Høringssvar fra NHO

Dato: 02.10.2020

Forslag om innføring av krav til eiere og ledelsespersoner i advokatforetak

NHO er enig i departementets vurdering av behovet for krav til eiere og ledelsespersoner i advokatforetak.

3.1 Krav om hederlig vandel

Vi viser til punkt 3.2 om behovet for tydelige kriterier.

Vi viser til punkt 3.3 om kravet til hederlig vandel for juridiske personer.

3.2 Krav om at personen ikke må anses uskikket

Når det gjelder vurderingen av uskikkethet, viser høringsnotatet til blant annet vilkårene for advokatbevilling, økonomiske misligheter som ikke er straffbare og "gjentatte overtredelse av krav som stilles til foretaket". Vi mener at et skikkethetskrav bør være minst like omfattende som de kravene som stilles til advokater. Kravene til advokater er imidlertid knyttet tett til profesjonsutøvelsen, som ikke er like relevante for dem uten advokatbevilling.

En som blir ansett uskikket, vil ventelig være uenig i den vurderingen i mange tilfeller. Vi mener det er behov for en mer presis beskrivelse av hva kravet inneholder.

Departementet bør utdype i proposisjonen hva som kan utgjøre uskikkethet for personer som ikke er advokater og for eiere som er juridiske personer.

3.3 Personkrets

Kravene bør for det første rette seg mot dem som deltar i den faktiske ledelsen av advokatforetak. For fysiske personer er det hensiktsmessig å stille krav om hederlig vandel og skikkethet, enten de er eiere eller har andre roller.

Departementet skriver at advokatlovutvalget har foreslått å videreføre regelen om indirekte eierskap i domstolloven § 231 annet ledd annet punktum, og departementet foreslår at kravet om hederlig vandel skal gjelde også indirekte eiere som er fysiske personer.

For direkte eiere som er juridiske personer er det mindre nærliggende å vurdere "hederlighet" og "vandel". Et spørsmål bør derfor være om loven bør stille lignende krav til juridiske personer som er eiere, selv om de – etter dagens regler – bare kan ha andeler i advokatselskap og "bare drive virksomhet som har naturlig tilknytning til advokatvirksomheten".

Advokatutvalget foreslo at bare advokater kan være eiere, direkte eller indirekte. Slik vi forstår høringsnotatet, har departementet ikke konkludert når det gjelder eierskap. Ender det med at departementet foreslår at andre enn advokater kan være eiere, direkte eller indirekte, vil spørsmålet rett ovenfor bli enda mer aktuelt.

En mulig modell kan være at loven inneholder et generelt egnethetskrav, som inkluderer skikkethet, i tillegg hederlig vandel når det gjelder fysiske personer.

I departementets vurdering er det ingen nærmere egentlig begrunnelse for hvorfor eiere skal være omfattet av reglene, utover at eierskap er "av vesentlig betydning for samfunnets tillit til advokatbransjen" og at hensynene bak kravene til personer med advokatbevilling gjør seg gjeldende også for eiere uten bevilling. De konkrete reguleringene departementet viser til i punkt 2.2, gjelder etter det vi forstår, ikke eiere.

Vi regner med at forslaget har sammenheng med at det i dag er en betingelse for å være eier som fysisk person, at vedkommende "utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i selskapets tjeneste", alternativt "i det eide selskapets tjeneste" når personen er indirekte eier. Fysiske personer er dermed knyttet til advokatforetaket, og det kan tilsi at det blir stilt krav også til eiere.

Blir det åpnet for én eller flere eiere som ikke er så nært knyttet til advokatselskapet, bør det gjelde krav om egnethet også for dem. Det har blant annet være foreslått at visse finansforetak bør kunne være eier i advokatselskap. I tilfelle vil de allerede være underlagt kravene i finansforetaksloven om egnethet og tilsyn.

Vi er enig i at personkretsen bør omfatte eiere og dem som utøver faktisk ledelse i tillegg til dem som er registrert som innehavere av roller.

Reguleringer som vil gjelde for eierskap bør vurderes i lys av EØS-avtalen artikkel 31 og 40.

3.4 Foretakets ansvar og tilsynsorganets rolle

Etter forslaget er det advokatforetaket selv som i første omgang skal sørge for at eiere og ledelsespersoner, som ikke er advokater, oppfyller kravene i loven. Er kravene ikke oppfylt, ser det ut til at foretaket må nekte eierskap og ledelsesfunksjoner, alternativt sørge for at disse posisjonene blir avviklet, hvis de allerede er etablert. En slik handlingsplikt bør i tilfelle gå frem av loven.

Vi antar at det er advokatforetakets styre som må treffe disse beslutningene. Vi er usikre på hvor effektivt en slik form for egenkontroll i praksis vil være, gitt de skjønnsmessige kriteriene som er foreslått og de juridiske spørsmålene som vil oppstå, blant annet ved avhendelse av aksjer. I et advokatforetak med for eksempel to eiere, vil det i realiteten bety at hver av dem har ansvar for å vurdere den andres vandel og skikkethet. Som nevnt ovenfor, er det sannsynlig at en som blir ansett for å ikke ha hederlig vandel, kan være uenig i den vurderingen.

Idet det blir konstatert at kravene i § xx ikke lenger er oppfylt, vil den det gjelder ikke lenger kunne være eier eller delta i den faktiske ledelsen av foretaket. Når eierskap er vurdert å være "av vesentlig betydning for samfunnets tillit til advokatbransjen", mener vi at opphør av eierskap bør skje raskere enn det departementet foreslår.