annet med tanke på at korte og spesialtilpassede videreutdanningstilbud som ofte tilbys på arbeidsplassen, koster mer enn lengre tilbud som kan gjennomføres i fagskolenes lokaler.