Høringssvar fra Norges kulturvernforbund

Dato: 31.08.2020

Høringsinnspill til endring av forskrift om tilskudd til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser

Norges Kulturvernforbund viser til tilsendte høringsnotat med forslag til endringer i Forskrift om tilskudd til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser, og ønsker herved å gi våre innspill til dette.

Kulturvernforbundet er en paraplyorganisasjon for 28 frivillige og landsdekkende kulturvernorganisasjoner. Vi mottar i dag tilskudd fra Klima- og miljødepartementet som er helt avgjørende for vår eksistens som et talerør og samordnet organ for det frivillige kulturvernfeltet i Norge. Vi sender dette innspillet på vegne av oss selv og våre medlemsorganisasjoner, hvorav noen av disse også mottar tilskudd fra departementet, andre mottar driftstilskudd gjennom andre ordninger underlagt KLD og noen organisasjoner som ikke mottar noen form for statlig tilskudd. Noen av våre medlemsorganisasjoner vil i tillegg sende sine egne innspill på de foreslåtte endringene. Vi og flere av våre medlemsorganisasjoner er også medlemmer i Frivillighet Norge som også vil sende et høringsinnspill på vegne av hele det frivillige feltet.

Vi takker for muligheten til å gi innspill til de foreslåtte endringene og ønsker innledningsvis å påpeke at vi er tilfredse med at det ikke foreslås endringer i selve formålet med tilskuddsordningen. For Kulturvernforbundet og våre medlemsorganisasjoner som i dag er mottagere er dette tilskuddet helt avgjørende for vår daglige drift og aktiviteter som bidrar til videreføring av kunnskap og tradisjoner og et bredt engasjement.

Vi mener at de utarbeidede forslagene til forskriftsendringer skaper stor usikkerhet for de frivillige kulturvernorganisasjonene, og slik de foreligger vil det være helt umulig å anslå hvilke utslag endringene vil få for hver enkelt organisasjons tilskudd. Dette vil bidra til stor uforutsigbarhet for organisasjonene. Det foreslås å øke antall kriterier og gjøre disse målbare, som igjen skal vektes og rapporteres på en svært uforståelig måte. Vi har for eksempel store vanskeligheter å se hvordan man skal klare å rapportere inn et korrekt antall dugnadstimer. Dette vil være svært ressurskrevende arbeid som igjen vil gå på bekostning av organisasjonenes kjernevirksomhet. De foreslåtte endringene vil derfor, slik vi ser det, føre til mer uforutsigbarhet, mer byråkrati og økende offentlig kontroll av frivillig sektor.

I regjeringens Frivillighetsmelding som ble lansert i fjor (Meld. St. 10 (2018–2019) «Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig — Den statlege frivilligheitspolitikken», ble noen viktige prinsipper for den statlige frivillighetspolitikken understreket. Forenkling, avbyråkratisering, forutsigbarhet og medvirkning var de førende prinsippene for å oppnå det overordnede målet om en bred og demokratisk deltagelse. Disse prinsippene og målene ble likeledes gjenspeilet i den nylig fremlagte kulturmiljømeldingen (Meld. St. 16 (2019–2020) «Nye mål i kulturmiljøpolitikken — Engasjement, bærekraft og mangfold») hvor de frivillige kulturvernorganisasjonene blir tilskrevet en sentral rolle for å nå de overordnede nasjonale målene og dertil bidra til at vi når FN’s bærekraftmål.

Vi mener de foreslåtte endringene i forskriften er stikk i strid med den vedtatte politikken og de statlige frivillighetsprinsippene, og ber derfor Klima- og miljødepartementet om å trekke utkastet til endringer og gjøre et vedtak på at prosessen startes på nytt, hvor de frivillige organisasjonene involveres i mye større grad i henhold til regjeringens medvirkningsprinsipp.

Vi har forståelse for at Klima- og miljødepartementet ønsker å sikre at denne tilskuddsordningen ikke kommer i konflikt med EØS-avtalens artikkel 61 (1), og nettopp derfor mener vi at departementet må gjøre en mye grundigere jobb for å se om, og eventuelt hvordan forskriftene må endres for å ivareta dette hensynet. Vi kan ikke umiddelbart se at EØS-avtalens statsstøtteregler krever at forskriften må endres med de foreslåtte endringene, men vi er positivt innstilt dersom departementet ønsker å ta en grundig juridisk gjennomgang av lovverket og hvordan det skal tolkes opp mot denne ordningen. Vi forutsetter da at det gjøres en grundig og godt faglig-juridisk håndarbeid fra departementets side, og det har vi ikke inntrykk av at er gjort på det nåværende tidspunkt. Vi viser for øvrig til Frivillighet Norges høringsinnspill på dette punktet og støtter fullt opp om deres synspunkter.

Vi reagerer sterkt på den foreslåtte tidsplanen med å implementere de nye forskriftsendringene, og vi mener det er helt urealistisk for organisasjonene å rapportere inn tall til de foreslåtte kriteriene innenfor den foreslåtte tidsramme. Forslagene ble sendt ut på høring i begynnelsen av sommerferiemåneden (6.juli) uten at organisasjonene tidligere var varslet eller involvert, med en høringsfrist den 1. september. Når vi i tillegg står sammen i en pandemi som påvirker sterkt hvordan organisasjonene jobber så er vi redd dette er et hastverksarbeid som vil gi svært negative konsekvenser for både organisasjonene og det offentlige. Kulturvernforbundet sendte den 14. august et brev til Klima- og miljødepartementet hvor vi ba om en utsettelse av høringsfristen, men fikk til svar at dette ikke lar seg gjøre. Nå ber vi derimot departementet om å stoppe opp hele prosessen med å innføre nye endringer til forskriften og starte forfra igjen hvor organisasjonene i mye større grad involveres i arbeidet.

Vi reagerer på at departementet ikke har involvert frivilligheten og organisasjonene i prosessen med utarbeidelse av endringene og kriteriene for hvordan søknader skal vurderes. Det vitner om at departementet har liten innsikt i hvordan de frivillige organisasjonene drifter og er organisert, og at det eksisterer forskjellige organisasjonsmodeller i de forskjellige organisasjonene som gjør at beregninger ut ifra foreslåtte kriterier blir svært vanskelige å gjennomføre.

Kulturdepartementet har utarbeidet en egen veileder for forenkling av statlige tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner med det formål å samordne søknader og gjøre jobben enklere og mindre byråkratisk for organisasjonene. Vi mener Klima- og miljødepartementet må hensynta de rådene som gis i denne veilederen på en bedre måte slik at organisasjonene kan bruke mer tid på sine kjerneaktiviteter, og ikke på unødvendig byråkrati og rapportering.

Vi tror også at disse forskriftsendringene vil måtte hensyntas av hvordan andre departement og offentlige tilskuddsforvaltere utformer sine forskrifter på tilskudd. Det er derfor nødvendig med en grundigere gjennomgang for å kunne se på hva slags typer konsekvenser disse endringene får, både for organisasjonene og for det offentlige. Denne gjennomgangen må da gjøres i samråd med andre statlige tilskuddsforvaltere og de frivillige organisasjonene.