Høringssvar fra Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter

Dato: 06.12.2021

Høring – elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud (omvendt voldsalarm)

Det vises til departementets høringsbrev av 6. september 2021 med svarfrist 6. desember 2021.

Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter stiller seg i all hovedsak positiv til de foreslåtte endringene for å utvide ordningen med omvendt voldsalarm. Vi mener at å gi påtalemyndigheten kompetanse til å ilegge elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud vil være egnet til å oppnå at ordningen tas i bruk i større grad enn tidligere, og sørge for en effektiv og hurtig håndheving av slike brudd.

Vi har følgende merknader til lovforslaget:

Punkt 6.1.2 Nærmere om når elektronisk kontroll av besøksforbud bør kunne ilegges – ved brudd på besøksforbud

Hvilke handlinger som bør kvalifisere som overtredelse av et besøksforbud

I punkt 6.1.2.1 ber departementet om innspill på hvilke handlinger som bør kvalifisere som overtredelse av et besøksforbud.

Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter mener at loven ikke bør avgrense hvilke handlinger som kan kvalifisere for overtredelser av et besøksforbud. På bakgrunn av våre erfaringer med denne type saker ser vi at det er flere saker hvor det foreligger behov for elektronisk kontroll der det for eksempel foreligger langvarig voldshistorikk og krenkelser, og et brudd på besøksforbud er begått over meldinger eller oppringning fra telefon. Vi mener påtalemyndigheten også bør ha hjemmel til å ilegge elektronisk kontroll i disse tilfellene. Hvordan bruddet er begått vil uansett inngå som en del av nødvendighets- og forholdsmessighetsvurderingen, og en avgrensning her vil begrense muligheten til å sørge for mest mulig effektiv håndheving av brudd i flere tilfeller av praktisk betydning.

Vi mener videre at graden av skyld ikke bør være avgjørende for å ilegge elektronisk kontroll. Det vil her kunne tenkes tilfeller hvor det kan være vanskelig å bevise forsett for overtredelsen. Slike tilfeller vil kunne medføre en like stor belastning for fornærmede. Særlig i tilfeller hvor disse begås flere ganger eller hvor gjerningspersonens opptreden viser en manglende vilje til å ta nødvendige forhåndsregler for å kunne etterleve forbudet, kan det være behov for å flytte byrden fra den trusselutsatte til den som utøver truslene. Som departementet også påpeker, vil graden av skyld uansett måtte inngå som en del av forholdsmessighetsvurderingen. Unnskyldelige og bagatellmessige overtredelser vil således bli avgrenset.

Personellkompetanse og beviskrav

Departementets foreslår under samme punkt at det vil være opp til påtalemyndigheten å selv konstatere brudd og deretter ilegge elektronisk kontroll. Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter støtter dette da det klart vil gjøre ordningen mest mulig effektiv og sørge for rask beskyttelse av fornærmede.

Vi er videre enig i departementets vurdering av at et krav om at det foreligger bevis tilstrekkelig for å ta ut tiltale for påtalemyndighetens konstatering av om det foreligger et brudd, fremstår som hensiktsmessig.

Elektronisk kontroll er nødvendig og forholdsmessig

I punkt 6.1.2.2 ber departementet videre om innspill på om nødvendighetsvilkåret bør komme til uttrykk i lovteksten.

Som redegjort for over bør lovteksten etter vårt syn ikke avgrense hvilke handlinger eller hvilken grad av skyld som skal kreves for en overtredelse av et besøksforbud. Denne avgrensningen vil følge av forholdsmessighetsvurderingen og nødvendighetsvurderingen. Vilkårene bør derfor etter vårt syn komme til uttrykk i lovteksten for å tydeliggjøre vurderingen som skal foretas. Dette vil særlig gjøre seg gjeldende dersom det åpnes for at det også skal kunne ilegges elektronisk kontroll i særlige tilfeller. Som departementet påpeker taler også symmetrihensyn for en slik løsning.

