Høringssvar fra Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter

Dato: 13.12.2021

Høring – endringer i straffeloven og skadeerstatningsloven (skjult personforfølgelse mv.)

Det vises til departementets høringsbrev av 13. september 2021 med svarfrist 13. desember 2021. Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter avgir med dette sin høringsuttalelse i anledning forslaget.

Vi har følgende merknader til lovforslaget:

Punkt 6 Forslag om kriminalisering av skjult personforfølgelse

Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter tiltrer departementets vurderinger av at det er behov for en lovendring for å sikre et strafferettslig vern mot skjult personforfølgelse, og stiller oss i all hovedsak positive til de foreslåtte endringene. Som departementet påpeker er det vanskelig å begrunne at det strafferettslige vernet her skal være avhengig av at gjerningspersonen regner med at fornærmede skal oppfatte krenkelsen, ut fra en målsetting om at straffeloven skal gjøre det mulig å forebygge, etterforske og rettsforfølge personforfølgelse på en effektiv måte.

Punkt 6.2 Valg av lovteknisk løsning

Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter støtter forslaget om å skille ut personforfølgelse fra straffelovens § 266 om hensynsløs atferd i en egen straffebestemmelse i § 266 a. Forslaget om å skille ut grov overtredelse i egen § 266 b er i samsvar med den oppbyggingen som ellers er valgt i ny straffelov. Vi tiltrer departementets vurdering av at det for annen hensynsløs atferd fremdeles bør være et vilkår at gjerningspersonen regner med at fornærmede skal oppfatte krenkelsen, og den foreslåtte løsningen vil dermed gi et mer oversiktlig regelverk.

Punkt 6.3 Utformingen av gjerningsbeskrivelsen i et nytt alminnelig straffebud om personforfølgelse

De ulike forøvelsesmåtene

Departementet har i punk 6.3.2 foreslått en videreføring av nåværende straffelov § 266 a for hvilke ulike forøvelsesmåter straffebestemmelsen rammer. Som påpekt av departementet er innholdet i de ulike forøvelsesmåtene i liten grad utdypet i forarbeidene.

Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter legger til grunn at en iakttagelse av en fornærmet ved søk i åpne kilder på internett og via sosiale medier vil falle utenfor. Dersom også søk på internett o.l. rammes, vil forslaget innebære en kriminalisering av noe som ellers kan bli vurdert som straffrie forberedende handlinger, og vil etter vårt syn rekke for vidt og kunne få utilsiktede virkninger. Ordlyden i bestemmelsen åpner derimot for begge løsninger, og dette bør derfor komme til uttrykk i forarbeidene.

Vilkår om gjentatte handlinger

Departementet har i punk 6.3.3 bedt om tilbakemelding på om det fortsatt bør være et vilkår at gjerningspersonen har begått gjentatte handlinger mot samme fornærmede. Gjentatte ganger innebærer at det må ha blitt begått minst to overtredelser mot samme person.

Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter er enig i departementets vurderinger av at det bør stilles krav om at det begås gjentatte overtredelser overfor samme fornærmede for at handlingene skal være straffbare som personforfølgelse. Vi ønsker likevel å påpeke at avgrensningen vil medføre at enkelte tilfeller hvor det kan være et behov for strafferettslig vern vil falle utenfor. Som eksempel vises det til at enkelte av de handlingene som var påtalt i HR-2019-563-A, hvor en gjerningsperson oppsøker studentbyer og kikker inn gjennom vinduer til flere ulike kvinner, fremdeles vil være straffri dersom de fornærmede ikke oppfatter krenkelsen og det heller ikke fotograferes eller filmes.

