Høringssvar fra NITO

Høringssvar om endringer i politiloven, politiregisterloven mv.

NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon, er landets største organisasjon for ingeniører og teknologer med over 96 000 medlemmer. NITO viser til høringsbrev om endringer i politiloven og politiregisterloven vedrørende PSTs etterretningsoppdrag og behandling av åpent tilgjengelig informasjon.

NITO viser til at forslaget til ny bestemmelse gjør det mulig for PST å «lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål, selv om den enkelte opplysning isolert sett ikke er nødvendig for dette formålet». NITO erkjenner behovet for å trygge samfunnssikkerheten og vern mot terror. Etter NITOs syn har forslaget likevel en rekke bekymringsverdige sider, som gjør at NITO stiller seg kritisk til å innføre endringene i sin nåværende form.

NITO merker seg at åpent tilgjengelig informasjon blir definert som «informasjon som er allment tilgjengelig for offentligheten. Det omfatter for eksempel nettavisartikler, åpne offentlige registre, åpne diskusjoner i sosiale medier, kommentarfelt, blogger mv og inkluderer informasjon som kun er tilgjengelig dersom det kreves et abonnement eller registrering for å få tilgang». NITO merker seg også at informasjon regnes som åpent tilgjengelig selv om den er publisert på ‘det mørke nettet’, med mindre det er etablert spesielle mekanismer for å beskytte innholdet, og at kryptert informasjon kan være åpent tilgjengelig hvis enhver kan laste den ned».

NITO viser til at departementet vedgår at «[f]orslaget åpner for masseinnsamling av åpent tilgjengelig informasjon, uten en vurdering av om den enkelte opplysning er av betydning for PSTs oppgaver. For å kartlegge utviklingen i trusselbildet, nylig oppståtte trusler eller nye trender, som på sikt kan få betydning for trusselbildet, er det nødvendig å kunne gå bredt ut».

Et sentralt spørsmål er hvordan Norge med en slik masseinnsamling kan opprettholde et like sterkt vern som i dag, mot en bevegelse i autoritær retning. NITO mener dette avhenger av hvilke rammer som legges inn i lovforslaget og tilhørende forskrifter, samt hvilke anvendelser PST søker å etablere.

Nedkjøling av ytringsfriheten

NITO er bekymret for at forslaget, slik det foreligger, vil kunne bidra til nedkjøling av ytringsfriheten. Ytringsfrihetskommisjonen, som skal levere sin NoU 15.8 2022, har et mandat som tilsier at den bl.a. skal vurdere om masseovervåking kan ha en slik nedkjølende effekt. I mandatet heter det at «[f]rykten for at kommunikasjon kan bli overvåket og registrert kan imidlertid ha en nedkjølende effekt på folks generelle vilje til å ytre seg fritt.

Dette kan ha en negativ innvirkning på den demokratiske debatten, og vil særlig kunne ramme de som befinner seg i randsonene for hva som er gjengs oppfatning i samfunnet». Personer som PST har i søkelyset kan imidlertid tenkes å styre unna de plattformene der det etter forslaget foreslås at det kan gjøres innsamling av informasjon. NITO mener at det her gjelder å skynde seg langsomt, og at det er hensiktsmessig å avvente ytringsfrihetskommisjonens vurdering av overvåkingens konsekvens for ytringsfriheten.

Brudd på demokratisk prinsipp
Vanlige prinsipper for innsamling av elektroniske spor er at det må være skjellig grunn til mistanke før det samles inn data om mistenkte. Forslaget åpner for å registrere informasjon om enkeltpersoner, lagre denne, for så å kunne drive etterretning mot egne borgere i etterkant. Det kan synes som om det dermed åpnes for overvåkning av borgere, i tilfelle noen gjør noe galt. Forslaget strider dermed mot demokratiets prinsipper for innsamling av elektroniske spor. Det er såpass mange lover at man vil kunne bryte noe på et tidspunkt. Da vil man i prinsippet kunne plukke ut (små eller store) lovbrudd mot den man vil.

