Høringssvar fra Krisesenteret for Tromsø og omegn

Dato: 07.12.2021

Høringssvar - elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud (omvendt voldsalarm)

Krisesenteret for Tromsø og omegn støtter forslaget om å utvide ordningen med omvendt voldsalarm, slik at elektronisk kontroll kan ilegges av påtalemyndigheten.

Målet med omvendt voldsalarm var å gi personer som utsettes for vold i nære relasjoner bedre beskyttelse, og å skape et beskyttelsestiltak som overfører byrden fra de voldsutsatte til voldsutøver. Denne begrunnelsen er også vesentlig i spørsmålet om omvendt voldsalarm ved brudd på besøksforbud.

Ordningen med omvendt voldsalarm ble evaluert i 2020 (Dullum), og den viste at omvendt voldsalarm var blitt brukt i svært få saker, og at det er en høy terskel for å bruke ordningen, noe som strider mot lovgivers intensjon. I Troms politidistrikt tok det hele åtte år fra loven om omvendt voldsalarm trådte i kraft til den for første gang ble idømt.

Vår erfaring fra arbeid ved krisesenter, er at det fortsatt hviler svært store byrder på mennesker som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner og vold mot kvinner er områder vårt samfunn fortsatt har store utfordringer med å håndtere på gode nok måter. En rapport fra SSB fra 2020 viser at både når det gjelder anmeldte familievoldssaker og saker om mishandling i nære relasjoner, er det bare ¼ av sakene som fører til dom. Når vi i tillegg vet at terskelen kan være høy for i det hele tatt å anmelde, og at mørketallene er store, sier det noe om at vårt samfunn må ha flere strategier for å håndtere vold i nære relasjoner. Vår erfaring fra krisesenteret, som underbygges av forskning (Aas 2014), er at de fleste utsatte ikke først og fremst er opptatt av at voldsutøver straffes, men at volden tar slutt og at de og deres barn kan leve trygge liv.

De viktigste redskapene politiet har for å bidra til å forebygge ny vold, er mobil voldsalarm og besøksforbud. Voldsalarm kan være bra, men legger en stor del av byrden på den voldsutsatte. Fra våre brukere vet vi at det kan være en høy terskel for å utløse voldsalarmen, og at den utsatte har vært i situasjoner sammen med utøver hvor hun har følt seg presset til å si at alarmen ble utløst ved en feiltakelse. Man skal heller ikke langt utenfor Tromsø sentrum – eller andre politistasjoner og lensmannskontor – før utrykningstida i seg sjøl gjør at en voldsalarm har liten hensikt. En av våre brukere sa: «Hvis han står på trappa, kan han ha drept meg mange ganger før politiet rekker å komme hit.» Besøksforbud kan ha god funksjon, men en rapport fra NOVA (Dullum 2018) viser at brudd på besøksforbud ikke nødvendigvis fører til en reaksjon, og at politiet ikke fører statistikk over ilagte besøksforbud og brudd på disse.

Omvendt voldsalarm regnes i dag som en straff, og kan bare idømmes av domstolen etter at dom er falt. Det tar i gjennomsnitt ett år og fem måneder fra anmeldelse til en rettskraftig dom foreligger. Hva skal den voldsutsatte gjøre i mellomtiden? Det er fortsatt alt for mange eksempler på at det er den voldsutsatte og barn som må flytte på seg, fordi de ikke kan være trygge der de bor. På små steder i Nord-Norge, har vi eksempler på at politiet sier at de ikke kan beskytte de voldsutsatte, fordi utrykningstida er for lang. Vi har hatt flere barn på krisesenteret som synes det er dypt urettferdig at de må flytte fra sine venner og sitt nærmiljø, når det ikke er de som har gjort noe galt. Det hjelper ikke dem om voldsutøver blir ilagt omvendt voldsalarm flere år etter at de måtte flytte hjemmefra. Da har de måttet etablere seg på nytt et annet sted, i mange tilfeller etter å ha tilbrakt flere måneder på krisesenter.

Krisesenteret for Tromsø og omegn mener derfor at det bør være mulig med elektronisk kontroll ved besøksforbud i særskilte tilfeller. Det ovennevnte eksempelet, der politiet sa til en voldsutsatt familie at de ikke kunne beskytte dem på hjemplassen, på grunn av lang utrykningstid og manglende GPS-dekning på strekninga mellom hjemplassen og politiet, og det var idømt besøksforbud, kan være et eksempel på et særskilt tilfelle hvor det er behov for elektronisk kontroll. Det er mange steder i Norge hvor det er lang utrykningstid for politiet, og hvor voldsalarm og besøksforbud ikke vil være tilstrekkelig beskyttelsestiltak. I dag er det de voldsutsatte som betaler prisen for å bo på et sted med lang utrykningstid.

Det er viktig at terskelen ikke blir for høy for å ilegge elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud. Vår erfaring tilsier at det fortsatt er for høy terskel for å idømme omvendt voldsalarm. Rettssystemet opplever det som et svært inngripende tiltak. Den høye terskelen for at voldsutøver blir ilagt omvendt voldsalarm oppleves som sterkt urimelig av voldsutsatte. De opplever at de lever i et fengsel, deres bevegelsesfrihet blir sterkt berørt, og de lever over lang tid med frykt. Eksempel på dette kan være at de ikke tør å gå ut og leke sammen med barna sine, i frykt for at voldsutøver skal oppsøke dem. Selv om de er klar over at situasjonen ved nye voldshendelser eller brudd på besøksforbud vil kunne bedømmes annerledes, har flere uttrykt sterk frykt for at det vil være for seint, at de risikerer å bli drept, eller lemlestet, for eksempel ved syreangrep. Selv om omvendt voldsalarm er et inngripende tiltak, som kan innebære at man må flytte fra hjemplassen, må vi som samfunn ha høy bevissthet om hva vi forventer av voldsutsatte. Det stilles for eksempel krav om at man må flytte til et annet sted av landet ved behov for kode 6 eller kode 7, sperret adresse.

En innføring av elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud vil være et skritt på veien til å gi voldsutsatte bedre beskyttelse. Det betyr at noen flere voldsutsatte voksne og barn kan slippe den store byrden det er å måtte flytte, og at det i noen flere saker vil være voldsutøver som må bære denne byrden. Vår bekymring er imidlertid at terskelen vil bli for høy, og at tiltaket dermed vil gjelde for få. Vi mener derfor at en slik endring av loven må følges opp, og at man må følge aktivt med på hvordan tiltaket blir tatt i bruk, og hva som eventuelt hindrer at det brukes.

Tromsø, 6. desember 2021

Med vennlig hilsen

Hanne Stenvaag

Leder

Krisesenteret for Tromsø og omegn