En mulig løsning for å fange opp de mer alvorlige tilfellene av gjentatt skjult kikking med ulike fornærmede vil kunne være å knytte vilkåret "gjentatte" til om gjerningspersonen har begått gjentatte overtredelser, og ikke til om handlingene begås mot den samme fornærmede. Det typiske trekket ved personforfølgelse er likevel at en eller flere typer handlinger som i seg selv kan være mindre alvorlige, gjentas systematisk og over noe tid, og dermed innebærer en alvorlig krenkelse av den som rammes. Handlinger som begås mot ulike fornærmede, vurderes således å være av en annen art enn dem en straffebestemmelse om personforfølgelse tar sikte på å ramme. Det bemerkes i tillegg at omfanget av tilfeller hvor det er bevis for en slik omfattende gjentatt kikking med ulike fornærmede som bør kunne straffes, antas å være svært begrenset. For spørsmålet om også enkeltstående tilfeller bør kriminaliseres vises det for øvrig til drøftelsen under i punkt 7.2.

Egnet til å fremkalle frykt eller engstelse

Departementet ber om tilbakemelding på valg av avgrensningskriterium i punkt 6.3.3. Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter støtter en videreføring av det nåværende kriteriet "som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse". Selv om vilkåret i den nåværende bestemmelsen i 266 a er tolket til å innebære at fornærmede også må ha blitt kjent med handlingene, tiltrer vi departementets vurderinger av at ordlyden ikke i seg selv medfører denne begrensningen. Sett hen til at bestemmelsen til nå er vurdert å skulle tolkes slik, jf. avgjørelsen i HR-2019-563-A, er det vårt syn at denne endringen bør komme direkte til uttrykk i lovteksten slik departementet foreslår i siste punktum.

Vi mener at det kan være behov for en ytterligere avgrensning og foreslår at det i tillegg til denne avgrensningen tas inn en rettsstridsreservasjon i lovteksten. Det vises herunder til at en personforfølgelse i noen tilfeller vil kunne ha et legitimt formål, for eksempel der det gjøres i journalistisk øyemed eller ved en privat engasjert etterforsker. Disse tilfellene vil trolig også i stor grad avgrenses av at handlingen må være egnet til å fremkalle frykt eller engstelse. En rettstridsreservasjon vil imidlertid gjøre det klart at handlinger med et legitimt formål faller utenfor, uavhengig av om den som forfølges opplever engstelse knyttet til det. Det foreslås således at bestemmelsen i straffeloven § 266 a gis følgende ordlyd:

Den som uberettiget og gjentatte ganger, truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. Straff etter første punktum krever ikke at fornærmede oppfattet forfølgelsen på handlingstidspunktet.

Påtalekompetanse

Strafferammen i § 266 a er forslått til to år. Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter tiltrer forslaget om strafferamme, men mener at det ikke er behov for at påtalekompetansen skal ligge til statsadvokatene for alminnelige overtredelser. Det er herunder sett hen til at straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b legger påtalekompetansen til politiet for overtredelser av § 266. Det vurderes derfor som hensiktsmessig at påtalekompetansen også legges hos politiet ved overtredelser av § 266 a. Det foreslås at straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b endres ved at § 266 a tilføyes i ordlyden.

Punkt 7 Forslag til eget straffebud om hemmelig fotografering

Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter støtter i all hovedsak forslaget om et eget straffebud om hemmelig fotografering. Selv om straffelovens bestemmelser i kapittel 26 og i § 267 a gir et godt vern mot spredning av bilder med intimt og krenkende innhold, har HR-2019-563-A illustrert at det er behov for et vern også for enkelte tilfeller hvor bildene ikke er seksuelt krenkende og hvor de heller ikke er delt videre.

Punkt 7.2 Bør også skjult "kikking" være straffbart?

Departementet har i punkt 7.2 bedt om tilbakemelding på om det vurderes å være behov for å gjøre enkeltstående tilfeller av skjult kikking straffbart. Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter er enig i departementets vurderinger av at det vil føre for langt å kriminalisere skjult kikking i sin alminnelighet.