Det har blitt gitt informasjon om de rettslige og praktiske konsekvensene av å overtre besøksforbudet

Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter støtter videre departementets forslag i punkt 6.1.2.3 om at plikten til å informere personer som ilegges besøksforbud om at overtredelse kan bety ileggelse av elektronisk kontroll, lovfestes. Slik informasjon er forebyggende og skal alt være en del av politidistriktenes rutiner etter føringer i Riksadvokatens rundskriv nr. 2/2019 s. 13.

Domstolsprøving og offentlig forsvarer

Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter støtter også departementets forslag i punkt 6.1.2.4 om domstolsprøving etter de samme utgangspunkter som for besøksforbud, slik disse er i dag.

Videre mener vi at retten til forsvarer dersom den som er ilagt elektronisk kontroll begjærer rettslig prøving, bør lovfestes. En rett til forsvarer kun hvor forbudssonen omfatter eget hjem vurderes å kunne bli for snever. Det er herunder sett hen til at en forbudssone vil kunne tenkes å omfatte andre steder av betydning, som for eksempel arbeidsplass eller sted hvor familiemedlemmer er bosatt. Elektronisk kontroll kan således få store konsekvenser for livsførselen til den som ilegges dette. Sett hen til dette, samt den belastningen ordningen innebærer, bør det lovfestes en rett til forsvarer når saker om elektronisk kontroll bringes inn for retten.

Det bemerkes at det vil være enkelte saker hvor forbudssonen ikke omfatter eget hjem og elektronisk kontroll er ilagt ved forelegg som bringes inn for retten, samt enkelte saker som avgjøres med tilståelsesdom, som vil falle utenfor den lovfestede retten til forsvarer. Selv om straffeprosessloven § 100 annet ledd vil hjemle en slik oppnevning, bør det etter vårt syn vurderes å sørge for at det foreligger en lovfestet rett også ved disse tilfellene. Det foreslås derfor at § 100 b andre ledd utvides ved følgende tilføyelse:

"Første ledd gjelder tilsvarende når en sak om kontaktforbud i eget hjem, jf. straffeloven § 57 tredje ledd eller en sak om kontaktforbud med elektronisk kontroll jf. femte ledd, bringes inn for retten".

Punkt 6.1.3 Elektronisk kontroll ved besøksforbud i særlige tilfeller

Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter mener at det bør åpnes for at elektronisk kontroll kan ilegges også i særlige tilfeller. Terskelen for dette bør være høy og det bør være en snever unntaksregel.

I tilfeller hvor det ikke foreligger brudd på et besøksforbud, og hvor det er et straffbart forhold som ligger til grunn for et behov for elektronisk kontroll, vil trolig varetektsfengsling være nærliggende. Selv om elektronisk kontroll som varetektsurrogat ikke er en del av lovforslaget, bemerkes det at flere tilfeller hvor det vil være aktuelt med elektronisk kontroll uten at det foreligger et brudd, trolig også vil være aktuelle for vurdering av varetektsurrogat dersom det vedtas å gjeninnføre ordningen tilsvarende den som ble vedtatt ved lov 24. mai 2013 nr. 19.

Punkt 6.2 Innholdet i plikten til å medvirke til gjennomføringen av elektronisk kontroll

Høyesterett har i flere avgjørelser påpekt et behov for en klargjøring av i hvilken utstrekning en domfelt plikter å medvirke til gjennomføringen av elektronisk kontroll, samt en avklaring om det kan nektes utenlandsreiser. Forslaget om en klargjøring av dette i lovteksten støttes derfor sterkt. Lovforslaget vurderes både å være egnet til å presisere pliktene som kan pålegges og samtidig hensynta den teknologiske utviklingen som må forventes å finne sted på området.

Punkt 6.4 Tidsbegrensning

Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter støtter videre forslaget om at elektronisk kontroll bør kunne forlenges en gang ved forlengelse av besøksforbud, og anser dette for å være tilstrekkelig slik at saken bringes inn for retten med påstand om kontaktforbud ved behov for lengre perioder.

