Høringssvar fra Jonas Arnesen

Det finnes ingen solid vitenskaplig dokumentert effekt av halvveise karantener, påtvungen maskebruk, lemfeldig isolasjon, stengninger av skole og næringsliv, eller noe annet av tvangsmidler som ble praktisert under covid-19 pandemien. Det er nå åpenbart at råd, analyser og adopterte retningslinjer fra lokale og internasjonale helsemyndigheter ikke var gode, ikke baserte seg på solid vitenskap, at farene var sterkt overdrevne og at tiltakene stort sett var irrasjonelle.

Sett i lys av alt dette, er det åpenbart at de som fikk makten til å utøve disse tvangsmidlene ikke burde ha noen slik makt - særlig når disse tiltakene går ut over grunnlovsfestede rettigheter:

§ 94. [...] Andre som er berøvet sin frihet, kan få frihetsberøvelsen prøvet for domstolene uten ugrunnet opphold.

§ 101. [...] Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner.

§ 106. Enhver som oppholder seg lovlig i riket, kan fritt bevege seg innenfor rikets grenser og velge sitt bosted der.

Tvangsmidler rundt viktige rettigheter som bevegelsesfrihet, møtevirksomhet, å få frihetsberøvelse prøvet i retten mm. kan virke som letteste vei ut i en opplevd krisesituasjon, men kan fort ha negative ringvirkninger for samfunnet på lang sikt som ikke er lette å kvantifisere. Slike tiltak må ha sin basis i korrekt og grunding analyse og i solide vitenskaplig etterprøvbare, godt uttestede metoder, noe disse forskriftene ikke er og ikke tar høyde for.

Mitt råd er som følgende: sørg heller for å utdanne befolkningen til å ta ansvar for sin egen helse og til å implementere smittevernstiltak i den grad de selv ønsker å gjøre det i sine private liv. Tilby frivillig isolasjon til de i risikogruppene istedenfor å utøve tvang på majoriteten.

Vi som samfunn har ikke hatt noe behov for slik lovgivning før, og det har vi fortsatt ikke.