Høringssvar fra Bjørn Smith-Hald
Med tanke på hva WHO i gang satte ved opptakten til covid19-epedemien og fortløpende gjennom hele epedemien, er jeg særdeles negativ til hvordan denne ble vurdert, kommunisert og håndtert fra WHOs side.
Med tanke på at WHO ikke er å anse som en demokratisk organsisasjon samt WHOs sterke bånd til en legemiddelindustri styrt av aksjonæreres altoverskyggende behov for en umettelig inntjening, er det etter mitt syn skremmende at vi som nasjon skal underkaste oss en slikt helseregime WHO la opptil og fortsatt forsvarer.
WHO var tidligere tenkt som utelukkende som et rådgivende organ. Men at WHO innen nær framtid skal være både retningslivende og overstyrende ift våre egne helsemyndigheter og politiske myndigheter, opplever jeg som en innføring av et helsediktatur, intet mindre.
Eksempel 1: Norges alenegang - med Danmark i ryggen - med å stanse Astra Zeneca covid19-produktenet da ca. 120 000 doser var satt med det resultat at seks unge, norske helsearbeidere døde på grunn av injeksjonen og langt flere skadet, så ville denne alenegangen ikke kunnet finne sted hvis disse foreslåtte retningslinjene allerede hadde vært innført i Norge.
Eksempel 2: Da HIV-epedemien herjet som verst, ikke minst i Vesten, ble det satt inn store faglige og økonomiske ressurser for å utvikle avbøtende medisiner. Disse ble raskt markedsført og solgt til en solid pris - og til en tilsvarende profitt - til kunder og nasjoner som hadde økonomi til å betale det som ble avkrevd. Vi vet i dag at minst 11 millioner afrikanske borgere er i dag døde av HIV/Aids siden borgere - eller nasjonen - ikke kunne betale de skyhøye prisene som ble avkrevd. Jeg understreker at dette tallet er det dobbelte av antallet jøder som Nazi-Tyskland likviderte i sine dødsleire. For meg sier dette alt om hva som er drivkraften hos storparten av legemiddelindustrien; egen profitt versus menneskehetens helse.
Eksempel 3: Fattige nasjoner, fortrinnsvis afrikanske - som ikke hadde økonomi til å betale covid19-vaksinene ble tilbudt å sette egne ambassader, militærleire og offentlige institusjoner som pant.
Ingenting tilsier etter mitt syn at hvis WHOs "covid19-prosjekt" kan anses som annet enn en slags generalprøve på hva som eventuelt venter oss ved en tilsvarende epidemi; at vi som individer eller nasjon skal kunne utsettes for enda et tilsvarende - eller verre - helsediktatur enn det vi erfarte 2020 - 2022.
Jeg etterlyser følgelig en grundig offentlig debatt om hva vår regjering og et flertall av våre politikere er i ferd med å innføre med dette forslaget. I løpet av de siste femti år har vi hatt to nasjonale folkeavstemninger i landet; begge om medlemskap i EU. Resultaet var begge ganger det samme; flertallet av befolkningen gikk mot både regjering og et stortingsflertall samt flertallet av våre medier.
Våre politiker bør ikke undre seg at det å overkjøre egen befolkning medfører en ytterligere politikerforakt: Sett hele forslaget ut til en offentlig debatt som munner ut i en bindende folkeavstemning.
Mitt svar: Nei til endring av smittevernloven.
Bjørn Smith-Hald, Oslo