Høringssvar fra Nordland og Troms og Finnmark statsadvokatembeter

Dato: 06.12.2021

HØRING – ELEKTRONISK KONTROLL VED BRUDD PÅ BESØKSFORBUD (OMVENDT VOLDSALARM) – FELLES HØRINGSUTTALELSE

Innledning

Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat av 06.09.2021.

Nordland og Troms og Finnmark statsadvokatembeter velger i et samarbeid å inngi felles høringsuttalelse.

Høringssvaret avgis på Nordland statsadvokatembeters brevmal, men fremstår som en omforent uttalelse.

I høringsuttalelsen benyttes enten NTF eller "vi" som felles betegnelse på våre syn.

Om bakgrunnen for lovforslaget og behovet for lovendring

NTF støtter forslaget om å innføre en ordning med at påtalemyndigheten kan ilegge elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm) ved brudd på besøksforbud.

En slik ordning, som kommer i tillegg til den adgang som i dag eksisterer med å ilegge elektornisk kontroll ved kontaktforbud, vil, slik vi ser det, styrke og trygge fornærmedes rettsstilling på et tidligere tidspunkt (uten at fornærmede må vente på domstolbehandling av saken). En slik nyordning vil også gi fornærmede et mer effektivt rettsvern. Formidling av at elektronisk kontroll vil kunne ilegges ved brudd på besøksforbud vil dessuten kunne virke preventivt, ved at flere besøksforbud overholdes, - med færre brudd, av "frykt" hos den som er ilagt forbudet, om at brudd på forbudet vil kunne medføre at vedkommende blir ilagt elektronisk kontroll.

Statens positive forpliktelse til å forhindre alvorlige overgrep mot privatpersoners liv og helse taler også for at påtalemyndigheten på et tidlig stadium har hjemmel for å ilegge elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud.

I det følgende kommenteres spørsmål reist av departementet i høringsnotatet.

Pkt. 6.1.2.1

Overtredelse av ilagt besøksforbud

NTF er enige i at det må foreligge en overtredelse av et allerede ilagt besøksforbud før det kan ilegges elektronisk kontroll med besøksforbud, og mener videre at det først og fremst bør være overtredelser som representerer risikooppførsel i form av atferd som besøksforbudet er ment å beskytte mot, som kan resultere i et slikt tiltak. Vi antar at det primært bør være fysiske overtredelser, typisk at den som er ilagt besøksforbud beveger seg inn i et forbudt område, på vei mot fornærmede, med frykt for fysiske krenkelser, som bør omfatettes.

Ikke-fysiske overtredelser, i form av telefonoppringninger, ulike former for meldinger eller formidling via tredjepart, vil klart kunne oppleves krenkende og skremmende for den besøksforbudet er ment å beskytte. Vi antar dog at ikke-fysiske overtredelser, p.g.a. den elektroniske kontrolls inngripende karakter, som hovedregel ikke bør gi grunnlag for elektronisk kontroll. Unntaksvis bør det imidlertid kunne åpnes for elektronisk kontroll i tilfeller der den ikke-fysiske overtredelsen er kvalifisert, f.eks. i form av trussler. Om et tilfelle med oppholdsforbud med elektronisk kontroll hvor det ikke var benyttet fysisk vold mot fornærmede vises til HR-2021-2151-A, sml. avsnittene 34, 36-38, og 71-73.

Vi mener at det bare bør være de klare, forsettlige, overtredelsene av besøksforbud som bør kunne reultere i elektronisk kontroll. Uaktsomme eller grovt uaktsomme overtredelser vil i en del tilfeller vanskelig kunne la seg bevise.

Personell kompetanse

NTF slutter seg til forslaget om at påtalemyndigheten, på samme måte som ved kontaktforbud ilagt som forelegg, gis hjemmel for å bestemme om elektronisk kontroll skal ilegges sammen med besøksforbud. Ordningen åpner for en enkel og rask prosess som vil gi god beskyttelse for fornærmede.

Beviskrav

Vi slutter oss til at påtalemyndigheten, for å kunne ilegge elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud, må være overbevist om at det er grunnlag for tiltale for brudd på besøksforbudet. Slik er ordningen også i Sverige. Påtalemyndigheten må videre, etter vår oppfatning, være av den oppfatning at bevisgrunnlaget er tilstrekkelig til at det vil kunne føres bevis for bruddet for domstolen.

Pkt. 6.1.2.2.

Nødvendighet

Vi støtter forslaget om at elektronisk kontroll bare bør ilegges når det anses nødvendig for å oppfylle formålet bak besøksforbudet, sml. den tilsvarende ording for kontaktforbud i straffeloven § 57.

Forholdsmessighet

NTF slutter seg til at kravet om forholdsmessighet, som ellers ved besøksforbud, må gjelde også for ileggelse av elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud.

Pkt. 6.1.2.3.

For at et besøksforbud skal virke mest mulig effektivt og preventivt er vi enige i at det av lovteksten klart må fremgå at den som ilegges besøksforbud skal gjøres kjent med at en overtredelse av forbudet kan resultere i ileggelse av elektronisk kontroll, og hva dette nærmere innebærer bl.a. med tanke på begrensninger i livsutfoldelse.

