Høringssvar fra Digitaliseringsdirektoratet

Høringssvar til Høring om endringer i politiloven og politiregisterloven mv. – PSTs etterretningsoppdrag og behandling av åpent tilgjengelig informasjon.

Vi viser til Høring om endringer i politiloven og politiregisterloven mv. – PSTs etterretningsoppdrag og behandling av åpent tilgjengelig informasjon. Nasjonalt ressurssenter for deling av data (Digdir) har spisskompetanse på sammenhengen mellom juss, teknologi og forretnings- og forvaltningsprosesser. Digdir ønsker å avgi høringssvar til den aktuelle høringen, men vil presisere at vi avgrenser vårt svar til å gjelde forslagets § 21-8 tredje ledd. Digdirs uttalelse er av lovteknisk karakter, og relaterer seg ikke til de materielle forslagene eller de personvernmessige implikasjonene som følger av forslagene i høringsnotatet.

Høsten 2021 lanserte Digdir Veileder for digitaliseringsvennlig regelverk. En av anbefalingene i veilederen er at regelverk som en klar hovedregel bør utformes teknologinøytralt. Dette later også til å være til utgangspunktet til departementet, som skriver at “forslaget her legger ikke føringer på hvordan opplysningene skal behandles for å ivareta etterretningsformålet”. I så måte skulle det ikke være nødvendig å regulere hvilke teknologier eller metoder som kan benyttes, så sant bruken ellers er i tråd med dette og øvrig relevant regelverk. Departementet har likevel, av “pedagogiske hensyn”, foreslått en bestemmelse som lovfester at automatiserte analyseverktøy kan benyttes til etterretningsformål.

Ressurssenteret stiller seg kritisk til denne type regulering av "pedagogiske" hensyn. Senteret har sett flere eksempler der slik regulering, som er ment å være en hjelp for rettsanvenderen som skal tolke den enkelte hjemmel, ender opp med å bli det motsatte ved at reguleringen bidrar til at det sås tvil om bruk av andre metoder er tillatt, all den tid disse ikke er positivt regulert. Når rettsanvenderen tolker bestemmelsene antitetisk, eller legger bestemmelsen til grunn for en analog tolkning av andre bestemmelser, slår dette bein under prinsippet om en teknologinøytral tolkning, og bidrar til at regelverk tolkes mer innskrenkende enn det som var lovgivers intensjon. Presisering av at én spesifikk teknologisk metode er tillatt, vil altså kunne bidra til at det stilles spørsmål ved om bruk av metoder som ikke er nevnt er tillatt. Dette kan i sin tur bidra til at det melder seg behov for ressurskrevende regelverksutvikling eller behov for avklaringer på et overordnet nivå etter hvert som ny teknologi blir tilgjengelig og aktuell å bruke for å oppnå formålet med loven. Slike bestemmelser vil derfor kunne medvirke til at regelverket ikke er tilstrekkelig fleksibelt og fremtidsrobust.

Ressurssenteret ber på bakgrunn av det ovenstående om at departementet vurderer å fjerne bestemmelsen, og heller tydelig kommunisere i lovforarbeidene at lovverket er ment å tolkes teknologinøytralt. På denne måten vil det ikke være tvil om at alle teknologiske metoder vil være lovlige, gitt at det ikke foreligger andre rettslige skranker for den aktuelle bruken.

For det tilfellet at departementet velger å beholde bestemmelsen slik den er foreslått i høringsnotatet, vil Digdir bemerke at det med fordel kan gå klarere fram hvilken type automatisert behandling bestemmelsen tillater. Det går fram at det ikke vil være anledning til å benytte automatiserte analyseverktøy med "det formål å kartlegge enkeltindividers aktivitet på nett". Notatet sier imidlertid ikke noe om bruk av slike metoder for f. eks å kartlegge grupper, eller hvorvidt og i hvilken grad automatiserte metoder kan benyttes i beslutningsprosesser.