Høringssvar: Høring om forslag om endringer i privatskolelova

Dette høringssvaret omtaler kun forslaget om økt innflytelse for lokale folkevalgte.

Departementet foreslår følgende tillegg til privatskolelovens § 2-1:

Departementet skal legge vesentleg vekt på fråsegna til vertskommunen eller vertsfylket.

Forslaget til endring av § 2-1 er unødvendig fordi dagens lov gir disse to instansene rett til å komme med uttalelser.

Forslaget til endring av § 2-1 er uheldig fordi den gir inntrykk av at uttalelser fra vertskommune eller vertsfylket skal gis vesentlig vekt uavhengig av uttalelsens saklige begrunnelse. Uttalelser ved søknad om godkjenning skal gis vekt etter argumentets styrke, ikke etter hvem som er avsender. Dette er gjeldende forvaltningspraksis, og denne praksisen må opprettholdes.

Vi ber derfor om at departementet ikke fremmer endringsforslaget om at uttalelser fra vertskommune eller vertsfylke skal gis vesentlig vekt i vurderingen om godkjenning.

Dersom departementet til tross for vår innvending, fremmer en lovproposisjon slik høringen legger opp til, bør det klart komme fram i proposisjonen at lovens formulering om at uttalelser fra vertskommune eller vertsfylke skal tillegges vesentlig vekt, ikke skal forstås slik at kravet til argumentenes egen vekt svekkes i den skjønnsmessige vurderingen som ligger til grunn for godkjenning etter loven.

Upresis beskrivelse av forholdet mellom offentlig og privat skole

Lovforslag må være forankret i behov underbygd av fakta. Dessverre inneholder høringsbrevet Kunnskapsdepartementet sender ut, upresise generaliseringer om utviklingen av skoletilbudet i Norge generelt og forholdet mellom offentlige og private skoler spesielt.

De faktiske forholdene mellom private og offentlige skoler i Norge bør være godt belagt med empiri som belyser hele sakskomplekset når et eventuelt lovforslag sendes til Stortinget.

Regjeringens sentrale begrunnelse for endringsforslaget formuleres slik:

«Regjeringen viser til at det har vært en omfattende vekst i antall private skoler på 2000-tallet, parallelt med at det har blitt lagt ned mange offentlige skoler.»

Denne setningen mer enn antyder at nedleggelsen av offentlige skoler skjer fordi private skoler fortrenger offentlige tilbud. En slik antydning støttes ikke av fakta og burde derfor ikke fremmes som begrunnelse for lovforslaget fra Regjeringens side.

Vi ber departementet sørge for at den markante nedleggelsen av offentlige skoler i landet beskrives tydelig i proposisjonen og belyser årsakene til disse nedleggelsene.

Vi vil i denne sammenheng trekke fram følgende forhold som relevante:

I perioden 2010 til 2020 har det skjedd en markert sentralisering av grunnskoletilbudet i Norge (https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/faerre-skolar-med-fa-elevar). Antallet grunnskoler har sunket med 252 skoler til 2 276 i perioden, ifølge ovennevnte artikkel fra Statistisk sentralbyrå. Andelen skoler med over 500 elever har økt med 56 prosent fra 123 skoler i 2010 til 192 skoler i 2020. Antall skoler med færre enn 20 elever har sunket markert i samme periode.

En analyse fra Utdanningsdirektoratet publisert i mars 2022 viser at det særlig er skoler med under 100 elever som legges ned (https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/analyser/skolenedleggelser/). Den samme analysen viser at det de siste ti årene er etablert 138 nye private skoler. I samme periode ble 42 private skoler lagt ned. Netto vekst i antall nye private skoler er på 96 i løpet av tiåret.

Men det gir et feilaktig bilde av hvordan det private skoletilbudet påvirker det offentlige, dersom man bare ser på antall skoler. Statistikken viser at private skoler har et relativt lavt elevtall.

Utdanningsdirektoratet skriver i ovenfor nevnte analyse at «57 prosent av alle nye grunnskoler de siste ti årene er private.» Dette prosenttallet må sammenholdes med at økningen i andelen elever i private skoler har gått fra 2,7 % i 2012 til 4,6 % i 2021.

Økningen i antall elever i de private skolene i Norge har vært på 1,9 prosentpoeng i løpet av en periode på 10 år. Siden det offentliges tilskudd til private skoler er basert på antall elever, ikke antall skoler, er det misvisende bruk av statistikk å hevde at «omfattende vekst i antall private skoler på 2000-tallet», er noen trussel mot den offentlige skolen. Til det er veksten i antallet elever i de private skolene for lavt.

Denne kunnskapen tilsier at det er urealistisk at Regjeringen gjennom det omtalte lovforslaget, kan oppnå en styrking av den offentlige skolen ved å «stoppe veksten i private skoler».

Syvendedags Adventistkirken driver 11 grunnskoler eid gjennom lokale menigheter og en videregående skole eid av det sentrale organisasjonsleddet (Den norske union). Skolene har om lag 950 elever. Høringssvaret sendes på vegne av alle skolene og eierenhetene.

Vennlig hilsen

Syvendedags Adventistkirken

Nina Myrdal, avdelingsleder, skole

Tor Tjeransen, avdelingsleder, samfunnskontakt og religionsfrihet