Domstolsprøving

NTF mener at vilkårene om domstolsbehandling, på samme måte som for besøksforbud, bør gjelde også ved ileggelse av elektronisk kontroll. Vi slutter oss til departementes vurderinger i høringsnotatet side 33-34.

Offentlig forsvarer

Vi mener at det bør oppnevnes forsvarer i tilfeller der en person som ilegges elektronisk kontroll begjærer rettslig prøving, særlig p.g.a. at elektronisk kontroll gjerne medfører en økt belastning for vedkommende, - på samme måte som ordningen i Sverige.

Varighet og ny vurdering

Den skisserte ordning med at besøksforbud med elektronisk kontroll skal kunne ilegges med samme varighet som besøksforbud ellers, fremstår etter vårt syn som hensiktsmessig. P.g.a. den ekstra belastning elektronisk kontroll vil kunne medføre for den som ilegges det, slutter vi oss til at påbudet om elektronisk kontroll skal kunne prøves for retten etter 6 måneder, - på samme måte som ordningen etter straffeloven

§ 58 om kontakforbud.

Pkt. 6.1.3. Elektronisk kontroll ved besøksforbud i særskilte tilfeller

Vi er noe i tvil mtp. om det bør åpnes for elektronisk kontroll uten at det foreligger brudd på besøksforbud. Det måtte i så tilfelle være forbeholdt de særtilfeller hvor det kan tjene som et alternativ til varetektsfengsling, f.eks. der en mann bor i eget hjem, mishandler sin kone og sine barn, må tas ut av hjemmet grunnet gjentakelsesfare, og hvor spørsmålet blir om vedkommende bør varetektsfengsles. En annen situasjon hvor spørsmålet kanskje kan oppstå kan tenkes der man har en domfellelse i førsteinstans (tingretten) som omfatter OVA, hvor dommen ankes og det går lang tid før saken kan bli ankebehandlet og dommen rettskraftig. I en slik situasjon har tingretten kommet til at det skal ilegges OVA, og situasjonen mellom partene kan eskalere pga. at saken har vært behandlet -og fortsatt skal- behandles i rettsstystemet.

Pkt. 6.2.1. Plikt til å medvirke

Når det gjelder brudd på straffesanksjonert medvirkningsplikt som skjer i utlandet, antas at straffeloven § 7, for det tilfellet at det ikke gjelder dobbel straffbarhet, jf. § 5, vil komme til anvendelse, idet handling i utlandet kan anses foretatt med virkning her (i Norge).

Dersom det skulle herske usikkerhet om dette bør man vurdere å endre § 5 slik at slike tilfeller omfattes.

Pkt. 6.2.2 Adgang til å oppholde seg utenlands?

NTF slutter seg til departementets vurderinger i høringsnotatet side 38-39, og er enige i at det neppe er hjemmel for å nekte reiser ut av riket knyttet til bestemmelsen om elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud, sml. EMK TP4-2.

Pkt. 6.3. Geografisk sone

Vi har ingen særskilte merknader knyttet til vurderingene i høringsnotatet side 39-40, og er enige i at den geografiske forbudssonen trekkes likt for kontaktforbud etter straffeloven og besøksforbud etter straffeprosessloven. Avgrensning må skje etter en konkret vurdering i den enkelte sak.

Pkt. 6.4. Tidsbegrensning

Vi er noe i tvil mtp. om overtredelse av besøksforbud (alminnelig eller i eget hjem) som er overtrådt ila. det siste året før en ny beslutning om besøksforbud i eget hjem ilegges, skal kunne anses å oppfylle vilkåret om at det det foreligger et brudd på besøksforbudet.

Ileggelse av elektronisk kontroll anses inngripende, og det vil etter vårt syn kunne bli oppfattet uforholdsmessig om et tidlig brudd, f. eks. 11 måneder før en ny beslutning om besøksforbud ilegges, skal oppfylle vilkåret om at det foreligger brudd. Vi antar at en 6-måneders grense vil kunne være forsvarlig.

Pkt. 6.5. Oppholdsforbud uten at risikoadferden er knyttet til en eller flere bestemte personer

Det vises tilhøingsnotatet side 41-42.

NTF mener at gjeldende straffeprosesslov § 222 a allerede gir hjemmel for å nedlegge relativt vidtgående forbud, og tiltrer at det vil føre for langt med elektronisk kontroll av et besøksforbud for å beskytte alle som til enhver tid oppholder seg i et bestemt område.

Pkt. 7. Inkurier

Vi tiltrer forslagt om at ordet "eller" i straffeprosessloven § 222 a annet ledd bør strykes. Et forbud kan både bestå i et forbud mot å oppholde seg på bestemt sted, og å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person. Tilsvarende bør gjelde for straffeloven § 57 annet ledd om kontaktforbud.

Pkt. 9. Lovforslaget

For at det ikke skal være noen som helst tvil, forslår NTF at straffeprosessloven § 222 a femte ledd femte punktum skal lyde slik:

"Den et forbud er rettet mot, skal også gjøres kjent med at følgene av å

bryte forbudet er at brudd kan medføre straff, jf. straffeloven § 168, og

at brudd kan medføre elektronisk kontroll av besøksforbudet, jf.

straffeprosessloven § 222 d".