Høringssvar fra Stiftelsen Miljøfyrtårn

Dato: 31.08.2020

Vi takker for muligheten til å gi innspill.

Stiftelsen Miljøfyrtårn har som formål å videreutvikle, markedsføre, lede og drifte Miljøfyrtårn-ordningen, herunder miljøfyrtårn­sertifiseringsordningen. Stiftelsen skal arbeide for at flest mulig små- og mellomstore virksomheter i privat og offentlig sektor over hele landet blir Miljøfyrtårn-sertifisert. Miljøfyrtårn-sertifisering skal bidra til at virksomhetene reduserer sin miljøbelastning, at de bedrer sitt arbeidsmiljø, og at de oppnår konkurransefortrinn. Sertifiseringen skal være basert på praktiske tiltak som gir reelle forbedringer. Stiftelsen skal samarbeide nært med kommuner og fylkeskommuner, lokalt næringsliv og offentlige virksomheter for å bidra til utviklingen av bærekraftige lokalsamfunn.

Stiftelsen Miljøfyrtårn er basert på lisensinntekter og mottar ingen basisbevilgning fra det offentlige. Samtidige er vi som stiftelse ikke kommersiell nok til å få tilskudd på likt linje med bedrifter fra andre hold, som for eksempel fra Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. Stiftelsen Miljøfyrtårn faller gjennom to stoler, siden vi i noen sammenhenger er for kommersielle, og i andre sammenhenger likevel ikke kommersielle nok. Vi mener derfor at det er viktig at tilskuddordningen støtter aktører, som klarer å finansiere seg i stor grad gjennom næringsaktivitet. Slik endringer i tilskuddsordningen er formulert nå, vil disse gjøre det enda vanskeligere for en stiftelse med kommersiell aktivitet å søke om tilskudd.

Vi støtter deling i grunntilskudd og tilskudd for aktiviteter. Det vil åpne opp for flere gode tiltak. Samtidig ser vi at forskriften slik foreslått er unødvendig detajlert. Det kan føre til at bestemte organisasjoner blir utestengt uten at det var hensikt. Det ville være en fordel å holde forskriften på et mer overordnet nivå.

Endringer i formålsparagrafen (§ 1) betyr en betydelig innsnevring. Endring fra at Formålet med tilskuddsordningen er å legge til rette for et bredt folkelig engasjement for miljøsaker til formuleringen om at Tilskuddsordningens formål er å støtte organisasjoner og stiftelser som arbeider med å skape et bredt folkelig engasjement for klima- og miljøsaker legger det som var formålet med hele ordningen til å være formål for hvert enkelt organisasjon. Det kan forestås som at det støttes bare organisasjoner som jobber med å engasjere så bredt som mulig. Det vil ekskluderende for organisasjoner, som jobber målrettet mot en bestemt målgruppe eller tema. Videre mener vi at det blir for snevert å definere det som i nåværende ordninger er definert som miljøaktivitet til at Tilskuddsmottaker må gjennom sitt arbeid bidra til å spre kunnskap, utføre holdningsskapende arbeid blant folk. Vi mener at miljøaktivitet skal omfatte mer enn å spre kunnskap og utføre holdningsarbeid, men må også omfatte konkrete tiltak som gjør at miljøbelastningen reduseres. Vi foreslår å beholde den opprinnelige formulering, og heller definere tydeligere hva som menes med allmennyttig.

Endringer i tilskuddsordningen stiller mange detaljkrav bl.a. om hvordan nye styremedlemmer i en stiftelse skal velges (§ 3). Vi mener at § 3 må formuleres mer overordnet i en retning som sikrer demokrati og uavhengighet, men uten detaljerte krav om bl.a. styrevalg.

I § 10, nr 2 beskrives det at Tilskuddet til avtalte aktiviteter må kun anvendes for å finansiere ren allmennyttig virksomhet/aktiviteter med å skape et bredt folkelig engasjement for klima- og miljøsaker. Vi mener at det er siste del av setningen (…aktiviteter med å skape et bredt folkelig engasjement for klima- og miljøsaker) ekskluderer aktiviteter, der man jobber mot bestemte målgrupper og tema, eller der man jobber med konkret med å senke miljøpåvirkning heller enn å engasjere. Vi foreslår å stryke siste del.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill og går gjerne i dialog med departementet.

Med vennlig hilsen,

Simone K. Heinz
Leder, Miljøfaglig utvikling