Som påpekt under punkt 6.3 over, ser vi at lovforslaget innebærer at forhold hvor det kan være et behov for strafferettslig vern vil falle utenfor. Det er likevel vanskelig å se hvordan en bestemmelse skal utformes for å trekke grensene på et hensiktsmessig sted. En kriminalisering av enkeltstående tilfeller vil kunne gripe for langt inn i den enkeltes handlefrihet og vil trolig være vanskelig å praktisere bevismessig. Vi støtter derfor at det strafferettslige vernet forbeholdes tilfeller hvor det begås gjentatte krenkelser mot samme fornærmede, eller hvor det fotograferes eller filmes.

Punkt 7.4 Utforming av gjerningsbeskrivelsen

Departementet har drøftet hvilke straffbarhetsbetingelser som bør gjelde utover at fotograferingen eller filmingen foregår skjult, i punkt 7.4.2. Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter støtter at fotograferingen må være ulovlig eller uberettiget, og at dette vilkåret bør komme klart til uttrykk i lovteksten.

Det er likevel vår oppfatning at bestemmelsen også med en slik rettstridsreservasjon kan rekke for langt for de tilfellene hvor filming og fotografering foregår i private hjem. Det vises til at departementet legger til grunn at det i utgangspunktet vil være uten betydning hvor fotografen befinner seg. For fotografering og filming på toaletter og garderober er vi enig i at dette ikke bør ha betydning. For fotografering som skjer i private hjem mener vi derimot at dette bør kunne tillegges avgjørende betydning dersom fotograferingen skjer i sosiale sammenkomster som man selv er en del av.

Som departementet påpeker vil det som regel være naturlig å bedømme forholdet straffritt når gjerningspersonen har en personlig forbindelse til den som fotograferes. I slike tilfeller vil bl.a. gjerningspersonens forsett medføre at forholdet faller utenfor, eller forholdet vil kunne fanges opp av unntaket for fotografering som er forsvarlig. Dette bør etter vårt syn komme enda klarer til uttrykk ved at straffansvar utelukkes for de tilfellene fotograferingen skjer i sosiale sammenkomster som man selv er en del av. Dette vil skape størst mulig forutberegnelighet og sørge for at det strafferettslige vernet for fotografering og filming i private hjem forbeholdes tilfeller der gjerningspersonen er en utenforstående som i skjul fotograferer eller filmer personer som ikke er kjent med at de i det hele tatt observeres av gjerningspersonen. For andre tilfeller av skjult fotografering som foretas under sosiale sammenkomster i private hjem vurderes straffelovens § 267 å gi et tilstrekkelig vern. Det vises til at det i slike sammenkomster er kjent for personen som fotograferes at den ikke er skjermet for omgivelsene sine og at man i større grad har kontroll med hvem man omgås med. De samme hensyn gjør seg således ikke gjeldende for skjult fotografering og filming i slike sammenhenger.

Det foreslås derfor at det klart fremgår av lovteksten eller forarbeidene at fotografering og filming innendørs i en bolig, som foretas i en sosial sammenkomst som man selv er deltaker i, ikke rammes av bestemmelsen.

Departementet har i samme punkt stilt spørsmål ved om opptak av videosamtaler man selv er med i bør rammes. Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter mener at skjult filming av samtaler man selv deltar i bør falle utenfor bestemmelsen. Det vises til at det ikke er straffbart å gjøre opptak av en telefonsamtale man selv deltar i etter straffelovens § 205. Bestemmelsen er en videreføring av straffeloven av 1902 § 145 a, og bygger således på en etablert praksis.

Selv om det vil kunne være mer graverende å gjøre skjult videopptak av en samtale man selv deltar i, er det ikke de samme hensyn som gjør seg gjeldende her som ved skjult filming. Ved videosamtaler vil deltakerne være klar over at de blir sett og hørt av de andre deltakerne, og vil også kunne ta nødvendige forhåndsregler. For skjulte opptak av videosamtaler med seksuelt innhold vurderes straffelovens kapittel 26, sammenholdt med § 267 a å gi tilstrekkelig vern.

Med vennlig hilsen

Eirik Stolt-Nielsen

førstestatsadvokat

Kristine Knutsen-Berge

kst. statsadvokat