Høringssvar fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

Dato: 05.10.2020

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring forslag om å innføre krav om at eiere, styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av et advokatforetak, må ha hederlig vandel og ikke må anses uskikket. Det fremgår i høringsnotatet at departementet ikke har konkludert når det gjelder eierskap, og at departementet tar høyde for at også andre enn advokater fortsatt kan være eiere.

Tilsynsrådet vil i det følgende først kommentere forlaget til lovtekst anvendt på dagens eierskapsreguleringer. Vi vil deretter kommentere lovteksten opp mot et mulig fremtidig regelverk hvor dagens eierskapsbegrensinger er opphevet/deregulert. Avslutningsvis vil vi komme med noen generelle synspunkter vedrørende eierskap av advokatforetak.

Den foreslåtte lovteksten anvendt på dagens regelverk:

Tilsynsrådet stiller seg i utgangspunktet positiv til departementets forslag om å innføre vandelskrav for personer uten advokatbevilling som er eiere, styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av et advokatforetak. Innholdet i vandelskravet bør være likt som for advokater.

En innføring av vandelskrav for denne gruppen personer vil også være mer i samsvar med hvordan andre sammenlignbare bransjer underlagt Finanstilsynet er regulert.

I NOU 2015:3 Advokaten i samfunnet foreslås det at det i enkelte tilfeller kan stilles krav om uttømmende politiattest som vilkår for å få advokatbevilling. Tilsynsrådet støtter dette. Tilsvarende krav bør i så fall også gjelde for personer uten advokatbevilling som eier andeler i eller innehar ledende funksjoner i advokatforetak

Tilsynsrådet er også enig i departementets forslag om at ovennevnte personkrets ikke må anses uskikket til rollen. Uskikkethetsvurderingen bør være den samme som for foretakets advokater.

Slik Tilsynsrådet oppfatter den foreslåtte bestemmelsen vil ikke eierselskapene som sådan være underlagt noen vandels- eller skikkethetsvurdering, kun dets eiere.

Det fremgår av domstolloven § 230 annet ledd at en advokatbevilling trer ut av kraft dersom en advokat blir satt under vergemål eller det åpnes konkurs i vedkommendes bo. Eiere og andre med ledende funksjoner i advokatforetak (uten advokatbevilling) vil ikke være omfattet av denne bestemmelsen. Etter Tilsynsrådets oppfatning bør de typetilfeller som faller inn under suspensjonshjemmelen også lede til at eiere og personer (uten advokatbevilling) med ledende funksjoner i advokatforetaket inntil videre heller ikke kan inneha sine eierposisjoner eller ledende roller der. Lovteknisk kan dette gjøres ved at nevnte typetilfeller omtales direkte i lovforslaget eller i dens forarbeider. Tilsvarende bør gjelde dersom nevnte personer siktes for alvorlige lovbrudd, jf. domstolloven § 230 fjerde ledd.

Departementet foreslår at det er det enkelte advokatforetak som skal sikre at kravene til eiere og personer uten advokatbevilling i ledelsen er oppfylt. Tilsynsrådet er enig i denne tilnærmingen. Å innføre en særskilt godkjenningsordning og meldeplikt overfor Tilsynsrådet vil være resurskrevende både for advokatforetakene og for Tilsynsrådet. Etter Tilsynsrådets oppfatning vil det være tilstrekkelig at advokatselskapene pålegges en plikt til å påse at de krav som stilles til denne gruppen personer er oppfylt til enhver tid som departementet foreslår. Dette fordrer imidlertid at Tilsynsrådet gis nye effektive sanksjonsmuligheter overfor advokatforetaket, da personer uten advokatbevilling ikke er underlagt Tilsynsrådets tilsyn- og sanksjonssystem. Tilsynsrådet/ Advokatbevillingsnemnden kan i dag ikke sanksjonere direkte overfor denne persongruppen. Det bør derfor innføres en bestemmelse som gir Advokatbevillingsnemnden mulighet til å nedlegge forbud mot at et advokatforetak utøver rettshjelpvirksomhet dersom foretaket ikke oppfyller de foreslåtte lovkrav.

Departementet foreslår at eiere som ikke lenger oppfyller vilkårene i bestemmelsens første ledd (vandel/ skikkethet) må avhende eierandelen innen 2 år. Dette er en videreføring av bestemmelsen i domstolloven § 231 siste ledd. Når vilkårene for å eie ikke lenger er til stede bør eierskapet avvikles straks. En videreføring av retten til å sitte med eierskapet i ytterligere to år åpner for en betydelig omgåelse av de eierskapsbegrensningene departementet har foreslått. Dersom regelen om avhendingsplikt videreføres vil man som i dag kunne oppleve at innsatte personer med lange fengselsstraffer blir sittende med kontrollen over advokatforetaket. Dette er svært uheldig. Det vises i den forbindelse også til NOU 2015:3, hvor det foreslås at regelen oppheves.