Videre støttes forslaget om at påbudet skal kunne prøves av tingretten etter 6 måneder. Det vises til at dette er i samsvar med det som gjelder ved idømt kontaktforbud. Vurderingstemaet bør i likhet med for ny prøvingen for rettighetstap, være om det har inntrådt nye omstendigheter eller endrede forhold som ikke ble forutsett da rettighetstapet ble fastsatt, eller som ble undervurdert, og som er av betydning for vurderingen av om rettighetstapet kan og bør opprettholdes, jf Rt-2009-1167 avsnitt 50 og 51.

Punkt 6.5 Oppholdsforbud uten at risikoatferden er knyttet til en eller flere bestemte personer

Straffeprosessloven § 222 a gir som departementet påpeker alt hjemmel til å nedlegge forholdsvis vidtgående forbud hvor kretsen av vernede personer kan være relativt vid. Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter ser likevel et behov for å også kunne ha en mulighet for å ilegge et oppholdsforbud til beskyttelse av alle som bor eller oppholder seg i et avgrenset forbudsområde. Vi erfarer at det til tider samles ungdommer fra enkelte miljøer på steder som for eksempel bybanestopp og sentrumsområder for å utøve voldskriminalitet mot tilfeldige forbipasserende. I et slik perspektiv vil en bortvisning etter politiloven være et alternativ. Selv om en bortvisning ikke har begrensninger i hvilken lengde som kan gis, vil det i all hovedsak dreie seg om kortvarige bortvisninger inntil 24 timer som kan hjemles i bestemmelsen. Etter vårt syn bør det åpnes for å kunne gi et mer langvarig oppholdsforbud for de mer alvorlige tilfellene, særlig der det er fare for voldskriminalitet som danner grunnlaget.

Forholdsmessighetsvurderingen vil i seg selv begrense bruken til de mest alvorlige tilfellene. For at en slik hjemmel ikke skal bli unødvendig vidtrekkende foreslås det en avgrensing etter samme mønster som for besøksforbud i eget hjem, hvor det stilles strengere krav både til hvilken grad av fare for nye handlinger som kreves, og for hvor lang periode et slik forbud skal kunne ilegges for.

Det foreslås ikke at brudd på denne type oppholdsforbud skal danne grunnlag for at påtalemyndigheten kan ilegge omvendt voldsalarm. For å sørge for at politiet har tilstrekkelig responstid vil forbudssonen nødvendigvis bli større enn området hvor oppholdsforbudet rekker. Som departementet påpeker vil muligheten til å gjøre inngrep i en persons rett til å i utgangspunktet fritt velge sitt oppholdssted være mer begrenset i disse tilfellene, enn hvor det foreligger risiko for inngrep i noen bestemte personers rettigheter. Det legges til grunn at det derfor vil føre for langt å gi påtalemyndigheten hjemmel til å ilegge elektronisk kontroll ved brudd på et slik oppholdsforbud.

Tilregnelighet

Avslutningsvis bemerkes det fra Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter at forslaget ikke drøfter om besøksforbud med elektronisk kontroll skal kunne ilegges personer som er utilregnelige. Det vises til at kontaktforbud med elektronisk kontroll ikke kan ilegges utilregnelige, i motsetning til hva som gjelder for besøksforbud. Vi antar at dette ikke vil være aktuelt i de fleste tilfeller, sett hen til både den avgrensning som følger av forholdsmessighetsvurderingen i disse tilfellene, samt at det fremstår tvilsom om utilregnelige vil være egnet til å ilegges en slik kontroll. Det kan likevel tenkes tilfeller hvor det kan være aktuelt, og hvor det vil fremstå som et mindre inngripende alternativ til en eventuell tvangsinnleggelse. Det antas at dette bør utredes og at lovgiver uttrykkelig bør drøfte og ta stilling til om ordningen også skal kunne ilegges utilregnelige.

Med vennlig hilsen

Eirik Stolt-Nielsen

førstestatsadvokat

Kristine Knutsen-Berge

kst. statsadvokat