Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Dette forslaget setter norsk suverenitet over Svalbard i fare. Andre har kommet med argumentene om demokrati, Svalbardtraktaten og det faktum at staten har alle verktøyene den trenger for å opprettholde kontrollen over forvaltningen av Longyearbyens befolkning, økonomi og styresett.

Men ingen av disse tingene er grunnen til at dette forslaget ble fremsatt. Dette forslaget ble laget av frykt. En forståelig frykt på på én måte, fordi fiendtlige regjeringer utfordrer Norge på Svalbard. Men frykt har resultert i et politikkforslag som vil gjøre det motsatte av det skribentene prøver å oppnå og svekke Norges strategiske posisjon akkurat når den trenger å styrkes.

Med dette forslaget vil andre uvennlige stater få et enkelt argument for å si at Norge bryter traktatens ånd og egne demokratiske prinsipper. Den norske stat kan si det er latterlig og nekte å lytte til argumentet. Men det vil være et argument som flere stater vil lytte til. Uvennlige stater vil oppleve at Norges allierte lytter mer til dem i andre saker på grunn av Norges dårlige beslutninger på Svalbard. Norge vil bli sett på som en uansvarlig aktør i arktiske strategiske spørsmål. Og når andre internasjonale spørsmål av betydning for Svalbard eller utover tas opp, vil Norge finne færre venner og flere motstandere.

Ingenting av dette er nødvendig, det er en mye bedre måte. Staten bør innse at den ikke-norske befolkningen i Longyearbyen er en strategisk ressurs, ikke en strategisk problem. Nesten hver samtale jeg har med andre ikke-nordmenn i Longyearbyen begynner med «Jeg vil hjelpe Norge med å styrke sin suverenitet, hvis bare de lar meg». Vi bidrar til denne lille byen økonomisk og sosialt.

Ved å sikre et harmonisk lokalsamfunn og demokrati for alle fastboende i lokale bysaker, viser Norge at det fortsatt er den beste ansvarlige aktøren for styringen av Svalbard på en måte som ingen andre land - spesielt uvennlige land - noen gang kan si. Et lykkelig lokalsamfunn av alle nasjonaliteter viser hvor effektivt Norge er på Svalbard.

Dette er ikke noen idealisters drøm, dette er en enkel praktisk virkelighet som statsråder og diplomater kan bruke hver dag til å forsvare seg mot uvennlige stater. Disse andre vil på sin side oppleve at de mangler et argument for å splitte Norges allierte og stå strategisk ute av stand til å skape problemer fra dette enten det er direkte på territorielle krav eller økonomiske spørsmål som fiske.

Som andre har sagt, har staten alle verktøy den trenger for å forhindre eventuelle praktiske suverenitetsutfordringer. Den kontrollerer allerede nesten alle boliger i Longyearbyen og en stor del av økonomisk aktivitet. Og Sysselmesteren og til syvende og sist regjeringen i Oslo kan overstyre ethvert vedtak fra Lokalstyre som reelt kunne true norske interesser.

Nå, i stedet for å splitte Longyearbyens samfunn på en måte som andre stater kan bruke til å argumentere for at Norge opptrer uansvarlig, bør staten i stedet styrke Longyearbyen slik at ikke-norske blir mektige ambassadører for norsk suverenitet. Gjeldende regler for 3 års opphold for å stemme eller stille til valg fungerer godt for dette formålet allerede. Det kan lages annen politikk for å gjøre en enda bedre jobb med å forene samfunnet under norsk flagg. Men foreløpig bør dette forslaget droppes så det ikke skader norsk suverenitet, slik det umiddelbart vil gjøre hvis det blir implementert.