Den foreslåtte lovteksten anvendt på et fremtidig regelverk hvor det er åpnet for eksterne eiere:

Departementets forslag til lovtekst gjelder fysiske personer, herunder personer med indirekte eierskap (reelle rettighetshavere). Anvendt på dagens regelverk vil departementets forslag til ny lovbestemmelse være håndterbar fordi den fysiske personen som underlegges vandels- og skikkethetskravet kan identifiseres gjennom arbeidsforholdet i advokatforetaket. Dersom det åpnes for direkte og indirekte eierskap av andeler i advokatforetak (uten dagens begrensinger), vil det imidlertid kunne bli svært krevende for det enkelte advokatforetaket å identifisere personkretsen som er underlagt kravet om vandel- og skikkethet. Tilsynsmyndighetens mulighet for å kontrollere etterlevelsen av bestemmelsen vil derfor kunne bli begrenset.

Departementets lovforslag retter seg også mot dem «som faktisk deltar i ledelsen». Tilsynsrådet er enig i at det er den reelle ledelsen og innflytelsen som er avgjørende. Vi har ved bokettersyn og tilsynsbesøk avdekket tilfeller hvor den reelle innflytelse utøves av andre personer enn dem som formelt står som eiere og som heller ikke har formelle verv i foretaket. I slike situasjoner har tilsynsorganet behov for klar hjemmel til å gjøre ytterligere undersøkelser og til å treffe adekvate reaksjoner. Dersom det også åpnes for eksternt eierskap vil dette reise særlige utfordringer hva gjelder mulighet for kontroll og sanksjoner.

Noen generelle synspunkter rundt eierskap av advokatforetak:

Kravet til selvstendighet, uavhengighet og tillit er grunnleggende for advokater. Dette er nedfelt i så vel internasjonale regelverk (jf. UN Basic Principles for Lawyers, CCBE Code of Conduct m.fl.) som i Regler for god advokatskikk. Advokaters uavhengighet er begrunnet ut fra ønsket om å opprettholde en selvstendig advokatstand som ikke står i avhengighetsforhold til noen og som kan gi uavhengig bistand til klienten. Advokatens uavhengighet er en forutsetning for klientens tillit til advokaten og dermed samfunnets tillit til advokatstanden.

Gjennom eierskap vil andre personer enn advokaten kunne påvirke driften, rammene og målsettingen for advokatforetakets virksomhet. Eierskap vil også gi tilgang til foretakets virksomhet og dermed et visst innsyn i foretakets portefølje. Gjennom faktisk innflytelse på advokatforetaket vil eier direkte og indirekte ha mulighet for innflytelse og påvirkning på advokatvirksomheten, herunder kobling til annen næringsvirksomhet. Særlig vil dette kunne gjelde f.eks. hvor advokatforetak eies av andre kommersielle aktører som benytter advokatforetaket til å selge sine egne tjenester og produkter.

Tilsynsrådets erfaring tilsier at klienter og media ofte er opptatt av hvilke faktiske og reelle bindinger en advokat har til andre personer/ foretak. Det er derfor grunn til å anta at en liberalisering av reglene om eierskap i advokatforetak kan svekke allmenhetens tillit til advokatstanden.

Ved å åpne for nye eierformer vil man også utvide muligheten for at uønskede aktører får innpass i advokatforetak. At kriminelle grupperinger gjennom intrikate strukturer skulle få innflytelse over advokatforetak vil naturligvis være svært skadelig for samfunnet.

Det er også en reell fare for at enkelte investorer gjennom oppkjøp kan sikre seg en kontrollerende eller dominerende posisjon innenfor advokatbransjen eller nisjer innenfor denne. Slike strukturer kan være vanskelig å avdekke gjennom indirekte og internasjonalt eierskap, og enda vanskeligere å kontrollere.

Dersom dagens eierskapsreguleringer blir liberalisert, f.eks. ved at det tillates eksterne eiere, vil det være nødvendig at det samtidig innføres nye bestemmelser som best mulig ivaretar kravet om advokaters uavhengighet. Det antas at et slikt regelverk bl.a. vil måtte inneholde bestemmelser om at eksterne eiere er forhindret fra innsyn i advokatforetakets klientportefølje og fra å påvirke advokatens utføring av sitt oppdrag. Herunder bør det utformes regler sikrer dokumentasjon og sporbarhet for reelt og faktisk eierskap i alle ledd, særlig i en situasjon med utenlandske eiere og i konsernstrukturer.