NITO mener en del av løsningen kan være å avgrense anvendelsen slik at innsamlede data anonymiseres fra starten av, før lagringen finner sted i PSTs systemer. Det er da viktig at anonymiseringen er reell. Anonymiserte data der man skiller ut data om få personer er ikke reelt anonymiserte fordi det blir lett å identifisere personene – det er få som har de aktuelle karakteristika det er filtrert på. Det betyr igjen at man må unngå også muligheten for å identifisere små grupper.

Fare for formålsutglidning og uønskede samfunnsendringer

Forslagets viktigste mekanisme for å hindre mulig misbruk er at lagret informasjon skal sperres. Det innebærer at opplysningene bare kan «brukes til de konkret angitte formålene, og at opplysningene ellers ikke anses å være registrert hos PST. Opplysningene skal holdes atskilt fra opplysninger som ellers behandles hos PST, og tilgang til opplysningene skal bare gis til personer som har fått særskilt bemyndigelse. Bruk av opplysningene skal kunne spores, for derved å kunne avdekke eventuell urettmessig bruk og sikre at EOS-utvalget kan føre kontroll med behandlingen. NITO ser det som uklart hvordan en teknolog skal skrive en algoritme som følger med på trender uten at det også følges med på individer.

Den teknologiske utviklingen gir nye muligheter for gjenbruk av informasjon til nye formål, såkalt sekundærbruk. Dersom opplysninger stadig brukes til andre formål enn det man oppgir (såkalt formålsutglidning), vil det kunne føre til tap av tillit. NITO frykter at en såpass massiv innsamling av informasjon vil kunne trigge svært mange ønsker om sekundærbruk som ikke er forenelig med det opprinnelige formålet med tiltaket.

Når kostnadene ved å avdekke kriminalitet blir så lave at de fleste lovbrudd kan straffeforfølges hele tiden, kan rettsstaten gradvis forvandles til en politistat. Rettsstatens prinsipp om konkret mistanke som leder til påfølgende etterforskning, byttes ut med politistatens totale og kontinuerlige overvåkning.

Man kan ikke ta for gitt at Norge i all framtid vil ha et demokratisk styresett jf for eksempel okkupasjon av fremmed makt. Da vil aktivitet på et nettforum kunne bli brukt mot en person selv om vedkommende ellers holder sine meninger for seg selv og følger norsk lov. Dette kan undergrave hele virkemåten til rettsstaten.

NITO viser til to konsept som kan bidra til en negativ utvikling:

1) Såkalt sosial skåring som er innført i Kina. Når kredittsjekk slås sammen med automatisert overvåkning i det fysiske rom og poenggivning basert på oppførsel i sosiale medier

2) Lettvekts "Precrime": Når konkret mistanke og etterforskning erstattes av digitale fisketråler, roboter/algoritmer som graver i stordataene og produserer rapporter om all kriminell aktivitet.

Teknologisk risiko

NITO er bekymret for faren for feil, og risiko ved å stole blindt på «output» fra en kunstig intelligens. NITO viser i den anledning til EUs AI regulativ Annex III. Systemet som trengs for å analysere dataene her vil mest sannsynlig ikke er lovlig etter dette EU-regulativet.

En kjerne i dette er risiko for at PST feilaktig flagger og kategoriserer personer som farlige eller presumtivt kriminelle basert på datainnsamling og -analyse, spesielt hvis denne blir gjennomført av en mer eller mindre trent kunstig intelligens. Her viser Facebooks algoritmer for alt fra analyser av innhold i markedsføring til brukergenerert innhold på plattformen at selv ikke de mestrer å lage gode løsninger.

Store offentlige lagre av data om innbyggere kan også raskt bli en «honningkrukke» som hackere kan hente ut opplysninger fra. NITO stiller spørsmål ved hvordan vi kan være sikre på at det "bare" er noe PST benytter seg av. Det er risiko for at bakdøren som etableres lekkes til kriminelle tredjeparter. Det er også risiko for at data misbrukes til andre formål enn originalt tiltenkt.

Med vennlig hilsen

Trond Markussen Steinar Sørlie

President Generalsekretær